Redigerer Tilbakekoblingsmekanisme (klima) (avsnitt)

== Fremtidig respons og endring av tilbakekoblingsmekanismene ==
{{Utdypende artikkel | Vippepunkt (klima)}}

=== Ny likevekt og et nytt klima ===
[[Fil:Global temperature relative to peak Holocene temperature, based on ocean cores (NASA).png|mini|Globale middeltemperaturer de siste 5,3 millioner år øverst og de siste 800&nbsp;000 år nederst. Sivilisasjoner utviklet seg de siste {{nowrap|10 000 år}} i perioden kalt [[Holocen]], en periode med meget stabile temperaturer og klima. {{Byline|James E. Hansen og Makiko Sato|type = Diagram av}}]]

Etter en endring av klimapådrivet, og etter at tilbakekoblingsmekanismene har virket vil klimasystemet komme til en ny likevekt. Det vil si at en ny og høyere global gjennomsnittstemperatur til slutt oppstår, etter at overveiende positive tilbakekoblinger har fått virke etter en økning av strålingspådrivet.<ref name=Stor>{{ Kilde bok | forfatter = Stordal, Frode | utgivelsesår = 1993 | tittel = Luftforurensninger: sur nedbør, ozon, drivhuseffekt | isbn = 8200408035 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100044 | side = 96-99 }}</ref> På grunn av den store tregheten i klimasystemet vil den globale oppvarmingen fortsette etter år 2100 for nesten alle scenarier som klimapanelet har undersøkt. Selv om klimagassutslipp stoppes vil de høye overflatetemperaturene på jorden fortsatt være tilstede i flere hundre år. Bare en sterk reduksjon av atmosfærens klimagasser kan endre på dette.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pachaurl, Rajendra K et al | utgivelsesår = 2015 | tittel = Climate Change 2014 – Synthesis Report – Summary for Policymakers | isbn = 978-92-9169-143-2 | utgivelsessted = Geneve | forlag = IPCC. | url = https://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/ | side = 16 }}</ref>

I klimapanelets femte hovedrapport er klimatilbakekoblingsparameteren totalt oppgitt til en middelverdi på α = 1,23 W/(m<sup>2</sup>K). Dette tilsvarer responsen på et effektivt strålingspådriv etter en dobling av CO<sub>2</sub>-nivået på 3,7 W/m<sup>2</sup>. Videre vil likevektsklimafølsomheten for dette være 3&nbsp;°C. Det vil si at en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 3&nbsp;°C forventes etter en dobling av atmosfærens CO<sub>2</sub>-nivå. Den femte hovedrapporten sier videre at klimatilbakekoblingsparameteren er «sannsynlig» (likely) med sannsynlighet 66–100 % å være i intervallet 0,82–2,47 W/(m<sup>2</sup>K), noe som korresponderer med et intervall for strålingspådrivet på 2,96–4,44 W/m<sup>2</sup> og en klimafølsomhet ved likevekt på 1,5–4,5&nbsp;°C. Disse tallene bygger på analyser av endringer av jordens energibudsjett fra 1970 opp til rapporten ble utgitt i 2013.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report, Technical Summary'' side 67–68.]]</ref>

For å få et perspektiv på denne temperaturendringen, kan en sammenligning med historiske data over lange tidsserier være interessant. Grafen over viser global gjennomsnittstemperatur fra full istid til etablert mellomistid, hvor temperaturen har variert innenfor intervallet 5–6&nbsp;°C. Et annet forhold er at tidligere temperaturendringer mellom istidene har vært betydelig tregere enn dagens endring.<ref>{{Kilde www|url=http://forskning.no/meninger/kronikk/2009/06/klima-i-de-lange-linjers-perspektiv |tittel=Klima i de lange linjers perspektiv |besøksdato=17. august 2017 |forfattere=Tor Eldevik og Øyvind Lie|dato=18. juni 2009 |utgiver =forskning.no }}</ref>

