Redigerer
Tamhund
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Moderne hundeavl == [[Fil:EnglishCockerSpaniel wb.jpg|thumb|[[Cocker spaniel]] er et eksempel på en rase som med årene har fått problemer med såvel ører som øyne.{{Byline|Ellen Levy Finch}}]] {{Utdypende artikkel|Moderne hundeavl}} Moderne [[avl]] med hunder begynte i [[England]] på 1800-tallet og var et produkt av det overskuddssamfunnet som da oppsto. Folk fikk rett og slett mer fritid, tid til annet enn å arbeide for føden. En rekke nye hunderaser ble skapt på denne tiden, og fenomenet spredde seg raskt til andre land. De nye rasene som oppsto bar i stor grad preg av å være avlet for fritidssysler og eget behag. Før den tid var hunder stort sett å betrakte som arbeidshunder. Noen unntak var det nok, f.eks. blant adel og rikfolk, som kunne ta seg råd til å holde hunder for fornøyelsens skyld og dessuten hadde nok fritid. === Kennelklubber og rasestandarder === Eksplosjonen av nye hunderaser på 1800-tallet førte til opprettelsen av en rekke raseklubber og nasjonale kennelkubber mot slutten av dette århundret. Først ute var man i England, der [[The Kennel Club]] ble etablert i [[1873]]. [[Norsk Kennel Klub]] ble dannet i [[1898]] og er [[stambokregister|nasjonalt stambokregister]] for Norge. Hensikten med raseklubbene og de nasjonale [[kennelklubb]]ene var å sikre [[rasestandard]]ene som oppsto i kjølvannet av de mange nye hunderasene. Holdningsendringene som fant sted på 1800-tallet fikk derfor stor betydning for en rekke hundetyper. Rasestandarder var i seg selv ikke et nytt fenomen. Fra [[gresk historie]] kjenner man til mer enn 2 000 år gamle typebeskrivelser, som nøye anga de egenskapene som de gamle hellenerne la til grunn for sine avlsprinsipper. Fra [[Sahel]]området i [[Sahara|Syd-Sahara]] har vi også blitt kjent med at [[nomade|nomadiske]] [[tuareg]]er har hatt en slags «rasestandard» for sine [[azawakh]]er, om enn ikke nedskrevet. Der har kunnskapen gått i arv fra far til sønn, omtrent på linje med kunnskap om jakt eller spiselige urter. Denne tradisjonen har overlevd like inn i vår tid, men om vestens interesse for tuaregenes [[landrase]]n vil kunne bevare denne hunden er vel tvilsomt. Hellenere og tuareger var nok mest opptatt av de praktiske arveegenskapene, selv om man fra tuaregenes tradisjon også kjenner til at de skjønneste hundene gjerne ble kalt «''oscas''». Lignende avlstradisjoner er også kjent fra [[Asia]], blant annet fra [[Korea]] og [[Japan]]. === Nakenhunder === {{Utdypende artikkel|Nakenhunder}} [[Fil:PHDStandardStanding - Perro Sin Pelo del Perú.jpg|thumb|right|[[Peruviansk nakenhund]] har dominante arveanlegg som utløser hårløsheten{{Byline|Sonja Kolijn}}]] '''Nakenhunder''' er for mange en raritet. Det er [[hund]]er som ikke har pels, eller eventuelt svært lite behåring på kroppen. Årsaken til dette finner man enten i et [[dominere|dominant]] eller et [[recessiv]]t [[gen]] ([[arveanlegg]]) som forårsaker hårmangel. Det er imidlertid ikke slik at alle såkalte nakenhunder kun føder hårløse eller delvis hårløse avkom, for i et valpekull fødes det som regel også normalt behårede valper. Nakenhundraser er altså ikke alltid hårløse. Når disse rasene oppsto vet man ikke, men det må være svært lenge siden. I Kina er det funnet arkeologiske bevis for nakenhunder som dateres ca. 10 000 år tilbake i tid<ref name="Grandjean (2004)"/>, men dette beviset kan selvfølgelig ikke tas til inntekt for noen av dagens nakenhundraser. Hvor mange ulike nakenhundraser som finnes vet man ikke sikkert, men det er mange flere enn de tre hunderasene som FCI anerkjenner. [[Amerikansk nakenterrier]] er den eneste rasen man kjenner opphavet til, og den ble skapt mot slutten av 1900-tallet. Det er også den eneste nakenhundrasen som har recessive arveanlegg for hårløshet. De andre nakenhundrasene har alle dominante arveanlegg som utløser hårløsheten. Noen er imidlertid enten utdødd eller i ferd med å dø ut, av årsaker som ikke er kjent. === Ekstremavl === Ekstremavl er [[avl]] på ekstreme egenskaper, i den hensikt å forsterke bestemte [[fysiologi]]ske eller [[psykologi]]ske uttrykk (effekter) hos bestemte [[individ]]er eller grupper ([[rase]]r, [[Genetisk variasjon|varianter]] m.m.) av individer. Ekstremavl kan derfor sies å være et resultat av [[menneske]]lige ønsker uten andre praktiske formål enn det visuelle.<ref>[http://www.nrk.no/viten/_-vi-avler-pa-det-ekstreme-1.11935013 Erlend Lånke Solbu. 2014-09-17. ''– Vi avler på det ekstreme''. Viten. NRK]. Besøkt 2015-01-22</ref> Eksempler på fysiologisk ekstremavl er for eksempel avl på individer med spesielt stor pelsprakt, korte ben, lang rygg, store [[øre]]r, kort [[snute]]parti m.v. Eksempler på psykologisk ekstremavl er avl på individer med høy [[aggresjon]], manglende bitehemninger eller liten toleranse for andre dyr m.v. Ekstremavl foregår innen all avl, men kommer spesielt til uttrykk der eksteriøret har stor betydning. Hunderaser som dagens vestlige [[afghansk mynde]], [[blodhund]], [[shar pei]], [[engelsk bulldog]], [[fransk bulldog]], [[boxer]], [[mops]] og [[puddel]] m.fl. er produkter av den holdningsendringen som fant sted på slutten av 1800-tallet. Folk ønsket stadig mer ekstreme hunder (designerhunder). For å oppnå dette ble det avlet på bestemte eksteriørmessige og anatomiske egenskaper. Allikevel kan man ikke kalle det ekstremavl. Det blir det først når de arvemessige egenskapene fører til manglende funksjonalitet hos individene. Ekstremavl har ført til at enkelte hunderaser eller individer ikke lenger kan føde sitt eget avkom uten gjennom [[keisersnitt]]. Noen har også store problemer med å puste og spise normalt. Andre tåler dårlig varme og kulde, og kan nesten ikke bevege seg uten å få åndenød og hjertestans. Andre igjen plages med ekstrem og upraktisk hårvekst, ører som subber bakken og tiltrekker seg smuss og skitt. Noen har fått rygger som er så lange at de lett får prolaps, bein som er så korte at de intime kroppsdelene er svært utsatt for skader, hudfolder som samler skitt og smuss og danner grobunn for kronisk [[eksem]], øyne som nesten faller ut av øyenhulen eller nedre øyelokk som blottlegger deler av øyeeplet og forårsaker kroniske betennelser. Noen har også kjever som er så korte at det ikke lenger er plass til alle de 42 tennene hunder skal ha.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon