Redigerer Ole Paus (avsnitt)

== Paus i politisk debatt ==
Ole Paus har gjennom visesangerkarrieren ofte kommentert politiske forhold både i sine egne sanger og i intervjuer og utspill, gjerne fra et ironisk og respektløst ståsted som har gjort narr av alle, og han har til dels blitt oppfattet som «periode-anarkist»<ref name="dagbladet-int2"/> eller «borgerlig anarkist».<ref>[https://www.klassekampen.no/20525/article/item/null/en-rusten-rabulist En rusten rabulist] i Klassekampen</ref><ref name="dagensperspektiv"/> Dette var særlig tydelig da han jobbet i en skillingsvisetradisjon i 1970-årene med ''Paus-posten''-platene, som blant annet latterliggjorde [[ml-bevegelsen]], kristenfolket og politi og rettsvesen. Hans ståsted særlig i den offentlige debatten i 1970-årene var likevel preget av at han i likhet med mentoren Jens Bjørneboe opprinnelig hadde et konservativt ståsted; som ungdom og ung voksen var han aktiv i [[DKSF]], medlem av redaksjonen i DKSFs avis ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]''<ref name="Minerva1970"/> og ivrig riksmålsforkjemper;<ref name="VG1963"/> han har også bekreftet at han lenge stemte [[Høyre]] også i voksenalderen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/ole-paus/65529040 Ole Paus], Dagbladet 22. juni 1999</ref> Særlig hans latterliggjøring av ml-bevegelsen var et gjennomgående trekk i de første årene av hans virke.

{{Sitat|I 1970 tuslet en ung og ennå ukjent Ole Paus opp på talerstolen i Det Norske Studentersamfund og la i vei, med et særs bestemt trykk på første stavelse. I starten hørtes han ut som en av sufferne i rekken, men etter hvert gikk det opp for tilhørerne at den unge mannen pratet bare vås og rør. Reaksjonene var deretter. Paus etterlikner Paus som etterliknet Tron Øgrim: 'Studdenter, arrbeidere og fiskere!'|Klassekampen<ref>Hans Petter Sjøli: «Paussignalet», Klassekampen, 14. mars 2009, s. 26–27</ref>}}

I Rød Ungdoms avis ''Røde Garde'' het det i 1976 at «Ole Paus er en borgerlig visesanger og udelt reaksjonær og det ''må sies'', uansett hvor populær og 'kunstnerisk dyktig' han muligens er».<ref>''[https://www.akp.no/ml-historie/pdf/ungdom/rode_garde/rg_1976_01.PDF Røde Garde]'' nr. 1, 1976, s. 11</ref>

Ole Paus deltok som ja-tilhenger i debatten om EU-medlemskap i 1994 og skrev sangen «[[Mitt lille land]]» for ja-bevegelsen.<ref>https://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land-1.282363</ref> Under lanseringen av «Mitt lille land» uttalte Paus at «kampen for sjølråderetten er pinlig. Sjølråderett er en grunn og gjerrig storbondetanke. Den inkluderer ikke [[husmenn]]. Den norske nei-siden er autoritær, selvhøytidelig, selvrettferdig og egentlig ganske farlig. Den er en liten interessegruppe som prøver å dominere menneskenes liv».<ref>{{Kilde bok|dato=1994-10-15|tittel=VG|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19941015_1_278_1?page=57|side=55}}</ref><ref name="rakvaag">Geir Rakvaag, [http://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land/ Stort om lite land] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land/|date=20140613174432}}, Dagsavisen, 26. april 2014</ref> I boken ''Kjære Kongen'' (2002) harselerte han over kongefamilien, regjeringen og tilstanden i Norge.<ref>«[https://www.dagbladet.no/magasinet/rapport-fra-ramsyland/65831368 Rapport fra Ramsyland]»</ref><ref>«[https://www.dagbladet.no/magasinet/utdrag-fra-kjaere-kongen/65830441 Utdrag fra ''Kjære kongen'']»</ref> Fra 2013 har han markert seg som tilhenger av [[Kristelig Folkeparti]] og har særlig kritisert [[Fremskrittspartiet]]s innvandringspolitikk ved en rekke anledninger.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/0EdmAB/ole-paus-i-klinsj-med-sylvi-listhaug VG: ''Ole Paus i klinsj med Sylvi Listhaug'']</ref>