=== Løpske og irreversible klimaendringer ===
Løpske klimaendringer er en hypotese for at klimaet kan passere et [[Vippepunkt (klima)|vippepunkt]] etter at akkumulerte klimaendringer og forsterkende positive tilbakekoblinger har fått virke. Uttrykket har vært brukt innenfor astronomien for å beskrive en kraftig drivhuseffekt der klimaet utvikler seg katastrofalt fra den opprinnelige tilstanden og forblir permanent. Dette kan ha skjedd på [[Venus]], der teorien er at planeten hadde hav og sjøer, men at alt vann forsvant som hydrogen ut i verdensrommet.<ref>{{cite journal | pages = 1037–1039 | issue = 5250 | volume = 226 | date = Juni 1970 | doi = 10.1038/2261037a0 | pmid = 16057644 | issn = 0028-0836 | journal = Nature | first2 = C. | first1 = I. | title = The Runaway Greenhouse and the Accumulation of CO<sub>2</sub> in the Venus Atmosphere | url = https://www.nature.com/articles/2261037a0 | last1 = Rasool | format =  | last2 = De Bergh | bibcode = 1970Natur.226.1037R | besøksdato = 19. september 2019 | arkivurl = | arkivdato = 13. juni 1970 }}</ref><ref>{{cite journal| first1 = J. F. | title = Runaway and moist greenhouse atmospheres and the evolution of Earth and Venus | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0019103588901169?via%3Dihub | format =  | accessdate =| last1 = Kasting | journal = [[Icarus (journal)|Icarus]] | volume = 74 | issue = 3| pages = 472–494 | year = 1988| pmid = 11538226 | doi = 10.1016/0019-1035(88)90116-9| bibcode=1988Icar...74..472K}}</ref>

Den vitenskapelige konsensus ifølge klimapanelets fjerde hovedrapport er at «Antropogen oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av klima og omfanget av klimaendringene.»<ref>{{Cite book|chapter=Summary for Policymakers|title=Climate Change 2007: Synthesis Report|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/syr/ar4_syr_spm.pdf|format=PDF|date= 17. november 2007 |publisher=[[Intergovernmental Panel on Climate Change|IPCC]] }}</ref> Dette er imidlertid prosesser som er svakere enn «løpske endringer». I forberedelsene med arbeidet frem til den femte hovedrapporten kom klimapanelet med denne uttalelsen: «løpske klimaendrigner – analoge til Venus – synes å ha så å si ingen sannsynlighet for å kunne skje på grunn av menneskelige aktiviteter».<ref>{{Kilde www |url=https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/03/doc4-10.pdf |tittel=IPCC-XXXI/Doc. 4, p.1 SCOPING OF THE IPCC 5TH ASSESSMENT REPORT Background, Cross cutting issues and AR5 Synthesis Report |besøksdato= 10. september 2019 | dato= oktober 2009 }}</ref>

Klimaendringer regnes som irreversible dersom tidsskalaen for gjenoppretting fra denne tilstanden, på grunn av naturlige prosesser, er betydelig lenger enn tiden det tar for systemet å nå den forstyrrede tilstanden. Slike hendelser kan oppstå fordi tidsskalaer for forstyrrelser og gjenopprettingsprosesser er forskjellige, eller fordi klimaendringer kan vedvare på grunn av den lange oppholdstiden for CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Mens endringer i arktisk sjøis, langvarig tørke og monsumsirkulasjon vurderes til å være reversibel i løpet av noen år eller årtier, kan tropisk eller boreal skog som dør bare gjenoppstå i løpet av flere århundrer. Endringer relatert til karbonutslipp fra metanklatrat eller permafrost, iskollaps på Grønland eller Antarktis kan være irreversible over flere årtusener etter forstyrrelsen.<ref name=Stocker70/>

=== Scenarier for klimaendringer med lav sannsynlighet og store konsekvenser ===
Klimapanelets femte hovedrapport beskriver brå klimaendringer som storskala endringer av klimasystemet i løpet av noen tiår, som fortsetter minst i noen tiår til, og gir store forstyrrelser i naturlige eller menneskelige systemer. Eksempler på dette er havsirkulasjonen i nordlige Atlanterhavet, utslipp av CH<sub>4</sub> fra metanklatrat, at tropisk og boreale skoger dør ut, at sommerisen i Arktis forsvinner eller langtidstørke. Hovedrapporten beskriver at det riktignok finnes informasjon om konsekvenser av slike hendelser, men at det er liten sikkerhet og heller ikke konsensus når det gjelder sannsynligheten for disse.<ref name=Stocker70>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report, Technical Summary'' side 70.]]</ref>

[[Fil:James Hansen Oslo 2010.jpg|mini|Tidligere direktør for NASA [[Goddard Institute for Space Studies]] i New York, [[James Hansen]], holder foredrag på Klimaforum i Oslo dagen etter at han mottok [[Sofieprisen]].<ref>{{Kilde www | forfatter= Arild Færaas  | url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Ej8o/Klimaforsker-James-Hansen-med-kraftig-angrep-pa-statsminister-Solberg | tittel= Tidligere NASA-sjef James Hansen har sendt et personlig brev til vår statsminister hvor han ber om stopp i oljeboringen utenfor Nord-Norge.  | besøksdato= 20. august 2017 | utgiver= [[Aftenposten]] | arkiv_url= | dato = 14. oktober 2015   }}</ref>]]

