Redigerer Stanley Kubrick (avsnitt)

===Særtrekk ===
[[File:Fear and Desire's cast and crew.jpg|thumb|Skuespillere og andre medarbeidere ved innspillingen av ''Fear and Desire'', 1953. Toba Metz, hans første kone, bak til høyre.]]
[[Fil:Stanley Kubrick in Dr. Strangelove.jpg|thumb|Kubrick i traileren til ''Dr. Strangelove'']]
Kubrick laget filmer basert på romaner eller noveller i en rekke sjangre og stiler, der hver ny film var helt ulik den forrige. Filmene hans er særlig kjent for elegant fotografering og bruk av musikk. Alle hans filmer, inkludert de tidlige lavbudsjettproduksjonene, ble laget med sikte på bred distribusjon gjennom de ledende filmselskapene i Hollywood. Etter 1955 ble produksjonene (unntatt ''Lolita'') også finansiert av de store selskapene. Med unntak av ''Spartacus,'' der Kirk Douglas var produsent, hadde han selv kontroll over alle ledd i produksjonen fra ide til ferdig film.<ref name="Phillips1971">{{Kilde artikkel|tittel=Kubrick|publikasjon=Film Comment|url=https://www.jstor.org/stable/43752860|dato=1971|fornavn=Gene|etternavn=Phillips|etternavn2=Kubrick|fornavn2=Stanley|serie=4|bind=7|sider=30–35|issn=0015-119X|besøksdato=2023-08-26|sitat=...the now legendary remark of Time magazine that Kubrick "has shown more imagination with dialogue and camera than Hollywood has seen since the obstreperous Orson Welles went riding out of town."}}</ref><ref name="Guardian2019" /><ref name="NYTobituary" /><ref name="Naremore" /><ref name="Kramer" /><ref name=":3" /><ref name="ReferenceA">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Kvalitetsfilm på kino | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kino- og filmfond | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102806004 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1999-mar-08-mn-15196-story.html|tittel=Stanley Kubrick, Film Giant, Dies at 70|besøksdato=2021-03-10|dato=1999-03-08|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|sitat=While the importance and great achievement of Kubrick’s work was universally acknowledged, the movies themselves could sometimes be hard to like. Visually stunning and technically perfect, some of them also struck critics as emotionally distant and cold.}}</ref><ref name=":4" /> 

Han hadde omdømme som perfeksjonist med en omstendelig arbeidsform. Filmene hans ble til sammen tildelt åtte [[Oscar]], men ingen for beste regi.<ref name="NYTobituary" /><ref name="Naremore" /><ref name="Kramer" /><ref name=":3" /> Kubricks rolle som uavhengig filmskaper sammenfalt med dreiningen fra fokus på filmstjerner til regissør, og han var en av de første som ble gjenstand for den økte prestisjen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Haug, Harald | utgivelsesår = 1996 | tittel = Film: industri og kunst | utgivelsessted = Strømmen | forlag = Mediefabrikken i Akershus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011308124 | side =37 }}</ref>

I et intervju med ''[[Playboy]]'' i 1968 svarte han på spørsmålet om den dypere meningen med ''2001'': «Hvor høyt hadde vi verdsatt [[Mona Lisa]] hvis Leonardo hadde skrevet nederst på lerretet: ‘Damen smiler så vidt fordi hun har råtne tenner’ eller ‘fordi hun skjuler en hemmelighet for sin elskede’?»{{Sfn|Bjørkly|2000|p=12-13}}

Vanlig trekk i Kubricks filmer er tilskuerens distansering fra historien og bruk av ironi. Fragmentert fortellerstruktur er også vanlig sammen med veksling mellom stilnivåer. Tydelig bruk av rytme og hastighet som stilistisk element er typisk for hans filmer.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=28}}

Kubrick siterte eller kopierte seg selv flere ganger: I ''Lolita'' henvises det sarkastisk til ''Spartacus'', i ''A Clockwork Orange'' kan man i platebutikken se plateomslaget for soundtrack til ''2001'', Bullingdon i ''Barry Lyndon'' er antrukket nesten som Alex i ''A Clockwork Orange'', indoktrineringen av rekruttene i første del av ''Full Metal Jacket'' minner om indoktrineringen av Alex i siste del av ''A Clockwork Orange'' (men med motsatt hensikt).{{Sfn|Bjørkly|2000|p=29}} Både ''2001'' og ''Full Metal Jacket'' gjorde bruk av uforklarte sprang i historien, en såkalt ellipse.<ref name="Pezzotta" />

