Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Staten som kraftutbygger====
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ '''Kraftverk satt i drift i perioden 1906-1928 av Vassdragsvesenet'''<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 12.]]</ref>
! style="text-align:left" valign="top"| Navn || Elv og sted || valign="top"| Byggeperiode
|-
| style="text-align:left" |Paulenfoss kraftverk
|[[Otra]], [[Vennesla]]
|1906
|-
| style="text-align:left"| [[Glomfjord kraftverk]]	
| [[Storglomvatnet]] og Fykanåga, [[Meløy]]
| 1920
|-
| style="text-align:left" |[[Hakavik kraftverk]]
| [[Øksne]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|1922
|-
| style="text-align:left" |[[Solbergfoss kraftverk]] 	
|[[Glomma]], [[Askim]]
|1922
|-
| style="text-align:left" |[[Nore I kraftverk]] 
|[[Numedalslågen]], [[Nore og Uvdal]]
|1928
|}

Gunnar Knutsen var opptatt av at statens engasjement i kraftforsyningen både skulle være samfunnsnyttig og gi inntekter til staten.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 85.]]</ref> Både han og Ingvar Kristensen mente at det var naturlig at staten skulle bygge og drive vannkraftverk, samt kraftlinjer.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 91.]]</ref> Imidlertid var det politisk enighet om statens oppkjøp av vannfall, men ikke om hvordan disse skulle anvendes når de først var kjøpt. Både oppkjøp av vassdragsrettigheter og konsesjonslovene ble brukt for å holde utenlands storkapital ute.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 86.]]</ref> For de fleste var storindustrien et middel for økonomisk vekst, ikke for utvikling av det gode samfunn.<ref name="ReferenceH">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 88.]]</ref> I mange tilfeller ble det en ulempe at staten fikk rettigheter til vassdragene uten at noe videre skjedde. I Stortinget ble det i debattene stadig sagt at staten la en død hånd over vannfallene.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 89.]]</ref> Den norske staten var i 1920 blitt den største eieren av vannfall i Europa.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 47.]]</ref>

{{Sitat|Staten vil ... kunne levere elektrisk lys, kraft og varme til overmåtelig billig pris, meget lavere pris, end noget privat selskab vil kunne gjøre det, og samtidig vil der flyde ind i statskassen – den tomme staskasse – en masse indtægter, og man vil kunne lette skattebyrderne for kummunerne.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 75.]]</ref>|[[Gunnar Knudsen]]|right}}

Med de store vannfallene staten fikk kontroll over, begynte diskusjoner om staten også skulle drive industribedrifter. Dette var det ikke stor oppslutning om, men at staten kunne selge kraft til industriforetak så en på som mer nærliggende.<ref name="ReferenceH"/> Et syn på saken var at i tilfeller der kommunene hadde bygget elektrisitetsforsyning ville behovet vokse og nye kraftressurser ville være mer krevende og kostbare å utnytte. Ved en slik utvikling ville statlig utbygging av store kraftstasjoner kunne skaffe elektrisitet til større regioner. Staten kunne også bygge lange kraftlinjer for å forsyne de allerede etablerte lokale elektrisitetsverkene. Arbeidsdepartementet skrev i et notat med forslag til kjøp av Tokke-fallene, at Østlandet var landets mest folkerike del, men hadde ellers små vannkraftressurser. Imidlertid ble det til at staten solgte videre en del vassdrag til kommuner og fylker.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 87.]]</ref>

Det ble ikke til at Gunnar Knudsen og Ingvar Kristensen fikk gjennomslag for sitt syn på at staten skulle drive med stort omfang av kraftutbygging.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 92.]]</ref> Knudsen som ikke lenger var statsminister i 1920 argumenterte for at staten burde motarbeide mulig utvikling av massearbeidsledighet med kraftutbygging. Dette mente han ville komme både den enkelte og samfunnet til gode, og at dette burde være en plikt for staten.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 69.]]</ref> Til tross økonomisk nedgangstid og depresjon utover på 1920- og 30-tallet ble bare de kraftstasjonene fullført som var vedtatt og påbegynt før 1920.<ref name="ReferenceI">[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 112.]]</ref> Staten sammen med Kristiania kommune bygget [[Solbergfoss kraftverk]] (første byggetrinn i årene 1917 til 1924), videre bygget staten [[Nore kraftverk]] (bygget i årene 1919-1928) og [[Glomfjord kraftverk]] som staten hadde overtatt i 1918 (og ble ferdig i 1920).<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 110.]]</ref> I tillegg til disse ble [[Hakavik kraftverk]] (vedtatt 1916 og ferdig i 1922) bygget av staten for jernbanedrift.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 14.]]</ref>