[[Konsekvenser av global oppvarming|En konsekvens av store klimaendringer]] er så høye temperaturer i tropene at det vil være vanskelig å oppholde seg utendørs. Selv uten store klimaendringer som nevnt over forventes redusert matproduktivitet, spesielt i landbruket og fiskeriene. Andre konsekvenser er tørke og redusert tilgang på ferskvann. I alle subtropiske områder forventes redusert tilgang på vann. Dette kan bli et problem for matsikkerhet på grunn av økende behov ved befolkningsvekst. På høyere breddegrader kan temperaturøkninger gi større landbruksproduktivitet, men forventet økning av ekstremværhendelser kan motvirke effekten.<ref>{{Kilde www | forfatter= David Wallace-Wells | url=http://nymag.com/daily/intelligencer/2017/07/scientist-michael-mann-on-climate-scenarios.html | tittel= Scientist Michael Mann on ‘Low-Probability But Catastrophic’ Climate Scenarios | besøksdato= 25. juli 2017 | utgiver= Daily Intelligencer – New York Media | arkiv_url= | dato = 11. juli 2017 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pachaurl, Rajendra K. et al | utgivelsesår = 2015 | tittel = Climate Change 2014 – Synthesis Report – Summary for Policymakers | isbn = 978-92-9169-143-2 | utgivelsessted = Geneve | forlag = IPCC | url = https://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/ | side = 13–16 }}</ref> Med stigende temperaturer står en også foran en økende risiko for abrupte og irreversible klimaendringer. Imidlertid er risikoen for å krysse slike terskler i klimasystemet usikre, det samme gjelder for menneskeskapte systemer som er avhengig av naturlige systemer, men  risikoen stiger med økende temperatur.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pachaurl, Rajendra K. et al | utgivelsesår = 2015 | tittel = Climate Change 2014 – Synthesis Report – Summary for Policymakers | isbn = 978-92-9169-143-2 | utgivelsessted = Geneve | forlag = IPCC. | url = https://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/ | side = 65 }}</ref>

James Hansen, særlig kjent for å ha introdusert begrepet tipping point og forsket på tilbakekoblingsmekanismer, har advart mot farlige klimaendringer.<ref name="trace">{{cite journal |last=Hansen |first=James |display-authors=etal |date=2007 |url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsta.2007.2052|title=Climate change and trace gases |journal=Phil. Trans. Roy. Soc. A |volume=365 |pages=1925–1954 |format=PDF |doi=10.1098/rsta.2007.2052 |pmid=17513270 |issue=1856 |bibcode=2007RSPTA.365.1925H |besøksdato=19. september 2019 }}</ref> Han og kolleger ved NASA er også kjent for å ha introdusert 350 ppm CO<sub>2</sub> i atmosfæren som en øvre sikker grense for å unngå skadelige klimaendringer.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://350.org/science/ | tittel= Climate Science Basics | besøksdato= 17. mars 2019 | utgiver= 350.org | arkiv_url=  | dato=  }}</ref> I 2013 skrev han og andre klimaforskere artikkelen «Vurdering av "farlig klimaendring": Nødvendig reduksjon av karbonutslipp for å beskytte unge mennesker, fremtidige generasjoner og natur» (engelsk: Assessing “Dangerous Climate Change”: Required Reduction of Carbon Emissions to Protect Young People, Future Generations and Nature) der det advares mot fremtidige konsekvenser av klimaendringer. Blant annet sies det at et mål om å stabilisere fremtidig temperatur på 2&nbsp;°C over førindustrielt nivå vil «[...] forventes å forårsake store klimaendringer med katastrofale konsekvenser». Dette fordi tilbakekoblingsmekanismer da vil skape større klimaendringer på sikt ved så høyt nivå av CO<sub>2</sub> i atmosfæren.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Hansen J, Kharecha P, Sato M, Masson-Delmotte V, Ackerman F, Beerling DJ, et al. | tittel = Assessing “Dangerous Climate Change”: Required Reduction of Carbon Emissions to Protect Young People, Future Generations and Nature.  | publikasjon = PLOS | år = desember 2013  | bind =   | hefte =  | sider =  | doi = 10.1371/journal.pone.0081648  | url =http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0081648}}</ref>