Kubrick mente at dialogen hadde fått for mye plass etter innføring av lydfilm og hadde ambisjon om å lage ordløse filmer. I ''2001'' er det dialog i bare en tredjedel av filmen, mens i ''A Clockwork Orange'' og ''Barry Lyndon'' er fortellerstemmen tydelig.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=31}} I ''A Clockwork Orange'' (1971) lot Kubrick og Anthony Burgess hovedpersonen Alex være forteller.<ref name="Braaten" /> I ''[[Barry Lyndon]]'' er fortelleren en anonym tredjeperson med uklar forbindelse til figurene i handlingen.<ref name="ReferenceB">Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) ''Kubrick - overblikk og labyrint'', s.117. Oslo: Aschehoug.</ref> 

Filmforskeren Elisa Pezzotta mener at Kubricks første filmer var konkrete og tekstnære, mens hans seks sene filmer var poetiske, abstrakte og med en sublim estetikk. Særlig ''2001'' brøt klart med tradisjonell fortellerstil som dominerte Hollywood. Arkivmateriale fra Kubricks forberedelse viser hvordan han snudde opp ned på det tradisjonelle filmmanuset: I stedet for å organisere manuset med dialog i sentrum der handlingen er beskrevet i tilknytning til dialogen (bransjestandarden), satte Kubrick bildene i sentrum og føyde til dialogen sekundært. Kubrick mente at en film skulle bestå av høyst 60 scener, mens roman ikke hadde samme begrensning.<ref name="Pezzotta">Elisa Pezzotta (2013): ''Stanley Kubrick: Adapting the Sublime''. University Press of Mississippi</ref>

====Tema og genre====
Tematisk omhandler filmene krig og militærvesen, ekteskap og familieforhold, science fiction, vold og kriminalitet. Filmene omhandler vanskelige tema, om kamp mellom gode og onde krefter, både innad i mennesket og i samfunnet, og er befolket av usympatiske personer. ''Dr. Strangelove'', ''2001'' og ''A Clockwork Orange'' er forlengelser av samtidens situasjon til den nære tenkte fremtid og kan regnes som science fiction. Forholdet mellom menneske og maskin behandles i flere filmer, blant annet i ''2001'' der datamaskinen HAL fremstår minst like menneskelig som astronautene, samt i ''Dr. Strangelove'' (den sovjetiske «dommedagsmaskinen»).<ref name="Kramer2015" />{{Sfn|McQuiston|2013|s=1}}{{Sfn|Duncan|2003|s=8}}
[[File:Kubrick on the set of Dr. Strangelove (1963 publicity photo, SLK.124.32).jpg|thumb|Fra innspillingen av ''[[Dr. Strangelove]]'' (1963)]]
Voldelig handling er vanlig i filmene og alle hovedpersoner er menn. Det er ofte mannspregede miljøer som beskrives, for eksempel i ''Ærens vei'' der en unge jente som tvinges til å opptre for soldatene er den eneste kvinnen. ''Full Metal Jacket'' er til dels dokumentarisk i fremstillingen av rekruttskolen og tittelen er en metafor for soldater med et hardt ytre. Noen av filmene tematiserer forholdet mellom mor og barn, blant annet ''Lolita'', ''Barry Lyndon'' og ''Ondskapens hotell'' samt ''Spartacus''. Filmene har et kjølig preg med innslag av satire og svart humor, og han hadde en viss interesse for det uvanlige og bisarre. Personene har ofte alvorlig karakterbrist, er kriminelle eller er groteske av utseende eller atferd.<ref name="NYTobituary" /><ref name="Naremore" /><ref name="Kramer" /><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2016/jul/25/stanley-kubrick-barry-lyndon-time-to-reassess|tittel=Barry Lyndon: why it’s time to reassess Kubrick’s ‘coffee-table’ movie|besøksdato=2021-03-28|dato=2016-07-25|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Opprør av ulike former er et gjennomgangstema i filmene, som ofte beskriver en verden der menneskene er styrt av krefter utenfor seg selv, ifølge biografien av professor David Mikics ved [[University of Houston]].<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/culture/books/eyes-wide-open-at-stanley-kubrick-a-giant-of-the-cinema-20210111-p56ta8.html|tittel=Eyes wide open at Stanley Kubrick, a giant of the cinema|besøksdato=2021-03-10|dato=2021-01-14|fornavn=Tom|etternavn=Ryan|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref> Kunstig intelligens, maskulin vold og krig var et gjennomgående tema i Kubricks filmer.<ref name="Fenwick" /> Han var tilbakeholden med å beskrive kjærlighet.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=13-16}} 

Kubrick fjernet rutinemessige jødiske karakterer fra manus fordi han siktet filmene inn mot et kristelig amerikansk publikum.<ref name="Cocks2010" /> Ifølge Nathan Abrams har Kubricks filmer lite preg av hans jødiske familiebakgrunn selv om han arbeidet med filmpersonligheter av jødisk bakgrunn (for eksempel Kirk Douglas, [[Peter Sellers]], [[Sydney Pollack]] og [[Steven Berkoff]]). Abrams fremholder at filmene er langt mer preget av engelske forhold og gjenspeiler engelske tema som klassesamfunn, hykleri, ridderlighet, undertrykkelse, patriotisme og fremmedfrykt.<ref name="Abrams2014" />

