Redigerer Surfebrett (avsnitt)

== Deler og terminologi ==
[[Fil:Surfboard.svg|thumb|right|Diagram av de ulike delene på et surfebrett: Nese, dekk, rails, stringer, bunn, nese rocker, hale rocker, og fotlenke.]]
=== Undersiden ===
[[Fil:Surfboardbottoms.jpg|thumb|Diagram over forskjellige skrogprofiler brukt på undersiden av surfebrett.]]

Delen av skroget som hviler på vannet er vanligvis konkav, men noen ganger konveks. Konkave undersider kan virke stabiliserende ved å styre vann mot finnene. Skroget kan også ha langsgående kanaler eller andre utforminger som gir planende egenskaper slik at vannstrømmen under brettet maksimeres. På de fleste moderne kortbrett begynner konkaven omtrent 30&nbsp;cm fra nesen og fortsetter midt på brettets hale. Konkaver kan endre karakteristikken til et brett, og er noe brettdesignere eksperimenterer med. Noen eldre surfebrett har i stedet konveks bunn. Dette fører til at brettet flyter bedre og ligger lavere i vannet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.surfscience.com/topics/surfboard-anatomy/bottom-contour/displacement-hulls|tittel=Displacement Hulls|besøksdato=2010-02-13|etternavn=John Dang|forlag=''surfscience.com''|arkiv-dato=2010-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100618151435/http://www.surfscience.com/topics/surfboard-anatomy/bottom-contour/displacement-hulls|url-status=død}}</ref>

=== Dekket ===
Dekket er flaten surferen står på.For å øke stivheten kan dekket formes med konkaver (som på rullebrett) eller med railkanaler. Surfevoks legges ofte på der hvor man skal stå på dekket. Surfevoks kommer i forskjellige hardheter avhengig av vanntemperaturen man skal surfe i.

=== Finner ===
[[Fil:Surfer photo by Jon Sullivan.jpg|thumb|right|En mann som surfer stående mens en bølge passerer under.]]

Finnene er feste på baksiden av brettet, og fungerer som stabiliserende ror ved å hindre at brettet sklir sideveis. Forskjellige antall og typer finner kan endre brettets oppførsel. Mange moderne brett har avtagbare finner med et standardisert system hvor finner enkelt kan tas av og på ved hjelp av [[Pinolskrue|settskruer]]. Tre finner er vanligst, men det er også mange brett med en, to, fire eller fem finner.

Mer spesielle typer inkluderer tunnelfinner, kulefinner, vingefinner, finner med winglets, asymmetriske finner med kamre, finner med selvjusterende kammer, spitfire-finner og hvalkul-finner.

=== Fotbånd ===
[[Fil:Surf_board_leash.jpg|thumb|upright|Bånd festes et surfebrett til surferen.]]
Bentauet henger fast i brettet, og skal forhindrer at brettet kommer på avveie, hvilket kan være farlig for svømmere eller andre surfere. Tauet er vanligvis laget av uretan, mens fotlenken vanligvis festes med borrelås. Bentauet hjelper også surferen ved at brettet ikke dras langt bort.

Før bentau ble innfort i 1971 måtte surfere ofte svømme mye for å innhente brett på avveie, samt at de medførte fare for andre sufere. Pat O'Neil fra Santa Cruz har fått æren for populariseringen av bentau.<ref name="surfline" /> Hans første design besto av kirurgiske ledninger festet til brettet med en sugekopp. I 1971 på den internasjonale surfekonkurransen i Malibu tilbød han slike bentau til alle konkurrentene sine. På grunn av at Pat brukte bentauet ble diskvalifisert fra konkurransen, men løsningen ble svært utbredt i surfemiljøet i løpet av det neste året.<ref name="surfline">{{Kilde www|url=http://www.surfline.com/surfaz/surfaz.cfm?id=921|tittel=Surf Leashes|besøksdato=2007-01-11|fornavn=Ben|etternavn=Marcus|forlag=Surfline/Wavetrak, Inc}}</ref>

Senere mistet surferen Jack O'Neil venstre øyet i en surfeulykke hvor det ble brukt bentau av den tidlige typen med kirurgisk slange. De tidlige båndene var elastiske, som kunne føre til at brettet kom flyvende tilbake mot surferen. Etter denne ulukken ble bentau laget i mindre elastiske materialer.<ref name="surfline"/>

Uretan ble til slutt standard bentaumateriale. Designet ble patentert av David Hattrick (Australsk patent 505,451 utstedt 5. september 1977). Hattrick bygget prototypen i 1972 da han surfet i et avsidesliggende område kalt Cactus i Great Australian Bight med svært mye hvithai, og dermed hadde stort behov for bentau.

