Redigerer Norges geografi (avsnitt)

==== Vannføring og temperatur ====
Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983" /> Ved kysten av Vestlandet og Nord-Norge er høstflommen ofte større en vårflommen (snøsmeltingen). Norske elver har typisk størst vannføring i sommerhalvåret og minst på ettervinteren.<ref name="Wold" /> [[Pasvikelva]] har sterkere flomdemping enn Glomma noe som skyldes den finske innsjøen [[Enare]]s store overflate.<ref name="Wold" />

Temperaturen i vassdragene varierer mindre enn lufttemperaturen. Vanntemperaturen påvirkes av blant annet fallenergi, fordamping, kontakt med omgivelsene og stråling hvorav det siste betyr mest. Nedenfor en elvestrekning vil temperaturen nærme seg 0°C om vinteren, mens ved utløpet fra en innsjø vil temperaturen være merkbart høyere.<ref name="Wold" /> De fleste vassdrag i Norge får mer eller mindre isdannelse i løpet av vinteren.<ref name="Wold" /> [[Altaelva]] har helt eller delvis isdekke 160-200 dager, mens [[Glomma]] (ved [[Elverum]]) normalt er islagt 150-170 dager.<ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> På islagte elver kan isen plutselig begynne å løsne i form av [[isgang]] noe som kan føre til erosjon langs elvebredden og oversvømmelser, i noen tilfeller kan hus og broer bli tatt.<ref name="Wold" />

Vannføringen i vassdragene er i hovedsak bestemt av nedbørsfeltets størrelse samt nedbørsintensiteten. Det er generelt mest nedbør i vest nær havet enn inne i landet, og nedbøren øker som regel noe med høyden. Nedbør i fjellet bevares som snø til vårløsningen. I innlandet og i fjellet magasineres halvparten eller mer av nedbøren som snø. Ved kysten utgjør snøen rundt ¼ av nedbøren. Nedbør som snø tilføres vassdragene i løpet av flom om våren og forsommeren. Myrer og innsjøer forsinker avrenning og demper flommer. Ved flomtoppen kan for eksempel vannføringen i Losna (Lågen oppstrøms fra Mjøsa) være dobbel så stor som Vorma nedenfor Mjøsa. Nedbørsfeltene har størst utstrekning på Østland og i Finnmark. På Vestlandet er nedbørsfeltene langt mindre med Sunndalsvassdraget på 2500&nbsp;km<sup>2</sup> som det største.<ref name="Wold" />
[[Fil:Norske daler2.JPG|miniatyr|Noen av de største dalene i Sør-Norge (1) [[Namdalen]] (2) [[Romsdalen]] 
(3) [[Østerdalen]] (4) [[Gudbrandsdalen]] (5) [[Hallingdal]] (6) [[Numedal]] (7) [[Setesdal]] ]]