Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

== Moderne tid ==
=== 1900-tallets Skottland ===
 
[[Fil:Wfm glasgow school of art.jpg|thumb|right|Arkitekten [[Charles Rennie Mackintosh]] fikk internasjonal berømmelse for hans formgivning av bygningen til [[Glasgow School of Art]] i 1909.]]
[[Fil:Qe2.750pix.jpg|thumb|right|Skipsbyggere i [[Clydeside]] bygget krigsskip under siste krig og senere lysfartøyer, som [[RMS Queen Elizabeth 2|QE2]] i 1967.]]
Skottland som var tett knyttet til det britiske imperiets ve og vel led tungt etter [[den første verdenskrig]]. Det skotske høylandet hadde skaffet en uforholdsmessig antall rekrutter for hæren. En hel generasjon unge menn ble drept, og mange landsbyer og samfunn led tungt av tapet. På lavlandet, særlig Glasgow, førte de dårlige arbeidsforholdene med lav betaling og elendige boforhold til politisk uro. [[John MacLean]] ble politisk nøkkelfigur i hva som ble kjent som «Røde Clydeside», og i januar [[1919]] mobiliserte den britiske regjeringen soldater og tanks i sentrale Glasgow i frykt for revolusjonære opptøyer. I løpet av 1920- og 1930-tallet opplevde Glasgow og Clydebank stor arbeidsledighet grunnet den globale depresjonen og konkurranse i utlandet.

Den 2. oktober 1929 ble [[Den skotske kirke]] og Den forente frikirke i Skottland formelt forent med det mål å løse spliden i den skotske presbyterianisme fra sammenbruddet i [[1843]] da 450 prester brøt ut fra kirken.

[[Fil:Scapa Flow Surrender.jpg|thumb|left|Tyske soldater overgir seg ved [[Scapa Flow]].]]
Under [[den andre verdenskrig]] var marinebaser og infrastrukturen i Skottland hovedmål for [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]. Angrep på [[Scapa Flow]] på [[Orknøyene]] og [[Rosyth]] i Skottland ga [[Royal Air Force|RAFs]] jagerfly deres første suksess. Industrien i Glasgow og Clydeside spilte en nøkkelrolle i krigsanstrengelsene og fikk store ødelegger fra angrep av det tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]. Høylandet skaffet igjen et stort antall soldater for krigsanstrengelsene. Kommandosoldater og motstandsfolk, både britiske og andre allierte soldater, mottok krigstrening i de tøffe forholdene i [[Lochaber]]fjellene.

Skottland spilte også en betydelig rolle under de transatlantisk konvoiene i kampen om nordlige [[Atlanterhavet]]. Som under den første verdenskrigen tjente Scapa Flow som den viktigste marinebasen. Shetlands nære beliggenhet til okkuperte Norge resulterte i [[Shetlandsgjengen|Shetlandsbussen]], fiskebåter som smuglet nordmenn til Storbritannia, og farlige ekspedisjoner over Nordsjøen støttet motstandsbevegelsen. Skottlands kanskje meste bisarre hendelse under krigen skjedde i [[1941]] da [[Rudolf Hess]] fløy til [[Renfrewshire]] med det urealistiske målet å forhandle fram en fredsavtale med de allierte.

