Redigerer Saga Petroleum (avsnitt)

== Internasjonal virksomhet ==

Saga Petroleum hadde vid internasjonal virksomhet, med eierinteresser over hele verden. Størst eierandeler internasjonalt hadde selskapet i britisk og irsk sektor, etter kjøpet av Santa Fe.

=== Britisk sektor ===
Gjennom det britiske datterselskapet Saga Petroleum (UK) Ltd engasjerte Saga seg tidlig i britisk sektor. I 1974 samarbeid Saga med Agip og en rekke mindre, britiske 
selskaper om virksomhet i sørlige del av engelsk sektor.<ref name=AP741122>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga går inn i et nytt konsortium |utgiver=Aftenposten 22. november 1974 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 

Etter overtakelsen av Santa Fe Exploration i desember 1996 hadde Saga eierandeler i tre britiske oljefelter i produksjon samt ett gassfelt og to oljefelt der produksjonen snart skulle starte.
I tillegg var selskapet medeier i 45 letelisenser på britisk sokkel. Utenfor Irland fikk Saga andeler i letelisenser i 20 blokker. Sagas andel av produksjonen fra britisk sokkel var dobbelt så stor som
Statoils utenlandsproduksjon.<ref name=AP961205>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga satser strategisk på Santa Fe |utgiver=Aftenposten 5. desember 1996 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-29 }}</ref> 

=== Benin ===
I 1978 ble Saga sammen med Kværner ansvarlig for utbyggingen av oljefeltet Sèmè i havet utenfor kysten av [[Benin]]. Formelt ble dette utført av datterselskapet Saga Petroleum Benin a.s.

Kapital til å bygge ut feltet lånte staten Benin for en stor del i Norge, av DnC og Eksportfinans A/S. Utstyr til utbyggingen ble for en stor del kjøpt i Norge. Tilsammen var lånebeløpet på over 500 millioner kroner. 
Renter på lånene ble subsidiert av den norske staten.<ref name=SA851030>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Saga advarte |utgiver=Stavanger Aftenblad 30. oktober 1985 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref> 

Prosjektet ble forsinket, og staten Benin strevde med å innfri lånene. Etter å ha fått flere utsettelser, satte det norske Finansdepartementet i 1985 opp renten på lånene fra 7,5 % til 13,5 %, trass i advarsler fra Saga og mot råd fra Utenriksdepartementet. Resultatet ble indirekte at Saga ble kastet ut som operatør sommeren 1985.<ref name=SA851030/> Norge ga videre bistandshjelp til Benin, for å hjelpe landet med å betjene lånet. 

=== Indonesia ===

I perioden 1990-1995 gikk halvparten av Sagas utenlandsinvesteringer på tilsammen 600 millioner kroner til virksomhet i Indonesia.<ref name=SA950314>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Sagas utenlandssatsing skuffende |utgiver=Stavanger Aftenblad 14. mars 1995 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-29 }}</ref> Fra 1990 hadde selskapet deltatt i utforskning av blokken Jambi Merang, på land på [[Sør-Sumatra]]. I juni 1993 overtok Saga også Elfs eierandel og ansvar som assisterende operatør i blokken. Et halvt år etter dette
ble det funnet gass i Gelam-feltet i blokken, og feltet ble erklært drivverdig høsten 1994.

Saga hadde også 30 % eierandel i et felt offshore i Indonesia, i [[Natunahavet]] på grensen mot Vietnam.<ref name=SA950314/> 

Ved Sagas kontor i Jakarta arbeidet cirka 30 ansatte, der 8-9 var nordmenn.<ref name=SA961102/> 

Salg av virksomheten i Indonesia i 1996, sammen med kjøpet av Santa Fe samme år, ble gjennomført for å konsentrere virksomheten om områder nærmere Norge.<ref name=SA961102>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Saga trekker seg ut av Indonesia |utgiver=Stavanger Aftenblad 2. november 1996 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref> Virksomhet og investeringer i Indonesia var også kontroversielle, på grunn av myndighetenes mange brudd på menneskerettighetene.

=== Libya ===

I Libya hadde Saga 25 % andel i Mabruk-feltet, der også Total var eier.<ref name=SA961102/> Statsoverhodet og diktatoren [[Muammar al-Gaddafi]] hadde mange kontroverser med Vesten, og handel og investeringer med
Libya var periodevis gjenstand for vestlige restriksjoner. Informasjonssjef Bjørn Glenne uttalte i august 1996 om engasjementet i Libya og Indonesia at «Men penger lukter ikke, og det er ikke vår oppgave å ta moralske hensyn. Primært er det vår jobb å tjene penger, men samtidig vil vi selvfølgelig alltid rette oss etter de reglene som norske myndigheter setter».<ref name=AP960810>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Vil styrke utenrikshandelen |utgiver=Aftenposten 10. august 1996 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-29 }}</ref>