Tvetydighet og paradokser er gjennomgangstemaer i Kubricks filmer: Alex i ''A Clockwork Orange'' elsker klassisk musikk og er samtidig en primitiv voldsutøver; ''Full Metal Jacket'' kan sees som en antikrigsfilm (Kubrick avskydde krigføringen i Vietnam) samtidig som den viser en fascinasjon for krig og militærvesen. Kubrick var fascinert av store menn som Napoleon og mente at militær voldsbruk var nødvendig, for eksempel overfor Hitler-Tyskland. I ''2001'' er datamaskinen HAL det mest menneskelige innslaget med egenskaper som omtanke, sjalusi og kanskje galskap.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=13-16}} I ''A Clockwork Orange'' manipuleres tilskueren til å få sympati med forbryteren, mens i ''Barry Lyndon'' manipuleres tilskueren til å like den opportunistiske Barry og mislike hans kuede unge stesønn.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=22-23}}

Kubrick laget i sin karrière filmer i flere genre og hver film kan som regel plasseres i en genre, med mulig unntak for ''Eyes Wide Shut''. Samtidig brøt han genrekonvensjonene, noe som er særlig tydelig fra og med ''2001''.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=28}} Et fellestrekk for Kubricks filmer er tematisering av eksistensielle spørsmål, og at hovedpersonene er sammensatte anti-helter snarere enn helter. Etter ''Spartacus'' (1961) hadde Kubrick full kontroll over alle ledd av filmproduksjonen.<ref>Løchen, Kalle: 'I sympatiens grenseland.' I Arnstein Bjørkly (red.) ''Kubrick - overblikk og labyrint'', s. 107. Oslo: Aschehoug, 2000.</ref>

Kubrick var tidlig ute med å utnytte tekniske nyvinninger filmatisk, blant annet spesielt lyssterke objektiver og [[steadicam]]. Han samarbeidet med Cinema Products Corporation om utvikling av nye kameraer. Kubricks vekt på filmens formelle trekk og hans tematisering av dehumanisering ga ham omdømme som kald, intellektuell og menneskefiendtlig. I motsetning til dette hevdet filmteoretikeren Robert Kolker at Kubricks filmer var nøye utformet for å skape distanse til publikum og for å skape bestemte følelsesmessige og intellektuell reaksjoner.<ref name="Fenwick" /> Til og med ''Dr. Strangelove'' (med unntak av ''Spartacus'') filmet Kubrick i svart-hvitt.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17}}

Kubrick regnes som en intellektuell filmskaper, men har nesten ikke skrevet noe selv og hans egne refleksjoner kommer derfor frem i noen få intervjuer. Kubrick ønsket å fortelle med bilder og drømte om film nesten uten ord som han mente var trivielle sammenlignet med bilder. Dialog og til dels skuespill har liten plass i mange av hans filmer. Dialogen har ofte et ukonvensjonelt eller absurd preg ved at dialogen er langsom og hver replikk får lik vekt, noe som virker fremmedgjørende på tilskueren. Mange av hans filmer har historier om vekst og fall, ofte med et pessimistisk syn på menneskeheten. Filmene hans regnes for å være følelsesmessige kjølige eller kalde. En av de vanligste kritikken mot Kubricks filmer er mangel på dybde i karakterene og deres utvikling gjennom filmen slik konvensjonen er i moderne film og litteratur.{{efn|Romanforfatter Calder Willingham skrev at Kubricks største mangel i regien av ''Paths of Glory'' (1957) var hans «near psychopathic indifference to and coldness toward the human beings in the story. . . . [H]e doesn’t like people much; they interest him mainly when they do unspeakably hideous things or when their idiocy is so malignant as to be horrifyingly amusing.»<ref name="Naremore" />}}<ref name="Cocks2010" /><ref name="Naremore" /><ref name="Newsweek" /><ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Filmkunstnere om film: fra Louis Lumière til Peter Greenaway | isbn = 8270947148 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061701001 | side = }}</ref>

====Foto====
Kubricks fotostil var ofte preget av store kontraster («hardt lys») kombinert med [[dybdeskarphet]] og bilder med god oppløsning. Han brukte ofte vidvinkelobjektiv og lange tagninger omtrent på samme måte som Orson Welles for å skape en dynamisk og til dels overdrevet romfølelse. Som Welles og [[Max Ophüls]] hadde Kubrick gode ferdigheter i bruk av bevegelig kamera. I ''tracking shots'' følger Kubricks kamera aktørene fra siden mens kamera passerer gjenstander i forgrunnen eller kamera følger aktørene i bevegelsesretningen. I tillegg brukte han håndholdt kamera ofte i underlige vinkler og i forbindelse med voldshandlinger; Kubrick brukte en karakteristisk veksling mellom rigide tracking shots og løst kamera.<ref name="Naremore" />

