Redigerer Richard Wagner (avsnitt)

=== Motstandere og støttespillere ===
[[Fil:Gill Wagner.jpg|miniatyr|venstre|Wagner i en karikatur- tegning av André Gill for ''L'Eclipse,'' 18. april 1869.|253x253px]]
Ikke alle reagerte positivt på Wagners innflytelse. En tid delte det tyske musikklivet seg i to fraksjoner, tilhengere av Wagner og tilhengere av [[Johannes Brahms]]; sistnevnte, med støtte fra den mektige kritikeren [[Eduard Hanslick]] (som Beckmesser i ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' delvis er en karikatur av) kjempet for tradisjonelle former og ledet den konservative fronten mot Wagners nyvinninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=26, 127}}</ref> De ble støttet av de konservative holdningene til enkelte tyske musikkskoler, inkludert konservatoriene i [[Leipzig]] under [[Ignaz Moscheles]] og i [[Köln]] under ledelse av [[Ferdinand Hiller]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000013041|tittel=Hiller, Ferdinand|besøksdato=2021-10-30|forfattere=Sietz & Wiegandt 2001|språk=en|verk=Oxford Music Online|doi=}}</ref> En annen Wagner-motstander var den franske komponisten [[Charles-Valentin Alkan]], som skrev til Hiller etter å ha deltatt på Wagners Paris-konsert 25. januar 1860, der Wagner dirigerte ouverturene til ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' og ''[[Tannhäuser]]'', forspillene til ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' og ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og seks andre utdrag fra ''Tannhäuser'' og ''Lohengrin'': «Jeg hadde forestilt meg at jeg skulle møte musikk av et nyskapende slag, men ble overrasket over å finne en blek imitasjon av [[Hector Berlioz|Berlioz]]...Jeg liker ikke all musikken til Berlioz samtidig som jeg setter pris på hans fantastiske forståelse av visse instrumentale effekter... men her ble han imitert og karikert... Wagner er ikke en musiker, han er en sykdom.»<ref>François-Sappey, Brigitte, ed. (1991). ''Charles Valentin Alkan''. Paris: Fayard. s. 198. ISBN <bdi>978-2-213-02779-1</bdi>.</ref>

Selv de som, i likhet med [[Claude Debussy|Debussy]], motsatte seg Wagner ("denne gamle forgifteren")<ref>Lockspeiser, Edward (1978). ''Debussy, his Life and Mind: Volume 1, 1862–1902'' (2nd ed.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 179. ISBN <bdi>978-0-521-22053-8</bdi>.</ref> kunne ikke benekte hans innflytelse. Debussy var faktisk en av mange komponister, inkludert [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjaikovskij]], som følte behovet for å bryte med Wagner nettopp fordi hans innflytelse var så umiskjennelig og overveldende. ''"Golliwogg's Cakewalk"'' fra Debussys pianosuite ''[[Children’s Corner|Children's Corner]]'' inneholder et bevisst satirisk sitat fra åpningen av ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]]''.<ref>Ross, Alex (2008). ''The Rest Is Noise: Listening to the Twentieth Century''. London: Fourth Estate. s. 101. ISBN <bdi>978-1-84115-475-6</bdi>.</ref> Andre som viste seg motstandsdyktige mot Wagners innflytelse inkluderte [[Gioachino Rossini]], som sa «Wagner har fantastiske øyeblikk og fryktelige kvarter.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/italienische-tondichter-von-palestrina-bis-auf-die-gegenwart/oclc/12378618|tittel=Italienische Tondichter von Palestrina bis auf die Gegenwart|etternavn=Naumann|fornavn=Emil|dato=1883|utgiver=R. Oppenheim|utgivelsessted=Berlin|side=5|språk=tysk|oclc=12378618}}</ref> På 1900-tallet ble Wagners musikk parodiert av [[Paul Hindemith]] og [[Hanns Eisler]], blant andre.<ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 228. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref>

Wagners tilhengere, kjent som wagnerianere eller wagneritter (engelsk: wagnerites)<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/files/1487/1487-h/1487-h.htm#2H_4_0011|tittel=The Perfect Wagnerite: a Commentary on the Niblung's Ring, by Bernard Shaw|besøksdato=2021-10-30|verk=www.gutenberg.org}}</ref> har dannet mange foreninger og samfunn dedikert til Wagners liv og verk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.richard-wagner-verband.de/english/index.html|tittel="Richard-Wagner-Verband-International".|besøksdato=2021-10-30|dato=2011-06-05|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110605042325/http://www.richard-wagner-verband.de/english/index.html|url-status=yes}}</ref>