Hattrick slo seg senere ned i Margaret River i Australia, hvor han begynte å lage surfeutstyr for venner, og senere i 1970-årene startet han et selskap. Designet vant den australske designprisen i 1979.

Bentau er fortsatt noe omdiskutert. Det forventes nærmest på kortbrett, mens mange langbrettsurfere surfer uten siden det kan bli vanskelig å gå frem og tilbake på brettet. Bentau kreves uansett på steder med mange surfere, slik at sikkerheten til andre prioriteres foran den enkeltes frihet.

==== Taufeste ====
Taufeste (engelsk: leash cup) er et festepunkt på bakenden av brettet hvor bentauet kan festes med en [[børedrag]]sknute (engelsk: girth hitch).

=== Nesen ===
[[Baug]]en (tuppen) foran på brettet kalles nesen, og kan komme i mange ulike utforminger (spiss, flat, avrundet, osv).

=== Halen ===
[[Fil:Tailtypes.svg|thumb|Figur med noen forskjellige haletyper]]
[[Akter]]enden (bakenden) av brettet kalles halen, og har mye å si for hvordan brettet responderer på styring. En spiss hale gjør brettet raskere, mens en flat hale gir bedre balanse.

=== Grepsflate ===
Grepsflater av myk skum brukes både på kort- og langbrett, og er vanligvis festet på brettets hale for å gi bedre kontroll ved hurtige manøvre.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.prolite.com/category/CatID/8/category/SURF/subcategory/SURF-TRACTION-PADS/|etternavn=Prolite International|tittel=Traction Pads|dato=12. januar 2014|besøksdato=16. februar 2015}}</ref>

=== Sidene ===
Sidene (engelsk: rails) går langs brettets sider ([[styrbord]] og [[babord]]), og kan enten være rette, avrunde eller noe mellom. Når man kjører en linje er alltid en av sidene i kontakt med vannet, mens den andre henger fritt i luften. Avrundede sider kalles også «myke», og gir brettet mer volum slik at det flyter bedre. Rettere sider kalles «harde», og gjør det derimot enklere å styre brettet nedi vannet.

Svinging med surfebrettet handler stort sett om å flytte vekten over fra en side til halen, og deretter over til den andre siden.

=== Springet ===
[[Spring (skip)|Spring]] (engelsk: ''rocker'') er kurven til brettets kjølinje sett fra siden, altså kurven fra nesen til halen. Kurven kan være bratt (mye spring) eller slak (flatbunet), og kan enten være kontinuerlig eller varierende, som for eksempel ved at springet er flatere på midten av brettet. Baugspringen (også kalt «flipp») regnes som kurven fra baugen til midten av den flateste delen på brettet, mens akterspringen (også kalt «kick») regnes som kurven fra halen til samme midtpunkt. Mer spring fremme gir brettet mindre tendens til dukke ned i vannet («nosedive»), og lange brett har derfor ofte mer baugspring. Større akterspring gir mer manøvrerbarhet og svingeevne. Generelt vil et mer flatbunnet brett gli bedre på flatt vann, mens mer spring gir mer friksjon i lave hastigheter og dertil mer løft i [[Planende båt|planende hastighet]]er.

Spring blir av og til også brukt om kurven på brettets dekk og sider. På et brett med V-formet hale er sidelengdene reduserte, og akterspringen dertil forlenget. Ett flatt dekk gjør brettet mer fleksibelt, mens et dekk med konveks spring gjør brettet tykkere langs stringeren og stivere i vannet.

=== Stringer ===
Stringeren er den langsgående midtdelen av brettet som går fra nesen til halen, og gjør brettet sterkere og stivere. Den består vanligvis en stripe treverk eller et annet stivt materiale, som for eksempel karbonfiber. Enkelte brett har flere stringere. På noen brett er finnen en innebygd del av stringeren.