Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

====Einsatzgruppenprosessen====
[[File:Attorneys Bergold and Aschenauer with Prosecutor Ferencz at the Einsatzgruppen Trial.jpg|thumb|Fra Einsatzgruppenprosessen. Aktor [[Benjamin Ferencz]] (stående i midten, han er bare 154 cm høy) sammen med forsvarsadvokatene Bergold (til venstre) og [[Rudolf Aschenauer]]. Aschenauer var i mange år leder for ''Stille Hilfe'' som arbeidet for løslatelse av SS-medlemmer dømt for krigsforbrytelser.<ref>Oliver Schröm og Andrea Röpke (2002): ''Stille Hilfe für braune Kameraden: Das geheime Netzwerk der Alt- und Neo-Nazis''. Ch. Links verlag, Berlin, s.79.</ref> Aschenauer ledet fra 1953 et nasjonalistisk parti som var en videreføring av [[Sozialistische Reichspartei|SRP]] (et parti for gamle nazister). Etter saken mot [[Adolf Eichmann]] ga han ut en bok som forsøkte å renvaske Eichmann.<ref>Lee, M. A. (2013). ''The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists.'' Taylor & Francis/Routledge, s.83, 147.</ref> {{byline|US Army photographers/Office of Chief of Counsel for War Crimes}} ]]
{{utdypende|Einsatzgruppenprosessen}}
Einsatzgruppenprosessen (egentlig ''Amerikas forente stater mot Otto Ohlendorf et al.'') var den niende av de tolv rettssakene som ble ført av et [[USA|amerikansk]] militærtribunal under Nürnbergprosessene. USA innså etter hvert at det ikke var mulig å straffeforfølge så mange som krigsforbrytere som man så for seg på slutten av krigen. Einsatzgruppeprosessen omfattet 24 ledere fra [[Einsatzgruppen]] og var den eneste av Nürnbergprosessene som kun omhandlet [[holocaust]]. Opprinnelig var det ikke planlagt noen sak mot lederne av Einsatzgruppene.<ref>Rhodes, R. (2007). ''Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust.'' Vintage/Knopf Doubleday/Random House.</ref> 

I en bygning tilhørende utenriksdepartementet i Berlin fant de allierte i 1946/1947 rapporter som detaljert dag for dag beskrev Einsatzgruppenes drap på minst 1 million mennesker fra juni 1941. Rapportene listet opp steder, datoer og antall drepte. Ferencz sluttet å summere tallene da han hadde nådd 1 million drepte. [[Benjamin Ferencz]] la som eksempel frem dokumentasjon av massakren i [[Babij Jar]]. Ferencz fikk klarsignal av [[Telford Taylor]] om å gå til sak mot at han gjorde det selv.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2011.554091|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2011.554091|dato=2011-06-01|fornavn=Birga U.|etternavn=Meyer|serie=1-2|bind=13|sider=183–185|issn=1462-3528|besøksdato=2020-01-20}}</ref><ref name="Stuart" />{{rp|14}} 

Disse lederne ble i praksis tiltalt for over 1 million mord. De 24 var godt utdannet, seks av dem hadde doktorgrad, [[Otto Rasch]] hadde to doktorgrader og de fremsto til dels som alminnelige familiefedre.<ref name="Bertosa"/>

Fra [[1941]] til [[1943]] var Einsatzgruppene ansvarlige for drap på mer enn en million jøder, «partisaner», [[sigøynere]], funksjonshemmede, politiske motstandere og andre. De 24 som ble tiltalt i Nürnberg var alle offiserer i Einsatzgruppen. Einsatzgruppene besto av 3000 personer, og det var på det tidspunktet bare kapasitet til å straffeforfølge et symbolsk utvalg. Ifølge Ferencz hadde de faktagrunnlag for å tiltale hundrevis av menn fra Einsatzgruppene. Det var 24 seter i rettssalen og de begynte derfor med 24 navn, én av disse døde og én begikk selvmord før saken begynte.<ref name="Stuart" />{{rp|15-20, 24}} Saken ble omtalt som «the biggest murder trial in history». Den fikk mindre oppmerksomhet enn saken mot øverste tyske lederne avsluttet høsten 1946.<ref name="Hofmann">Hofmann, T. (2013). ''Benjamin Ferencz, Nuremberg Prosecutor and Peace Advocate.'' McFarland.</ref><ref name="Stuart">Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). ''The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings.'' Amsterdam University Press.</ref>

Tiltalen omfattet blant annet [[Forbrytelse mot menneskeheten|Forbrytelser mot menneskeheten]] i form av forfølgelser av politiske, religiøse og rasemessige grunner, mord, utryddelse, fengsling og andre inhumane handlinger begått mot sivile, borgere av Tyskland og andre nasjoner, som del av en organisert plan for [[folkemord]]. For Ferencz var det på grunn av anstrengt forhold mellom stormaktene uaktuelt å overlate saken til Sovjetunionen selv om forbrytelsene ble begått der. Ifølge Ferencz egen beretning ble han stadig overkjørt av dommeren Michael Musmanno da han protestere mot bevisene forsvarerne la frem. Forsvaret kunne introdusere de bevisene de måtte ønske, til og med «the habits of penguins», ifølge dommeren, noe som fikk tilnavnet «pingvinregelen» - dommeren lot alle si det de ville for vise verden at det var en rettferdig prosess.<ref name="Stuart" />{{rp|15-20, 24}} 

Ferencz la ikke ned påstand om en bestemt straff, «I could never figure out a sentence to fit the crime». Telford Taylor ba bare om fasthet og ikke ettergivenhet for en slik forbrytelse. Dommer Musmanno var en from katolikk og skal tilbragt en uke i kloster før han avse dommen. Av dommens 175 sider var 55 sider drøfting av lovhjemmel, og dommen påpekte der at mord som forbrytelse ikke ble oppfunnet av aktoratet.<ref name="Stuart" />{{rp|15-20, 24}} Ingen ble dømt for folkemord, bare for enkeltstående tilfeller av mord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2011.554091|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2011.554091|dato=2011-06-01|fornavn=Birga U.|etternavn=Meyer|serie=1-2|bind=13|sider=183–185|issn=1462-3528|besøksdato=2020-01-20}}</ref> Aktor supplerte tiltalepunktene om krigsforbrytelser med dommer fra tysk høyesterett før og etter første verdenskrig, prøyssisk militærlov fra 1845 og østerriksk lov. Aktor søkte å vise at tiltale basert på eksisterende tyske og østerrikske lover og presedens var tilstrekkelig og at lover med tilbakevirkende kraft ikke var påkrevd. De tiltalte benektet ikke at de deltok i massedrap, inkludert Babij Jar, men understreket at de selv ville blitt drept om de ikke fulgte ordre.<ref name="Meier" />