Redigerer Sauda (avsnitt)

===Byutvikling===

[[Fil:Smelteverket.png|thumb|400px|Sauda Smelteverk er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremst i bildet er Haakonsgaten Åbøbyen.]]

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av [[1930-årene]] var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda klubb»<ref>[https://web.archive.org/web/20150801204559/http://kulturscenen.net/ Kulturscenen.net]</ref> og «[[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]]».

«Sauda klubb» var en populær møteplass for smelteverksfunksjonærene. Den ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er konstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av byggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018–2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.

En byplanlegger fra Stavanger ble{{når}} leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og [[Stolpe (infrastruktur)|strømstolper]]. Ut ifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en langt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som aldri ble realisert. På [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] i Skulegata finner man opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut ifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra [[1980]] til [[2008]] enn noen gang tidligere,{{tr}} et fellestrekk med mange steder i [[Rogaland]].