Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Geheimerådet===
[[Geheimeråd]]et ''(Privy Council)'' ble opprettet i 1543 av formynderregjeringen for Dronning Maria. Nær hun ble myndig ble rådet beholdt og ble en akseptert del av landets styre. Når rådet møttes i Edinburgh satt det samlet i Holyrood Palace. Når monarken var i ett av sine andre slott eller på kongebesøk i provinsen, så fulgte rådet med ham. Når monarken var på private lustreiser ble rådet i Edinburgh og fortsatte att ta vare på regjeringssakene. Rådet var først og fremst en domstol, men det fungerte også som et organ av rådgivere for kongen og som et resultat var dens sekundære funksjon som regjering i monarkens fravær eller mindretall. Selv om monarken ofte ville delta i rådet var hans tilstedeværelse ikke nødvendig for at rådet skulle opptre med kongelig autoritet. Rådet hadde makt til å utstede forordningen som hadde lovens kraft. Etter Jakob VI sin avgang til England i 1603 fungerte rådet som en underordnet regjering som utførte kongens instruksjoner fra London. Geheimerådet hadde omtrent 30 medlemmer, men i praksis ble det meste av sakene avgjort av en liten informell gruppe, hovedsakelig riksembetsmenn. Før 1610 ble rådet presidert av Lordkansleren, men i 1610 bestemte Jakob VI at presidenten for ''College of Justice'' (Overhoffretten) skulle presidere i kanslerens fravær. I 1626 ble det opprettet ett eget embete som Lordpresident for geheimerådet og i 1661 fikk han stilling som riksembetsmann.<ref>McCoy, F. N. (1974). ''Robert Baillie and the Second Scots Reformation.'' University of California Press, s. 1–2.</ref><ref>Mitchison 1983 ''op.cit.'', s. 15.</ref><ref>Goodacre 2004 ''op.cit.'', s. 35, 130, 135, 140-141.</ref>