Baklengs ''tracking shot'' (der personene følges sett forfra) er et dramatiserende virkemiddel brukt i flere filmer. Forlengs tracking der personene beveger seg innover i landskapet, var også et vanlig virkemiddel. Langsom forflytting av kamera bakover (eller langsom baklengs zoom) slik at perspektivet utvides, er et karakteristisk virkemiddel særlig i ''Barry Lyndon''. Hurtig zoom mot ansikter, er et virkemiddel han brukt gjentatte ganger. Nærbilder av oppsperrede eller forvridde ansikter var vanlig.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=28}} I innledning til ''2001'' både tilter han kamera og gjør et berømt «assosiasjonsklipp» fra forhistoriske mennesker som kaster et bein i luften til et romskip i verdensrommet, ved at det er form og bevegelse som forbinder scenene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hummelvoll, Gudmund | utgivelsesår = 1988 | tittel = Levende bilder: innføring i filmkunnskap | isbn = 8202104602 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102200003 | side = }}</ref>

====Litterære forelegg====
[[File:Lolita (1962 film poster).jpg|thumb|[[Sue Lyon]] på kinoplakaten for ''Lolita''.]]
Alle Kubricks spillefilmer etter 1956 er basert på romaner og noveller, ikke på manus skrevet spesielt for film. De litterære foreleggene spenner fra 1800- til 1900-tallet, men hovedsakelig nylige amerikanske eller britiske utgivelser. Noen er moderne klassikere som ''[[Lolita]]'' og ''A Clockwork Orange'' ([[Anthony Burgess]], 1962) og med ett unntak er all bøkene opprinnelig skrevet på engelsk. ''Dr. Strangelove'' er basert på ''Two Hours to Doom'' (Peter Bryant, 1958, som ''Red Alert'' i USA) som han tilpasset til den siste utviklingen i [[den kalde krigen]].<ref name="Cocks2010" /><ref name="Fenwick" /><ref name="Kramer" /> 

[[Arthur C. Clarke]]s novelle «The Sentinel» (1951) ble utgangspunkt for Clarkes manus til ''2001''. [[Stephen King]]s ''The Shining'' (1977) ble til manus for ''Ondskapens hotell'' som i tillegg var inspirert av [[Franz Kafka]]s ''[[Slottet (roman)|Slottet]]''. Kafka var Kubricks favorittforfatter. Manus til ''Full Metal Jacket'' er basert på ''The Short-Timers'' (1979) av Gustav Hasford. Kubrick overførte [[Arthur Schnitzler]]s ''[[Traumnovelle]]'' fra 1920-årenes Wien til New York på 1990 for filmen ''Eyes Wide Shut''.<ref name="Cocks2010" /><ref name="Fenwick" /><ref name="Kramer" />

Kubrick er oppført som manusforfatter for de fleste spillefilmene, og i praksis hadde han samarbeidet nært med andre forfattere. I fire tilfeller samarbeidet han om manus med forfatterne av det litterære forelegget, blant andre [[Vladimir Nabokov]]. Han bearbeidet og tilpasset forelegget slik at det ofte avvek betydelig fra originalen. For eksempel ordleken i romanen ''Lolita'' er det lite igjen av i filmen ''Lolita''. Kubrick innrømmet selv at filmen ikke fanget magien i Nabokovs bok: «''Lolita'' er et godt eksempel på at stor litteratur rett og slett ikke blir stor film.»{{efn|«''Lolita'' is a major example of how there are great books that just don't make great films»<ref name=":3" /><ref name="Newsweek" />}} I 1964 tok Kubrick kontakt med Arthur C. Clarke og de to hadde lange samtaler. Deretter samarbeidet de om manus til ''2001''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bernstein, Jeremy | utgivelsesår = 1982 | tittel = Naturvitenskapen og den moderne verden: fire profiler | isbn = 8205133468 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007025 | side = }}</ref>

I ''Ondskapens hotell'' fikk Kubrick mer ut av ideen enn King i forelegget.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=26}} Hos Burgess er utformingen av en egen dialekt en viktig del av romanen, mens i filmen ''A Clockwork Orange'' er dette underordnet.<ref name=":3" /><ref name="Newsweek" /> Manuset til ''Barry Lyndon'' avvek vesentlig fra hovedtrekk i [[William Makepeace Thackeray]]s pratsomme roman og med inspirasjon fra Thackerays neste roman ''Vanity Fair'', ble filmen kunstnerisk mer interessant enn forelegget.<ref name="Bledsoe">{{Kilde artikkel|tittel=Kubrick's "Vanity Fair"|publikasjon=Rocky Mountain Review of Language and Literature|doi=10.2307/1346959|url=https://www.jstor.org/stable/1346959|dato=1977|fornavn=Robert|etternavn=Bledsoe|serie=2|bind=31|sider=96–99|issn=0361-1299|besøksdato=2021-03-28}}</ref> Filmen førte til fornyet interesse for Thackerays roman, som etter filmlanseringen ble utgitt i flere utgaver.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=23}}

