Redigerer Nord-Trøndelag (avsnitt)

=== Fylkesvåpen ===
[[Fil:Nord-Trøndelag våpen.svg|thumb|upright|Nord-Trøndelags fylkesvåpen, «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»]]

Nord-Trøndelags fylkesvåpen (som i dag brukes av Trøndelag) viste i [[heraldikk|heraldisk]] forstand «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»<ref name="fylkesvåpenet" /> Dette motivet finnes også i våpnene til Olav den hellige, [[pave]]n, kong [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]], keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] og [[Kongeriket Jerusalem]].<ref name="våpen" /> I henhold til de heraldiske reglene av 1150 er gull på sølv ikke tillatt, men disse våpnene har vært unntak. Fylkesvåpenet spiller på Olav den helliges skjold, som han ifølge [[Snorre Sturlason]] bar under slaget på Stiklestad. Olav den hellige skal også ha sagt: «Vi skal merke alt vårt folk og gjøre et hærtegn på våre hjelmer og skjold og male det hellige kors på dem i hvit farge.»<ref name="fylkesvåpenet" />

Initiativtager til et fylkesvåpen for Nord-Trøndelag var amtmann [[Thorvald Løchen]] i 1906, men forslaget ble først presentert av en nemnd under ledelse av [[Johan E. Mellbye]] i [[Norges Bondelag]] i 1928.<ref name="våpen" /> Seglet til Frostatinget var også vurdert brukt som fylkesvåpen, noe amtstinget i vedtak fra 1907 også ønsket.<ref name="våpen" /> Hovedbegrunnelsen for å avvise seglet, var dets manglende heraldiske karakter.<ref name="våpen" /> Fylkesvåpenet ble uformelt brukt av Norges Bondelag, og senere av [[Nasjonal Samling]] under okkupasjonen.<ref name="våpen" />

I midten av 1950-årene dukket spørsmålet om et offisielt fylkesvåpen opp igjen. Arkivar [[Hallvard Trætteberg]] ved [[Riksarkivet]] ble ansett som landets fremste sakkyndige innen heraldikk i samtiden, og hans anbefaling ble forelagt fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesvåpenet den 13. juni 1956, og våpenet ble godkjent av [[kongen i statsråd]] den 8. mars 1957.<ref name="fylkesvåpenet" />