Redigerer Norge under koronapandemien (avsnitt)

=== Statlig hjelp til næringslivet ===
[[Fil:Screenshot Norwegian coronavirus pandemic Business Compensation Scheme.jpg|thumb|Nettsiden kompensasjonsordning.no]]
16. mars ble samtlige partier på [[Stortinget]] enige om en krisepakke for næringslivet:

* [[Permittering|Permitterte]] skulle få full lønn i 20 dager. Staten tok regningen fra dag 3 til 20.
* De som har inntekt opp mot 3[[Grunnbeløpet i folketrygden|G]], skal få høyere kompensasjon, opp mot 80 prosent.
* [[Lærling]]er som mistet plassen sin, ville få en inntektssikring på nivå med det de hadde som lærlinger.
* De som måtte være hjemme med barn, og hadde nådd grensen for omsorgspenger, ville få en dobling av perioden med omsorgsperioden (for de fleste vil det si 20 dager totalt per forelder).
* Etter 17 dager ville [[selvstendig næringsdrivende]] få kompensert opp mot 80 prosent av snittinntekten de siste tre år (opp mot 6G).<ref>{{Cite web|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-4q8gza.html|title=Enighet om krisepakke for næringslivet og lønnstagere. Dette er endringene.|first=Sigurd|last=Bjørnestad|website=Aftenposten}}</ref>

Regjeringen satte av 100 milliarder kroner i låne- og garantiordninger, slik at bankene kan finansiere bedrifter som får problemer.

Samtidig ba Stortinget om at landets to private flyplasser som en midlertidig løsning kompenseres for bortfall av luftfartavgifter, samt også om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Regjeringen ble også bedt om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.<ref>{{Cite web|url=https://www.vg.no/i/xPvpLl|title=Corona-krisepakke: Permitterte får full lønn i 20 dager|website=www.vg.no}}</ref>

19. mars var [[Stortingets finanskomité]] enige om andre del av krisepakken til næringslivet. Blant annet ble [[arbeidsgiveravgift]]en redusert med fire prosentpoeng i to måneder, noe som utgjør 10 milliarder kroner.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/XgAV3B/dette-er-den-nye-corona-krisepakken Dette er den nye corona-krisepakken]. ''VG''. Besøkt 22. mars 2020.</ref>

27. mars la regjeringen fram en ny krisepakke, tiltakspakke 3, denne gang med direkte støtte til næringslivet. Støtten er en midlertidig støtteordning til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med [[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]], [[Virke]], [[Finans Norge]] og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og detaljene ble vedtatt i Stortinget 31. mars.<ref>[https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ Gir «kontantstøtte» til bedrifter] {{Wayback|url=https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ |date=20200327074235 }}. ''Budstikka''. Besøkt 27. mars 2020.</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2019-2020/flere-vedtak-knyttet-til-korona-og-okonomi/ Flere vedtak knyttet til korona og økonomi]. Stortinget. Besøkt 8. april 2020.</ref>

Tall presentert i juni 2021 viste at omkring 75 % av bedriften som mottok tilskudd i 2020 gikk med et overskudd som var større enn kontantstøtten. Det vil si at bedriftenne kunne ha betalt tilbake hele tilskuddet uten å gå i underskudd. For eksempel fikk Lindex AS 10,6 millioner i støtte og gikk med 20 millioner i overskudd. Voss Active (som driver blant annet med rafting) fikk 1,4 millioner kroner i støtte og gikk med 2,1 millioner i overksudd. Simen Marcussen ved [[Frischsenteret]] uttalte at kompenasjonsordningen gjorde det lønnsomt å permittere eller si opp ansatte. Professor [[Kalle Moene]] uttalte at ordningene la for stor vekt på å redde eiernes penger og for lite vekt på å holde bedriftene i gang, og han mener at kontantstøtten var for betingelsesløse og kunne vært gitt som lån i stedet.<ref>''Aftenposten'' 21. juni 2021, s. 6</ref>

Tall presentert i august 2021 viste at det har blitt delt ut rundt 12 milliarder kroner gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter. Over halvparten av dem som har mottatt økonomisk støtte forbedret årsresultatet sitt fra 2019 og 71 % gikk med overskudd. 384 bedrifter hadde frivillig betalt tilbake til sammen 57 millioner kroner i støtte.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/V1xQEV|tittel=En milliard av coronastøtten kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått med underskudd|besøksdato=2021-08-01|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

''Dagens Næringsliv'' meldte i september 2022 at blant bedriftene som mottok støtte delte 18 % ut utbytte til eierne i 2019 (året før pandemien), i 2020 var andelen 19 % og i 2021 delt 24 % av de støttede bedriftene ut utbytte. Ifølge forsker Ole-Andreas Ervik Næss ved Norges Handelshøyshole i stor grad fungerte som overføring til bedriftseierne. For eksempel King Food, som driver [[Burger King]], mottok i 2020 støtte fra staten på grunn av nedstengning, samme år betalte King Food 175 millioner kroner i utbytte til eieren BK Scandinavia som i sin tur er eid av familieselskapet Ring Holding i Wien.<ref>''Dagens Næringsliv'', s. 12, 9. september 2022</ref> Selskapet [[Kappahl]] i Norge fikk i 2020 og 2021 et overskudd på henholdsvis 85 og 93 millioner kroner (og delt ut 125 millioner kroner i utbytte i 2021), mot 49 millioner kroner i 2019; selskapt fikk 7 millioner kroner i støtte fra den norske staten under pandemien og 35 millioner kroner fra den svenske staten. Dagens Næringsliv undersøkte 900 utenlandskeide mottakere av kompensasjon og disse betalte til sammen 3,3 milliarder kroner i utbytte til eier/morselskap i 2020 og 4,4 milliarder kroner i 2021.<ref>''Dagens Næringsliv'', s. 6, 12. september 2022</ref>

Oljenæringen fikk skatteletter for å stimulere til investere noe som kostet staten rundt 30 milliarder kroner. Ifølge NRK ble skattepakken fulgt av mer innleie av ansatte fra utlandet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/100-milliarder-kroner_-krisepakkene-der-de-rike-fikk-mest-1.16668754|tittel=100 milliarder kroner: Krisepakkene der de rike fikk mest|besøksdato=2024-01-02|dato=2024-01-02|fornavn=Fredrik|etternavn=Kampevoll|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Kompensasjonsordningen til næringslivet forøvrig kostet 14,6 milliarder kroner.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fem-selskaper-deler-nesten-halvparten-av-koronastotten-1.15354391|tittel=Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten|besøksdato=2024-01-02|dato=2021-02-03|fornavn=Fredrik|etternavn=Kampevoll|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>