Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

== Sjørøveri i populærkulturen ==
[[Fil:Piratey.jpg|thumb|upright|right|En barnevennlig [[illustrasjon]] av en «fryktinngytende» pirat med typiske sjørøverattributter.]]
Sjørøvere og pirater er et hyppig og yndet emne innenfor [[fiksjon]]en og [[populærkultur]]en, og er assosiert med bestemte stereotypiske oppførsel i måte å kle seg på og å snakke, en del av dem helt og holdent uten historisk opprinnelse: «bortimot alle våre oppfatninger av deres oppførsel kommer fra gullalderen til fiktiv sjørøveri, som nådde sitt høydepunkt i 1881 med utgivelsen av Robert Louis Stevensons ''Skatten på sjørøverøya''.»<ref>Adams, C. (12. oktober 2007): [http://www.straightdope.com/columns/071012.html «Why are pirates depicted with a parrot on their shoulder?»], ''The Straight Dope – Fighting Ignorance Since 1973''</ref> Overraskende nok er likevel en del av disse stereotyper faktisk sanne. Pirater i storhetsperioden kunne ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (''banadana'') ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker.

En del oppfinnelser av sjørøverkulturen som «å gå på planken» ble popularisert av [[J.M. Barrie|James Matthew Barrie]]s roman ''[[Peter Pan]]'' hvor kaptein Hooks pirater, særlig i Walt Disneys tegnefilmutgave, bidro til å definere den fiktive piratarketypen.<ref name="arrrr"> Bonanos, Christopher (5. juni 2007): [http://www.slate.com/id/2167567/?GT1=10135 «Did pirates really say 'arrrr'?»] ''Slate Magazine''. Slate.com.</ref> Skuespilleren [[Robert Newton]]s portrett av Long John Silver i [[Walt Disney Pictures]]' film fra [[1950]] av ''Skatteøya'' bidro også til å definere den moderne oppfattelsen av en pirat, inkludert den stereotypiske «pirataksenten».<ref name="arrrr"/>

[[Fil:050713 1328 00.jpg|thumb|right|upright|En skuespiller utkledd som [[Kaptein Sabeltann]] under en forestilling i [[Dyreparken i Kristiansand]] i 2005.]]
Mange av de faste innslagene, særlig at sjørøvere var fargerike og således interessante kjeltringer som levde et fritt liv hinsides lov og andre reguleringer, ble fastsatt i en bok fra [[1724]]: ''A General History of the Robberies and Murders of the most notorious Pyrates'',« En generell historie om tyveri og mord av de mest beryktete pirater». Den var skrevet av viss «Kaptein Charles Johnson», generelt betraktet som et [[pseudonym]], muligens ved [[Daniel Defoe]], skjønt det er omstridt. Denne boken som inneholdt biografier om mange pirater som fortsatt sirkulerer som kilde i mange artikler, bidro i stor grad til å forme den populære oppfatningen av pirater; som at de ofte manglet en arm eller fot eller et øye, myten om at piratene gravde ned en hemmelig skatt og at navnet på sjørøverflagget var «[[Piratflagg|Jolly Roger]]», «Muntre Roger». Forfatteren har gitt en bortimot [[mytologi]]sk status til de mer fargerike piratfigurene som de beryktede engelske sjørøverne [[Edward Teach|Svartskjegg]] og [[Jack Rackham|Calico Jack]]. Denne boken var også kilden som formet litteraturen til både Robert Louis Stevenson og J. M. Barrie.<ref>[http://books.google.com/books?id=5ou7Bm11IgEC&pg=PR8&dq=A+general+history+of+the+robberies+%26+murders+of+the+most+notorious+pirates+By+Charles+Johnson+mythical+status&cd=1#v=onepage&q=&f=false A general history of the robberies & murders of the most notorious pirates. Intro - Page viii]</ref>

[[Fil:JohnnyDeppApr2011.jpg|thumb|upright|[[Johnny Depp]]s ikoniske framstilling av sjørøveren [[Jack Sparrow]] har både videreført og satt en ny standard for den klassiske karibiske piraten.]]
Andre påvirkninger som nevnes er [[Sinbad|Sjøfaren Sinbad]] fra de arabiske eventyrene ''[[Tusen og en natt]]''. Den klassiske operetten ''The Pirates of Penzance'' ([[1879]]) til komponistparet [[Gilbert og Sullivan]] fikk stort gjennomslag både hos publikum som hos kritikerne i sin tid. Den fokuserte på piratkongen og hans håpløse gruppe av sjørøvere på sørkysten av England. Stykket har blitt modernisert flere ganger, sist ved [[Joseph Papp]]s produksjon fra [[1981]] som gikk i 787 forestillinger på [[Broadway]].

Den fremst framstillingen i moderne tid er uten tvil [[Johnny Depp]]s framstilling av den sympatiske og lett [[Androgyni|androgyne]] sjørøverkapteinen [[Jack Sparrow]] i filmene ''[[Pirates of the Caribbean|Piratene fra Karibia]]'', som det til nå (august 2011) har kommet fire filmer av, henholdsvis i [[2003]], [[2006]], [[2007]] og [[2011]]. Johnny Depps rolle som Jack Sparrow er den eneste faste hovedfiguren som har gått igjen i samtlige filmer. Depp har basert sin figur hovedsakelig på en karakterisering av [[Rolling Stones]]' gitarist [[Keith Richards]]. I kontekst av filmene er Sparrow en av piratbrødrene, «sjørøverherrene av de syv hav». Han kan være troløs, men overlever ved sin klokskap og forhandlingsevner framfor våpen og kraft, foretrekker å flykte fra de farligste situasjoner og kjemper først når det er nødvendig. I første film forsøker han å gjenvinne sitt skip Den sorte perle fra sin opprørske kompis Hector Barbossa, og unnslippe sin blodgjeld til den legendariske Davy Jones mens han bekjemper [[Det britiske ostindiske kompani]].

