Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Framveksten av det norske (1884&ndash;1905) ==
<!-- Dette ble Norge i 1814! Parlamentarismen var et BRUDD på maktfordelingsprinsippet, ikke en innføring av det. 
H@r@ld
Norge ble et [[konstitusjonelt monarki]] med demokratisk styre etter det tradisjonelle [[maktfordelingsprinsippet]] mellom lovgivende makt (parlamentet, [[Stortinget]]), utøvende makt (kongen og hans [[regjering]]) og dømmende makt ([[høyesterett]] og de øvrige [[Norges domstoler|domstoler]]). 
-->
{{Utdypende|Framveksten av det norske|Unionsoppløsningen}}
Da regjeringen [[Christian August Selmer|Selmer]] i [[1884]] frarådet kong [[Oscar II]] å sanksjonere en [[grunnlov]]sendring som ville nekte [[Minister|statsråd]]ene alminnelig adgang til Stortinget, innledet Stortinget [[riksrett]]ssak mot regjeringen for å ha skadet landet. Regjeringen ble dømt og måtte gå av, og [[venstre]]mannen [[Johan Sverdrup]] dannet ny regjering. Med ordene «All makt i denne sal» oppsummerte Sverdrup denne endringen i konstitusjonen, hvor kongens makt ble begrenset og [[parlamentarismen]] ble innført. Etter 1890-tallet har det blitt [[konstitusjonell sedvane]] for at ingen regjering kan bli sittende med et Stortingsflertall mot seg.

Etter årelang strid mellom [[Oscar II]] og de norske regjeringer omkring ønske om norsk innflytelse i utenriksspørsmål i unionen, vedtok Stortinget ensidig den [[7. juni]] [[1905]] at unionen med [[Sverige]] var oppløst, idet kong Oscar hadde opphørt å være Norges konge. Dette ble bekreftet ved en [[folkeavstemning]] i august. Krig med Sverige ble unngått ved [[Karlstadkonvensjonen|forhandlingene i Karlstad]] høsten 1905. <!-- dette er detaljer og hører eve. hjemme i underartikkel H@r@ld 
En del av avtalen var at Norge skulle godta å rive grensefestningene og trekke en nøytral sone langs grensa fra Halden til Kongsvinger. I denne sonen skulle ingen form for militær aktivitet være tillatt. (Denne avtalen ble først formelt opphevet av Thorvald Stoltenberg i 1993).-->

Unionens formelle oppløsning skjedde [[26. oktober]] 1905, da den siste unionskongen frasa seg [[trone]]n og anerkjente Norge som uavhengig stat.