Etter den andre verdenskrigen ble Skottlands økonomiske situasjon i stigende grad verre grunnet konkurransen utenlands, lite effektiv industri og interne stridigheter. Kun på [[1970-tallet]] begynte situasjonen å endres til det bedre, delvis grunnet oppdagelsen og utviklingen av olje og gass fra [[Nordsjøen]], og delvis ved at Skottland bevegde seg mot en tjenestebasert økonomi. Denne perioden så også framveksten av Det skotske nasjonalpartiet (SNP) og bevegelser for skotsk selvstendighet og hjemmestyre («home rule»). En folkeavstemning om [[devolusjon]] (hjemstyre) i [[1979]] førte til et mindre flertall for selvstyre (52 prosent mot 48 prosent).<ref>BBC Scotland: [http://www.bbc.co.uk/politics97/devolution/scotland/briefing/c20scot.shtml «The Devolution Debate This Century»].</ref> Generelt var folk oppgitt og lei over spørsmålet om devolusjon. Labour var delt mellom devolusjonistene og unionistene mens SNP var delt mellom devolusjonistene og de som ønsket full løsrivelse fra unionen. Et vilkår for avstemningen var at 40 prosent av det totale stemmeberettigede skulle stemme for at resultatet skulle være gyldig og med et frammøte på 63.6 prosent hadde kun 32,9 prosent stemmet «Ja». Det var også et spørsmål om hvordan man skulle tolke de som ikke stemte da de som drev kampanje for et «Nei» hevdet at før avstemningen var folk blitt fortalt at en ikke-stemme tilsvarte en nei-stemme.<ref>Department of the Official Report (Hansard), House of Commons, Westminster (1996-04-26). [http://www.publications.parliament.uk/pa/cm199596/cmhansrd/vo960426/debtext/60426-18.htm «Hansard record of 26 April 1996 : Column 735»]. Publications.parliament.uk.</ref>

[[Image:ScottishParliamentFront.JPG|thumb|Inngangspartiet til den skotske parlamentsbygningen i Edinburgh som ble åpnet i oktober 2004]]
Da den kalde krigen ble mer intens lagret [[USA]] ballistiske missiler av typen Polaris og undervannsbåter i [[Firth of Clyde]]s [[Holy Loch]] i [[1961]]. Dette skjedde til tross for opposisjon fra den britiske [[Kampanjen for kjernefysisk nedrusting]] (CND). Den britiske marinen for kjernefysiske ubåter ble opprettholdt ved den utvidede basen ved [[Gare Loch]]. Den første patruljering med ubåter bevæpnet med [[Trident (missil)|Tridentmissiler]] skjedde i [[1994]] til tross for USA la ned basen ved slutten av [[den kalde krigen]].

Den 11. september 1997 ved 700 årsminnet over [[slaget ved Stirling Bridge]] lot [[Tony Blair]]s [[Labour Party|Labour]]-regjering det igjen holde folkeavstemning over devolusjon. Det positive resultatet førte til etableringen av et nytt skotsk parlament i [[1999]]. Den skotske parlamentsbygningen ligger tilstøtende til [[Holyrood House]] i Edinburgh.

=== Skottland inn i 2000-tallet ===
[[Fil:Alex Salmond, First Minister of Scotland (cropped).jpg|thumb|left|150px|[[Alex Salmond|Alexander Elliot Anderson Salmond]], skotsk førsteminister 2007&ndash;2014.]]
Det [[Føydalisme|føydale]] systemet hadde overvintret i skotsk lov om eierskap av jord slik at en landeier hadde fortsatt forpliktelser til en føydal overherre, inkludert betaling av [[len]]plikt. I [[1974]] kom prosessen for fjerne lenplikten i gang, skjønt den trakk ut og det var først da det skotske parlamentet ga saken oppmerksomhet at en rekke lover ble vedtatt, den første i [[2000]], som førte opphevelsen av det foreldede systemet ble nedlagt i [[2004]].<ref>Steven, Andrew J. M.: [http://www.ejcl.org/83/art83-5.html ''Revolution in Scottish Land Law''] {{Wayback|url=http://www.ejcl.org/83/art83-5.html |date=20130407090145 }}, EJCL, Vol. 8.3, Oktober 2004</ref>

Den 3. mai [[2007]] vant [[Scottish National Party|det skotske nasjonalparti]] (SNP) det skotske parlamentsvalget og dannet en mindretallsregjering. Den nye førsteministeren, [[Alex Salmond]], fremmet i 2010 et lovforslag som kunne ha gjort det mulig for det skotske folk å gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet i 2011. SNP greide ikke å skaffe lovhjemmel for en slik folkeavstemning ettersom partiet var i mindretall, og fordi de tre største opposisjonspartiene nedstemte lovforslaget.

