Redigerer Shetland (avsnitt)

=== Økt skotsk interesse ===
Da [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]] fylte 21 år i [[1262]] og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]]. Håkons død i 1263 forpurret videre norsk ekspansjon i Skottland. 

Kong [[Magnus Lagabøte]] brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Ved [[Perthtraktaten|freden i Perth]] i [[1266]] oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besettelsene, og avga øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Sudreyar ([[Hebridene]]) til Skottland for 4000 mark sterling, og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland anerkjent av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å imøtekomme krav i en ny handelstraktat med England. I 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.
[[Fil:Christian 1 of Denmark.jpg|thumb|[[Christian I av Danmark og Norge|Kong Christian I]] pantsatte øyene som betaling av medgift.]]

I [[1397]] ble Norge en del av [[Kalmarunionen]]. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Kong [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] var i pengenød, og da hans datter Margarethe i [[1468]] ble forlovet med [[Jakob III av Skottland]] trengte han penger til betaling av [[medgift]]. Uten det norske riksråds vitende inngikk han 8. september 1468 en kontrakt med skottekongen om pantsettelse av [[Orknøyene]] for 50 000 rhinske gylden, og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Albrectsen, Esben | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fællesskabet bliver til: 1380-1536 | isbn = 8200227901 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010704011#229 | side = 229 }}</ref> For å være på den sikre siden sørget han for en klausul om innløsningsmuligheter for fremtidige norske konger. Flere konger av [[Danmark-Norge|dobbeltriket]] forsøkte i løpet av 1600- og 1700-tallet forgjeves å innløse øyene, men ble hver gang avvist.