Både i ''Full Metal Jacket'' og ''2001'' er det sprang eller hull i historien, mens sprangene i førstnevnte også finnes i det litterære forelegget, der Arthur C. Clarkes manus beskriver overgangen fra steinalder til romalder i ''2001''. I flere av Kubricks filmer har plottene symmetrier og geometri som ikke nødvendigvis finnes i foreleggene. For eksempel i ''A Clockwork Orange'' speiler slutten av filmen begynnelsen (Alex vender tilbake til bruk av ultravold). Slike symmetrier kan gi inntrykk av at karakterene er passive og fanget, og kan gi tilskuerne en følelse av at det hele er en drøm eller at ingenting har skjedd. Forvirrende geometrier eller labyrinter finnes for eksempel i ''Ondskapens hotell'', der filmtagninger følger hotellets endeløse korridorer og labyrinten utenfor, og i ''Full Metal Jacket'' med brakkene i rekruttskolen og ruinene i krigssonen.<ref name="sublime">{{Kilde artikkel|tittel=Stanley Kubrick: Adapting the Sublime|publikasjon=Adaptation|doi=10.1093/adaptation/apv015|url=https://academic.oup.com/adaptation/article/8/3/383/2236625|dato=2015-12-01|fornavn=James|etternavn=Fenwick|serie=3|språk=en|bind=8|sider=383–390|issn=1755-0637|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

Mens Clarkes roman forsyner leseren med tekniske detaljer er Kubricks ''2001'' en poetisk fremstilling av romferden. I Kings roman er hendelsene klart overnaturlige i tråd med skrekksjangerens konvensjoner, mens i Kubricks ''Ondskapens hotell'' gjør den drømmeaktige fremstillingen det uklart om hendelsene er overnaturlige.<ref name="sublime" />

Kubrick fortalte at hans tidlige filmer fulgte en dialogdrevet konvensjon omtrent som teaterstykker. Kubrick mente at jo mer «cinematisk» en film, er desto kjedeligere og mindre ordrike vil manus være. For eksempel beskriver manus til ''Barry Lyndon'' en scene med en enkelt setning: «Barry Lyndon duellerer med stesønnen». Duellscenen varer i seks minutter, vises i realtid og er en av de mest interessante i moderne film.<ref name="NYT1976" />

====Kontroll over produksjonen====
[[File:Production notes (8648671917).jpg|thumb|Kubricks notater ved innspilling av ''Spillet er tapt''.]]
Med unntak av ''Spartacus'' hadde han selv kontroll over produksjonen fra ide til ferdig film. Kubrick brukte skriveprosessen til å prøve ut ideer og endringer fra forelegget, og i en del tilfeller gikk han tilbake til teksten i originalen. Kubrick er oppført som manusforfatter for de fleste spillefilmene, og i praksis hadde han samarbeidet nært med andre forfattere.<ref name="Kramer" />

I fire tilfeller samarbeidet han om manus med forfatterne av det litterære forelegget, blant andre Nabokov.<ref name="Kramer" /> I 1962 arbeidet Kubrick sammen med Peter Bryant (også kjent som Peter George) på manus til ''Dr. Strangelove'' og de fant da på å lage en helt ny historie med humoristisk tone og mange seksuelle referanser. Sommeren 1962 gikk Kubrick tilbake til sin opprinnelige ide og laget et manus som lå nær forelegget, hvorpå han ombestemte seg igjen og tok inn flere elementer fra den humoristiske historien han hadde arbeidet med. Manus til ''Dr. Strangelove'' ble videreutviklet mens innspillingen pågikk og den endelige historien var klar bare noen uker før filmen hadde premiere.<ref name="Kramer" />

Kubricks tendens til perfeksjonisme gjorde ofte produksjonen omstendelig og tidkrevende. Særlig de senere filmene og de urealiserte prosjektene ble det gjort et tidkrevende forarbeid med hensyn til alle detaljer før innspillingen kunne begynne. I noen tilfeller skal han ha filmet en scene 100 ganger før han var fornøyd.<ref name="NYTobituary" /><ref name=":0" /> Til ''Ondskapens hotell'' brukte han 1,3 millioner fot med råfilm, som tilsvarer 1 % av den ferdige filmen, mens det vanlige på den tiden var 10–20 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/en-verdifull-boks-med-filmhistorie.-1.526473|tittel=En verdifull boks med filmhistorie.|besøksdato=2021-03-11|dato=2001-11-13|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I forarbeidet til ''Eyes Wide Shut'' fotograferte Kubricks assistenter flere hundre dører i London. Dørscenen i den endelige filmen varer bare noen sekunder.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/style/article/stanley-kubrick-design-museum/index.html|tittel=Why Stanley Kubrick was a design genius|besøksdato=2021-05-08|dato=26. april 2019|fornavn=Jacopo Prisco|etternavn=CNN|språk=en|verk=CNN}}</ref>

