Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Førdynastiske og tidlige dynastiske perioder ===
Opphavet til egyptisk religion ligger i dens forhistorie, men kunnskapen om opphavet er begrenset til noen få og tvetydige arkeologiske kilder. Omsorgsfulle begravelser i løpet av [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastisk tid]] antyder at folket i denne epoken trodde på en form for etterliv. På samme tid ble dyr rituelt begravd, en praksis som kan reflektere den senere utviklingen av [[zoomorfisme|zoomorfistiske]] (kunst som avbilder mennesker som ikke-menneskelige dyr) guder.<ref>Wilkinson (2003), s. 12–15.</ref> Bevisene er mindre klare for guder i menneskeform, og denne typen guddommer kan ha oppstått langt langsommere enn de i dyreform. Hver region i Egypt hadde opprinnelig sin egen beskyttende guddom, men det er sannsynlig at når disse små samfunnene erobret eller ble integrert med hverandre, ble guden for det underlagte området enten lagt inn i den andre gudens mytologi, eller helt og holdent underordnet av den. Det resulterte i et kompleks gudeverden hvor en del guddommer forble viktige kun i enkelte regioner, mens andre utviklet seg til å få universell betydning over hele Egypt.<ref>Wilkinson (2003), s. 31.</ref><ref>David (2002), s. 50–52.</ref> På samme tid endret rikene seg under [[Det gamle rike i Egypt|det gamle rike]], [[Mellomriket i Egypt|mellomriket]], og [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]], vanligvis slik at religionen forble innenfor de enkelte områdene.

Samlingen av Egypt begynte i tidlig dynastisk tid rundt 3000 f.Kr. Dette omformet den egyptiske religionen; en del guddommer vokste til å få nasjonal betydning, og kulten om den guddommelige farao ble det sentrale fokuset for den religiøse aktiviteten.<ref>Wilkinson (2003), s. 15.</ref> Horus ble identifisert med kongen, og hans kultsenter lå i byen [[Nekhen]] i [[Øvre Egypt]], som ble det viktigste religiøse stedet. Et annet viktig senter var [[Abydos (Egypt)|Abydos]], hvor de tidligste herskerne bygde store gravkomplekser.<ref>Wilkinson (2000), s. 17–19.</ref>