Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

==Religion==
===Islamske retninger===
[[Fil:World Islamic Mission 3.jpg|thumb|''Balkongen i moskéen i Åkebergveien 28b'' {{byline|Chell Hill, 2007}}]]
Nesten alle førstegenerasjons norsk-pakistanere i Norge er [[muslim]]er.<ref name="østby"/> Det eksisterer en rekke moskéer/menigheter av ''pakistansk opphav'' i Oslo, og det norsk-pakistanske moskémiljøet er «nesten fullstendig dominert av [[Sufisme|sufi-tradisjonen]]».{{refn|Vogt kommer fram til denne konklusjonen ved å sammenligne medlemstall for sufiorienterte moskéer (15 719 medlemmer per 1998) og ikke-sufiorienterte moskéer (2735 medlemmer per 1998) i Norge.<ref name="vogt_2008_s234" />|group="note"}}<ref name="vogt_2008_s234" /> Sufiorienterte moskéer/menigheter er blant andre [[Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat]],<ref name="vogt_2008_s51" /> [[World Islamic Mission]],<ref name="vogt_2008_s68" /> [[Minhaj-ul-Quran]] og Ghousia Muslim Society.<ref name="vogt_2008_s68" /> Disse hadde henholdsvis {{formatnum:5856}}, {{formatnum:4720}}, {{formatnum:2733}} og {{formatnum:1356}} medlemmer i [[2013]].<ref name="kulturdepartementet_2014"/> Shiamuslimske moskéer/menigheter er blant andre Anjumane-e Hussaini<ref name="vogt_2008_s56" /> og denne hadde 665 medlemmer samme år.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> [[Deobandi|Deobandi-retningen]] er representert med blant andre [[Islamic Cultural Centre Norway|Islamic Cultural Centre]] og Anjumane-e Falah-e-muslimeen<ref name="vogt_2008_s45"/> og disse hadde henholdsvis {{formatnum:3597}} og 612 medlemmer i 2013.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> [[Ahmadiyya]]-retningen og dens moské, [[Bait-un-Nasr]], hadde {{formatnum:1412}} medlemmer i 2013.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> Den pakistanske imamen og ahmadiyyamuslimen, [[Kamal Yousuf]], flyttet til Norge allerede i [[1959]].<ref name=strand_s29/>

===Religiøse forhold===
Ifølge seniorforsker [[Cora Alexa Døving]] ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] viser sosiologen [[Mette Andersson]]s studie av det norsk-pakistanske studentmiljøet<ref name="døving_s12_2010" /> at islam spiller en rolle i frigjørings- og integreringsprosessen.<ref name="døving_s13_2010" /> Andersson mener at «den pakistanske kulturen har en større romslighet for alternative livsformer og roller for menn, og at behovet for kulturell avstandtaken dermed er mindre viktig».<ref name="andersson_s46-47" /> Derfor tjener kvinner mer på å «bruke nytolkninger av og referanser til religiøse tekster for aktivt å vise til undertrykkende tendenser i kulturen som ikke kan legitimeres med islam».<ref name="andersson_s46-47" /> I sin doktoravhandling viser [[Farat Taj]] at kvinnelige innvandrere fra Pakistan bruker, og misbruker, både islam og norsk lov for å nå sine mål, stikk i strid med [[stereotypier]] som beskriver dem som «undertrykte» og «ofre».<ref name="kanestrøm" /> Videre foretrekker de norsk lov i familiesaker, mens religiøse argumenter brukes ved behov.<ref name="kanestrøm" /> Jurist [[Anne Hellum]] og Taj påpeker at pakistanske innvandrerkvinner og deres organisasjoner bruker alt fra [[imam]]er til det norske rettsvesenet til å endre på uønskede sosiale og juridiske forhold.<ref name="hellum_taj_s110" /> Dette handlingsmønsteret, som har utgangspunkt i en «pluralistisk juridisk kyndighet og forståelse», «overskrider grensene mellom norsk lov og islam».<ref name="hellum_taj_s110" />

Døving påviser i en studie hvordan pakistanske begravelsesritualer endres i en norsk kontekst.<ref name="døving_s11_2010" /> Disse endringene fremmer integrasjon både innad i det muslimske norsk-pakistanske miljøet, og mellom norsk-pakistanere og majoritetsbefolkningen.<ref name="døving_s64-65_2009" /> Døving viser i et gitt eksempel hvordan ''norsk-pakistansk fellesskap og tilhørighet'' overvant den religiøse motsetningen mellom norsk-pakistanske [[sunni-muslimer|sunni-]] og [[Ahmadiyya|ahmadiyya-muslimer]].<ref name="døving_s58-59_2009" /> Dette styrket det norsk-pakistanske fellesskapet,<ref name="døving_s64-65_2009" /> og begravelser i Norge har blitt «en arena for å skape og bekrefte vennskapsbånd».<ref name="døving_s53_2009" /> Døving nevner minnetaler som et nytt element i pakistanske begravelsesritualer og viser hvordan de utgjør en integreringsprosess.<ref name="døving_s59-62_2009" /> Hun skriver:<ref name="døving_s62_2009" />

<blockquote>Gjennom minnetalene har det politiske målet om integrasjon med andre ord fått en ritualisert form. Disse minnetalene handler eksplisitt om solidaritet mellom nordmenn og pakistanere, de fokuserer på suksess, og de definerer en konsensus om et ønske om en flerkulturell virkelighet der grunnlaget er nøkkelverdier i det norske samfunnet.</blockquote>