Interessen for sjørøvere og pirater steg i [[Norge]] da [[Terje Formo]] skapte sin rolleskikkelsen [[Kaptein Sabeltann]] om ham for første gang i [[1989]] og som har blitt en av de største økonomiske suksessene i norsk barneunderholdning . Året etter kom filmen ''[[Håkon Håkonsen (film)|Håkon Håkonsen]]'' som bygger [[Håkon Håkonsen|eventyrromanen av samme navn]] fra [[1873]] av [[Oluf Vilhelm Falck-Ytter]]. Filmen ble regissert av [[Nils Gaup]] og var da en av de største og mest påkostede norske filmene gjennom tidene. Det var også en internasjonal utgave under tittelen ''Shipwrecked'' («Skipsforlis») i samarbeid med The Walt Disney Studios. Unge Håkon går til sjøs 13 år gammel. Dramatikken øker når skuta forliser og Håkon befinner seg strandet på en øde sydhavsøy som må passe seg for brutal styrmann som viser seg å være både våpensmugler og sjørøver.

Typiske og karikerte piratkostymer innebærer ofte fargerike og klær som ikke alltid passer sammen; lapp over det ene øyet, en trefot, en krok for den ene hånden, store ørering av gull, tørkle om hodet, [[tosnutet hatt]], papegøye på den ene skulderen, kanskje en lett ondskapsfull apekatt, bustet skjegg og en huggert.

Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en form for [[kapital]]. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.

=== Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste) ===
[[Fil:Pyle pirates burying2.jpg|thumb|«Nedgravd skatt», illustrasjon fra Howard Pyles spenningsbok for barn, ''With the Buccaneers'' (1921)]]
* En pirat ved navn Rødskjegg og hans mannskap på et piratskip opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien [[Asterix]].
* [[Black Vulmea]], klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i ''Spanish Main'', spenningsbøker av [[Robert E. Howard]]. Vulmeas fortellinger er samlet i ''Black Vulmea's Vengeance''.
* [[Kaptein Blood]], hovedpersonen i [[Rafael Sabatini]]s bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig pirat. Romanen ble også film i [[1935]] med [[Errol Flynn]] i hovedrollen, regissert av [[Michael Curtiz]], kjent fra filmen ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]''.
* Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble pirat i romanen ''Doctor Syn on the High Seas'', skrevet av [[Russel Thorndyke]].
* Kaptein Bully Hates ble spilt av [[Tommy Lee Jones]] i filmen ''[[Nate and Hayes]]'' fra [[1983]].
* Kaptein Krok, fra romanen ''[[Peter Pan]]'' av [[J.M. Barrie]], ledet en bande av pirater. Også gjort som tegnefilm ved [[Walt Disney]] i [[1953]], og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.
* Kaptein Kennit, en pirat fra [[Robin Hobb]]s trilogi ''The Liveship Trader''.
* Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra [[Simpsons|Familien Simpsons]], skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt pirataktige grynt «Arrr!»
* Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av [[John Ryan]].
* Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av [[Walter Matthau]], i [[Roman Polanski]]s film fra [[1986]] med den karakteristiske tittelen ''[[Pirater (film)|Pirater]]''
* Kaptein [[Jack Sparrow]] uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.
* [[Den røde pirat]], pirathelt i filmen av samme navn fra [[1952]] ble spilt av storvokste [[Burt Lancaster]].
* Dread Pirate Roberts, en motebevisst pirat som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på piratskipet Revenge («Hevn»), fra romanen ''The Princess Bride'', skrevet av William Goldman, også filmatisert under samme tittel.
* GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk pirat skapt av [[Carolyn McTaggart]].
* Long John Silver, en av flere pirater udødeliggjort av [[Robert Louis Stevenson]] i ''[[Skatten på sjørøverøya]]'', som vever sammen mange piratmotiver og myter og det meste hva man forbinder med piratvirksomhet.
* ''Piratene'' er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av [[Gideon Defoe]], et surrealistisk fortelling som involverer pirater og [[Charles Darwin]].
* ''The Pirates of Penzance'', en operette ved [[Gilbert og Sullivan]] som har en piratkonge og et mannskap av foreldreløst barn.
* «Rackham den røde», en pirat som opptrer i to album med tegneseriefiguren [[Tintin]]: ''Enhjørningens hemmelighet'' og ''Rackham den rødes skatt'', skrevet og tegnet av [[Belgia|belgieren]] [[Hergé]].
* ''Terry and the Pirates'', en tegneserie ved [[Milton Caniff]], som hadde handling blant pirater i [[Kina]] og sørlige [[Asia]]. Piratene var ledet av den skumle, men vakre «Dragon Lady».
* De syngende og dansende piratene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra [[Animasjonsfilm|tegnefilmserien]] ''[[Arkadia – reisen til jordas indre|Arkadia - reisen til jordas indre]]''.