==== Folkeavstemning om løsrivelse ====
Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og dannet en flertallsregjering med Alex Salmond som førsteminister. Den [[15. oktober]] [[2012]]  inngikk han en avtale («The Edinburgh Agreement») med [[Liste over Storbritannias premierministre|Storbritannias statsminister]] [[David Cameron]] i [[Edinburgh]] for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning.<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-scotland-politics-19942638 «Scottish independence: Cameron and Salmond strike referendum deal»], BBC 15. oktober 2012, besøkt 5. august 2013</ref> [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet]] ble avholdt [[18. september]] [[2014]].<ref name="bbc16478121">{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-16478121|title=Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond|date=10. januar 2012|publisher=BBC|accessdate=5. august 2013}}</ref> Et flertall på 55,3% av velgerne stemte nei til løsrivelse. Nei-siden vant 28 av 32 valgkretser. Valgdeltagelsen var på 84,59%.

==== Mot ny folkeavstemning om løsrivelse ====

[[Fil:Nicola Sturgeon election infobox 3.jpg|thumb|left|150px|[[Nicola Sturgeon]], skotsk førsteminister siden 2014]]
Etter valget den 5. mai 2016 dannet det skotske nasjonalparti en ny mindretallsregjering, med [[Nicola Sturgeon]] som førsteminister. Den 23. juni 2016 avholdt Storbritannia en [[Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016|folkeavstemning om EU-tilknytning]], hvor det ble et flertall på 51,9 % for at Storbritannia skal forlate EU.<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/politics/eu_referendum/results|tittel=EU Referendum Results - BBC News|besøksdato=2016-06-24|dato=24. juni 2016|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref> Valgresultatet aktualiserte spørsmålet om skotsk løsrivelse. Førsteminister Nicola Sturgeon i [[Skottlands regjering]] kunngjorde 24. juni 2016 at regjeringen forberedet [[Andre folkeavstemning om skotsk uavhengighet|en ny folkeavstemning]] om uavhengighet,<ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/uk-news/2016/jun/25/sturgeon-seeks-urgent-brussels-talks-to-protect-scotlands-eu-membership|title=Sturgeon to lobby EU members to support Scotland's bid to remain|first1=Severin|last1=Carrell|first2=Jennifer|last2=Rankin|date=25. juni 2016|publisher=The Guardian}}</ref> den 13. oktober 2016 kunngjorde hun et lovforslag som vil gjøre folkeavstemningen mulig,<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-scotland-politics-37634338 SNP's Nicola Sturgeon announces new independence referendum bill], BBC News, 13. oktober 2016</ref> og den 20. oktober 2016 ble et utkast til lovforslaget lagt frem.<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-scotland-politics-37708545 New Scottish independence bill published], BBC News, 20. oktober 2016</ref> Den 28. mars 2017 vedtok det skotske parlamentet en ny avstemning om uavhengighet med 69 mot 59 stemmer.<ref name="bbc-secondreferendum">{{cite web|title=Scottish Parliament backs referendum call|url=http://www.bbc.com/news/uk-scotland-39422747|website=BBC News|accessdate=28. mars 2017}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.parliament.scot/parliamentarybusiness/28877.aspx?SearchType=Advance&ReferenceNumbers=S5M-04710&ResultsPerPage=10|title=Motions, Questions and Answers Search|last=Office|first=Chamber|date=2016-06-16|access-date=2017-03-29}}</ref> En lovendring som ble foreslått av [[Scottish Green Party]] ble også vedtatt, og vil gjøre det mulig for 16 og 17 år gamle, samt EU-borgere, å stemme.<ref>{{Cite web|url=http://www.parliament.scot/parliamentarybusiness/28877.aspx?SearchType=Advance&ReferenceNumbers=S5M-04710.5&ResultsPerPage=10|title=Motions, Questions and Answers Search|last=Office|first=Chamber|date=2016-06-16|access-date=2017-04-03}}</ref>