De færreste filmregissører er involvert i teksting og [[dubbing]] av filmene til andre språk, mens Kubrick involverte seg i oversettelser av filmene. Kubrick behersket stort sett bare engelsk og fikk fremmedspråklige versjoner oversatt tilbake til engelsk slik at han hadde kontroll. Han arbeidet i denne forbindelse sammen med utvalgte oversettere, dubberegissører og han godkjente til dels selv stemmeskuespillerne som sto for dubbingen blant annet til spansk. For eksempel ved dubbing av ''Full Metal Jacket'' til japansk oppdaget Kubrick at det grove språket forsvant fra manus og han forlangte da en ny oversettelse som Kubrick selv godkjente linje for linje.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Investigating the genesis of translated films: a view from the Stanley Kubrick Archive|publikasjon=Perspectives|doi=10.1080/0907676X.2018.1490784|url=https://doi.org/10.1080/0907676X.2018.1490784|dato=2019-03-04|fornavn=Serenella|etternavn=Zanotti|serie=2|bind=27|sider=201–217|issn=0907-676X|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Filmregissøren [[Edgar Reitz]] hadde tilsyn med dubbingen av ''Eyes Wide Shut'' til tysk.<ref name="legacy" />

Kubricks ønske om full kontroll over produksjonen kan ha medvirket til mange urealiserte prosjekter som han ikke fikk beveget fra planlegging til gjennomføring.<ref name="Fenwick2020">{{Kilde bok|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.36019/9781978814912/html|tittel=Stanley Kubrick Produces|etternavn=Fenwick|fornavn=James|dato=2020-12-07|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-1-9788-1491-2|språk=en|doi=10.36019/9781978814912|sitat=how Kubrick’s centralizing of power became a self-defeating strategy by the 1980s and 1990s, one that led him to struggle to move projects out of development and into active production.}}</ref>

====Musikk====
Kubrick er kjent for tydelig bruk av musikk i filmene, for eksempel [[Beethovens 9. symfoni]] i ''A Clockwork Orange'' og musikk av [[Händel]] og [[Schubert]] i ''Barry Lyndon''.<ref name="Braaten" /><ref name="Lash">Lash, D. (2017). Distance Listening: Musical Anachronism in Stanley Kubrick’s Barry Lyndon. ''Cinergie–Il Cinema e le altre Arti'', 6(12), 83-93. https://cinergie.unibo.it/article/view/7348</ref><ref name="Rasmussen">{{Kilde bok|tittel=Stanley Kubrick: Seven Films Analyzed|etternavn=Rasmussen|fornavn=Randy|utgiver=McFarland|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Jefferson|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Musikken er ofte fremtredende og overdøver i noen tilfeller tale og annen lyd.<ref name="ReferenceB"/><ref name="Lash" /> 
Kubrick brukte ofte ferdigkomponert musikk og satte særlig pris på klassikerne i musikkhistorien, men brukte også moderne musikk av [[György Ligeti|Ligeti]], [[Krzysztof Penderecki|Penderecki]] og [[Béla Bartók|Bartok]].<ref name="urn.nb.no"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Meyers, Randall | utgivelsesår = 1994 | tittel = Film music: fundamentals of the language | isbn = 8241702655 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ad notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042706093 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Panhoff, Trygve| utgivelsesår = 1976 | tittel = Filmspråket: bilde og lyd | isbn = 8250805437 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072504006 | side = }}</ref>

Musikken til de første filmene ble laget av [[Gerald Fried]] (født i 1928) og Fried laget tradisjonell tematisk filmmusikk med [[ledemotiv]]. De to ble etterhvert uenig om bruk av originalt komponert musikk eller eksisterende komposisjoner. Etter ''Ærens vei'' satset Kubrick mer på eksisterende musikk, men samarbeidet gjerne med komponister som forsto hans visjoner og aksepterte at han arbeidet med musikk på samme måte som han arbeidet med bilder.<ref name="Getman" />

For den modne Kubrick var musikk mye mer enn stemningsskaper eller overgang mellom scener, musikk var et viktig formelement i fortellingen. I ''2001'' brukte han [[wienervals]] i en sjanger assosiert med modernistisk musikk: Det var et uvanlig grep å la et romskip snurre i verdensrommet til en [[Johann Strauss d.y.|Strauss]]-vals. Bruken av musikk gir filmene til dels et koreografert eller operaktig preg.<ref name="legacy" /><ref name="Getman" /><ref name="akropolis" />

