Redigerer Nortraship (avsnitt)

=== Vurdering av sjøfolkenes krigsinnsats ===
Det tok lang tid før de norske krigsseilernes innsats og betydning ble anerkjent av det politiske Norge i etterkrigstiden. Allierte militære ledere uttalte tidlig i krigen at sivile norske sjøfolk hadde avgjørende betydning for de alliertes krigsinnsats.<ref>«Den norske handelsflåtens innsats i krigens første år var mer verdt enn en million soldater.», uttalelse i et britisk maritimt tidsskrift, senere gjentatt av blant annet Sir [[Philip John Noel-Baker|Philip Noel Baker]] og den amerikanske admiralen [[Emory Land]], fra ''Nortraship, Profitt og patriotisme'', omslagsside.</ref>. Ifølge professor [[Tore Pryser]] begynte historikerne for alvor å interessere seg for krigsseilernes innsats i 1990-åra, da professor [[Magne Skodvin]]s oppfatning av andre verdenskrig ble revidert.<ref name="Pryser" /> 

Midt i 1960-årene ble krigsseilernes innsats belyst, og det viste seg at mange av dem hadde hatt problematiske år etter krigens slutt. Med hjelp av mediefolk som forfatteren [[Per Hansson]], og TV-personlighetene [[Kjell Arnljot Wig]] og [[Erik Bye]] vant krigsseilerne omsider fram.{{Utdyp|Hva vant de fram med?}}<ref name="regjeringen.no">[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/mote-med-krigsseilere-og-parorende-risor/id733139/ Tale av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Risør 3.august 2013]</ref>. [[Per Hansson]]s bok [[Hver tiende mann måtte dø]] fra 1967 vakte stor debatt og skapte forståelse for det vi i dag kaller ''post-traumatiske lidelser''.{{Tr|Må dokumentere med kilder at boken skapte forståelse}} 

{{Sitat|En del av de menn jeg har snakket med, seiler fortsatt i konvoiene. De skriker om nettene, og ligger alltid med åpne dører for å kunne ''styrte på dek''.|Per Hansson i forordet i boken Hver tiende mann måtte dø.}} 

[[Nortraships hemmelige fond]] ble opprettet under krigen, og sjøfolkene oppfattet at dette var deres penger som skulle utbetales etter krigen. Norske regjeringer var etter krigen ikke av samme oppfatning, og saken havnet i Høyesterett der krigsseilerne tapte. Saken ble til slutt løst ved at Stortinget i 1972 bevilget krigsseilerne en ex gratia utbetaling.<ref>Hjeltnes, 1997, s. 544</ref>

Etter at [[Krigskorset]] og [[Krigsmedaljen]] ble innført i 1941 som utmerkelser for tapperhet og ledelse, ble personell i handelsflåten tildelt begge disse utmerkelsene. For spesielle bragder kom skipssjefer og maskinsjefer i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen. 18 måneders fartstid i faresonen kvalifiserte til Krigsmedaljen. Rundt {{formatnum:6200}} personer fra handelsflåten ble tildelt Krigsmedaljen i krigsårene.<ref name="NMT3-2015">Kjetil Henriksen og Sindre Weber: [http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene»] {{Wayback|url=http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf |date=20160927212236 }}, ''Norsk Militært Tidsskrift'', nr. 3, 2015, s. 22–29.</ref> I tillegg ble Krigsmedaljen  tildelt {{formatnum:2300}} krigsseilere som falt for Norges sak i tjeneste i handelsflåten. Innstilling av krigsseilere til medaljer stoppet opp da skipene i handelsflåten ble tilbakeført til rederiene fra Nortraship. Resultatet var at færre enn halvparten av de som var kvalifisert til medaljen faktisk mottok den. Etter tilbakeføring av skipene til rederiene, måtte hver enkelt krigsseiler selv søke om tildeling av krigsmedaljen.<ref name=" NMT3-2015" />

På bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente, ble tildeling av Krigsmedaljen for innsats under andre verdenskrig gjenopptatt i 1979. Samtidig ble [[Deltagermedaljen]] og [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]] tildelt krigsseilere. På 1980-tallet ble tildeling av [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] også gjenopptatt for krigsseilere. Mange krigsseilere var da allerede døde og familiene mottok medaljene post mortem i postkassen.<ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article3887387.ece Nora heidra 63 år etter], nordhordland.no, 30. oktober 2008, besøkt 5. oktober 2013</ref><ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article5081860.ece Heidra 70 år for seint], nordhordland.no, 21. april 2010, besøkt 5. oktober 2013</ref> 

Den forsinkede oppmerksomheten om sjøfolkene kan skyldes at de kom hjem enkeltvis, og forståelsen for posttraumatiske lidelser var mangelfull i samfunnet.<ref name="regjeringen.no"/>.