Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Birlkarlenes virksomhet ====
Samene i sør var tilknytte handelssteder langs Bottenviken som igjen brakte varer til og fra Stockholm. Birkarlene handlet med folk lenger inn i landet og var også tilknyttet jordbruksbygder ved kysten av Bottenviken. Det var også birkarler av finsk avstamning, men de opererte i nordlige lappmarkene Torne og Kemi. Birkarlene foretok også handelsferder helt til samene ved kysten av Norskehavet og Ishavet. På Kolahalvøya var det russiske kjøpmannssteder i byene rundt Kvitsjøen, som [[Kandalaksja]], [[Kem]], Suma og [[Kholmogory]], Korgopol og [[Kola (by)|Kola]], samt [[Arkhangelsk]] fra 1584. Handelen i de russiske områdene skjedde ved at karelske og russiske kjøpmenn oppsøkte samene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}

Birkarlene hadde monopol på handel og krevde inn skatt fra samene i over 200 år, men i 1553 bestemmer kong [[Gustav Vasa]] (1496–1560) at myndighetene skulle stå for skatteinnkreving. Han utnevnte derfor sine egne tjenestemenn, kalt ''fogdar'' til virksomheten. Samene skulle etter dette betale skatter i form av reinskinn eller mårpels.{{sfn|Kent|2018|p=12–14}}{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=77–82}} Fogdene skulle både handle med samene og kreve inn skatt til kronen. Kronen hadde fra nå av større ambisjoner om å få kontroll med den viktige og lukrative pelshandelen. For historikere er dette et interessant vendepunkt fordi det fra da av ble utarbeidet systematiske lister over handel og hvor mye skatt som ble betalt inn. En del av denne organiseringen gikk ut på at handelen med samene skjedde innenfor distrikter, kalt ''lapmarker''.{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=39–43}}