I ''A Clockwork Orange'' er Beethovens niende symfoni i originalt arrangement knyttet til Alex' egen voldsbruk, mens den elektroniske musikken er knyttet til den volden Alex blir utsatt for.<ref name="legacy" /><ref name="Getman" /><ref name="akropolis" /> I ''A Clockwork Orange'' brukte Kubrick også musikk av [[Rossini]], [[Henry Purcell]] og [[Edward Elgar]] samt «Singing in the Rain» av [[Arthur Freed|Freed]] og [[Nacio Herb Brown|Brown]] – på en måte som musikkforsker Jon-Roar Bjørkvold kaller en tilsynelatende smakløs lapskaus.<ref name="legacy" /><ref name="akropolis">{{ Kilde bok | forfatter = Bjørkvold, Jon-Roar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Akropolis til Hollywood: filmmusikk i retorikkens lys | isbn = 8299169402 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Freidig | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008033100023 | side = }}</ref> [[Pomp and Circumstance Marches]] av Elgar akkompagnerer innenriksministerens besøk i fengselet og Purcells ''Music for the Funeral of Queen Mary'' innleder filmen.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=22}}

Til ''Barry Lyndon'' brukte han epokeriktig musikk og bestilte et stort antall ferdige innspillinger som han hørte gjennom.<ref name="ReferenceB"/><ref name="Lash" /> Produsent Jan Harlan bearbeidet Schuberts piano trio nummer 2 (opus 100) og fikk den spilt inn spesielt til bruk i filmen.{{Sfn|McQuiston|2013|s=2}} I ''Barry Lyndon'' er ulike musikkstiler knyttet til faser eller situasjoner i Barrys liv. I ''Eyes Wide Shut'' knyttes avbrudd i musikken til forstyrrelser i hovedpersonens liv. Kubrick lot ofte musikken være uendret og klippet i sluttproduksjonen av filmen for å passe til musikken – noe som ofte skaper en følelse av at filmen er koreografert og skaper distanse mellom tilskueren de ubehagelige hendelsene i filmen.<ref name="Getman">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Listening to Stanley Kubrick: The Music in His Films|publikasjon=Notes|url=https://www.jstor.org/stable/43672874|dato=2014|fornavn=Jessica L.|etternavn=Getman|serie=1|bind=71|sider=93–95|issn=0027-4380|besøksdato=2021-04-10}}</ref>

====Realisme og formalisme====
[[Fil:Production notes (8648662987).jpg|thumb|Produksjonsnotater til ''2001'' «Dawn of Man»]]
Kubrick la vekt på en realisme i den konkrete fremstillingen, også i absurde historier som ''Dr. Strangelove'' og overnaturlige som ''Ondskapens hotell''. Han uttalte at de faktisk og praktiske detaljene skulle være nøyaktig og riktig gjengitt for slik å gjøre tilskueren mer mottakelig for de spekulative og visjonære aspektene ved historien. Kubrick poengterte at også i fantastiske historier, må alt fremstå så realistisk og alminnelig som mulig for å være troverdig. Kubrick henvist blant annet til at [[Kafka]]s historier er allegoriske og fantastiske, mens Kafkas skriftlige stil er enkel og rett frem, nesten journalistisk.<ref name="Mather" />{{rp|side=130}} For eksempel søker ''Full Metal Jacket'' å gi et overbevisende bilde av de konkrete sidene ved militæret.<ref name="Naremore" /> 

Den fransk regissøren [[Alain Resnais]] uttalte at Kubrick med ''2001'' klarte å få tilskueren til å oppleve filmen som en dokumentar; når Kubrick hadde fremstilt romreisen som virkelig, lykkes han med å få tilskueren til å akseptere overgang til det imaginære.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=21}}

Ifølge Anstein Bjørkly laget Kubrick oversiktlige filmer til tross for at plottet ofte er løsrevet fra hovedpersonenes motivasjon: Det er lett for tilskueren å holde overblikket over hvor man til enhver tid er i fortellingen. Resnais uttalte at Kubricks filmer er preget av et stramt grep og at den ferdige filmen ikke var resultat av medarbeidernes samlede anstrengelse, men av den eneveldige keisers ambisjoner. Resnais kalte Kubricks arbeidsform «napoleonisme».{{Sfn|Bjørkly|2000|p=12}} 

''Barry Lyndon'' preget av en tydelig formell oppbygging med symmetrier og gjentakelser.<ref name="Spiegel">{{Kilde artikkel|tittel=Kubrick's Barry Lyndon|publikasjon=Salmagundi|url=http://www.jstor.org/stable/40547042|dato=1977|fornavn=ALAN|etternavn=SPIEGEL|serie=38/39|sider=194–208|issn=0036-3529|besøksdato=2019-11-24}}</ref><ref>Rosenstone, Robert A. (2013). ''A Companion to the Historical Film''. John Wiley & sons.</ref> ''Full Metal Jacket'' har to klart adskilte deler med innslag av symmetri og gjentakelse. Fremrykningene i andre del fremstår koreograferte med uklart skille mellom film og krigsrealitet. Resnais var særlig imponert over denne filmen, som han mente var den mest abstrakte og kunstferdige av Kubricks filmer: særlig andre del er stram som en arkitekttegning og Kubrick økonomiserte med virkemidlene ved få personer på ett sted.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=27}} De formelle sidene ved Kubricks filmer minner om den britiske regissøren [[Ken Russell]] som var Kubricks samtidige og som begynte karrieren som dokumentarfotograf.<ref name="Fenwick" />

====Kunstnerisk vurdering====
[[Fil:Childwickbury Manor.JPG|thumb|Kubrick kjøpte Childwickbury Manor, [[Hertfordshire]], i 1978. Der bodde og arbeidet han resten av livet, godset hadde arbeidsrom for redigering og lydlegging av film. Han samlet et omfattende arkiv om sitt virke inkludert urealiserte prosjekter. Han ble gravlagt på tomten.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Citizen Kubrick|url=https://www.theguardian.com/film/2004/mar/27/features.weekend|avis=The Guardian|dato=2004-03-27|besøksdato=2020-02-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jon|etternavn=Ronson|side=|sitat="The good news," wrote Nicholas Wapshott in the Times in 1997, bemoaning the ever-lengthening gaps between his films, "is that Kubrick is a hoarder ... There is an extensive archive of material at his home in Childwick Bury. When that is eventually opened, we may get close to understanding the tangled brain which brought to life HAL, the [Clockwork Orange] Droogs and Jack Torrance."}}</ref><ref>https://www.rogerebert.com/interviews/stanley-kubrick-1928-1998</ref>]]
Vurderingen av Kubrick som filmkunstner er blandet. For noen var han en udiskutabel ener. Andre vurderte filmene hans som pretensiøse, kjølige, langsomme og kunstige. Kubricks filmer er til dels preget mer av visjoner og ideer enn av menneskelig drama. Kubrick vektla det vanskelige og overfladiske ved det mellommenneskelige.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=9-11}}

Den ledende amerikanske filmkritikeren [[Pauline Kael]] var skeptisk til Kubricks filmer og mente han strebet etter å bevise at han kunne vri og vrenge på en sjanger bedre enn alle andre. [[Federico Fellini]] hadde stor sans for Kubrick og sendt et gratulasjonstelegram etter å ha sett ''2001''.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=9-11}} ''New York Times'' kritiker skrev etter ''Barry Lyndon'' at dårlig mottakelse antakelig skyldes at Kubricks filmer brøt med konvensjoner og dermed med tilskuernes forventning om hvordan en film skal være.<ref name="NYT1976" />

[[Mike Leigh]] mener Kubrick var en stor humorist. Kubricks er særlig humoristisk når han beskriver blind rasjonalitet som i ''Dr. Strangelove'' og ''A Clockwork Orange''.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=13-16}}

Thomas Allen Nelson skrev i år 2000, at Kubrick fra og med ''2001: En romodyssé'', fremstår som komplett filmkunstner med beherskelse av språk, bilder og musikk under ett.<ref>Nelson, Thomas Allen (2000). ''Kubrick - inside a film artist's maze''. Bloomington/Indianapolis: Indiana University Press.</ref>

Kubrick fremhevet selv at han var påvirket av [[Vsevolod Pudovkin]] og [[Sergej Eisenstein]]. De lange elegante kamerabevegelsen lærte Kubrick særlig av [[Max Ophüls]]. I 1963 listet Kubrick opp sine favorittfilmer: Øverst var ''[[I Vitelloni]]'' (''Dagdriverne'', [[Fellini]]), deretter ''[[Smultronstället]]'' ([[Ingmar Bergmann|Bergmann]]) og ''[[Citizen Kane]]'' ([[Orson Welles]]). Andre favoritter var ''[[Sierra Madres skatt]]'' ([[John Huston]]), ''[[City Lights]]'' ([[Chaplin]]), ''[[Henry V (1944)|Henry V]]'' ([[Laurence Olivier|Olivier]]) og ''[[Natten (film)|La Notte]]'' ([[Michelangelo Antonioni|Antonioni]]).{{Sfn|Bjørkly|2000|p=11}}

Arnstein Bjørkly skriver at Kubrick var preget av europeisk kunstfilm samtidig som han bygget på Hollywoods historiefortelling og markedsorientering. Ifølge Bjørkly arbeidet Kubrick med en generals eller arkitekts overblikk over helheten. Kubrick var like radikal i brudd med konvensjonen som sine samtidige i 1960- og 1970-årene, men han inkluderte lite av dagliglivets spontanitet og tilfeldigheter.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=11}}