Redigerer Nauru (avsnitt)

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Naurisk kultur}}
[[Fil:Nauruan-warrior-1880ers.jpg|thumb|Foto av naurisk kriger fra [[1880-tallet]]]]

=== Historisk kultur ===
På Nauru bodde det tidligere tolv stammer: ''Deiboe'', ''Eamwidamit'', ''Eamwidara'', ''Eamwit'', ''Eamgum'', ''Eano'', ''Emeo'', ''Eoraru'', ''Irutsi'', ''Iruwa'', ''Iwi'' og ''Ranibok''. De blir i dag representert ved den tolv-takkede stjerna i [[Naurus flagg|flagget]]. Nauruere i dag identifiserer seg imidlertid ikke med hvilken stamme de tilhører, men hvilket [[Administrative områder på Nauru|distrikt]] de kommer fra. Iruwa er en spesiell stamme, for de kom egentlig fra [[Gilbertøya]], og er følgelig ikke ekte nauruere. Irutsi og Iwi er også spesielle, for fra dem finnes ingen etterkommere i dag; de døde antagelig under den [[japan]]ske okkupasjonen av Nauru, da nesten alle ble sendt til [[Chuuk]]. Det var nok tilfeldig at disse to stammene døde helt ut.

Det var ingen som var høvding for hele øya, altså alle stammene. Hver stamme hadde sine egne slektstavler. Stammene var delt opp i familier, og hver familie hadde et eget våpenskjold. Stammene fordelte seg på fire rangklasser kalt ''Temonibe'', ''Emo'', ''Amenengame'' og ''Engame''; to urangerte klasser fulgte, ''Itsio'' og ''Itiora''. En nyfødt tilhørte alltid morens klasse. Temonibe hadde rettighetene over korallrevet og deler av vannet, og mot betaling tillot de fiske der.

Allerede på den tiden lå alle boplassene nær kysten; kun noen få lå ved [[Buada-lagunen]]. De bodde i små gårder på to&ndash;tre hus; flere slike ble til landsbyer, som etterhvert ble flettet inn i hverandre. Tilsammen var det 168&nbsp;landsbyer. Et antall landsbyer formet distrikter, som er de samme som de 14 som eksisterer i dag.

Hver gård hadde en del eiendommer, og delvis krav på fiske i Buada-lagunen. Hver eiendom hadde et eget navn, og gikk i arv. Skiller mellom eiendommer av personlig eie ble merket med rekker av stein, eller jordbarrierer. I personlig eie var også verktøy, samt juveler, [[fregattfugl]]er, [[måke]]r, [[hund]]er, [[gris]]er og [[palme]]r.

=== Dagens kultur ===
Fremveksten av moderne, vestlig kultur på bekostning av historisk kultur, er veldig synlig på Nauru. Kun lite er bevart av gamle skikker og vaner. Det er få som kan de gamle sangene; den nauriske musikken ble byttet ut med moderne musikk.

Kunst- og håndverkstradisjoner er nesten helt borte. I hverdagslivet er så å si ingenting bevart tradisjonelt. Innbyggerne bruker vanlige tropiske klær: korte bukser og lette skjorter. Fiskemetoder er imidlertid et hederlig unntak, de er bevart som før. Man kan stadig observere tålmodige fiskere i båtene sine, som venter på at fisken skal ankomme. Fisketradisjonene blir også bevart av trenede fregattfugler. Dette er Naurus nasjonaldyr, og blir i dag brukt til utveksling av brev, og til fisking.

''Radio Nauru'' har samlet inn mange innspillinger med lokal musikk, men selv de eldste forstår ikke alltid innholdet i disse sangene. I Nauru kan man klart se hvor raskt tradisjonene mister sin verdi. Bemerkelsesverdig er også den høye konsentrasjonen av [[diabetes]]pasienter: avhengig av aldersgruppe, har hver andre eller hver tredje nauruer diabetes. Grunnen til dette er enkel: Tidlig i sin historie måtte nauruerne overleve mangfoldige hungersnøder, og trengte følgelig å spise lite. Med rikdommen som kom på [[1970-årene|70-tallet]], kunne nauruerne spise seg mer enn mette, men på grunn av genene sine ble mange fort overvektige, og snart også diabetes. I dag har Nauru verdens høyeste konsentrasjon av diabetes.

[[Fil:Pizza shop Nauru.jpg|thumb|Pizzasjappe ved [[Aiue Boulevard]]; forretningene gikk imidlertid heller dårlig, og i dag er denne stengt]]
Musikk og dans er blant de mest populære kunstformene. Rytmisk sang og tradisjonelle vers blir brukt spesielt i bryllup og helligdager, ved [[Aiue Boulevard]]. Håndverkere lager klær og tøy av [[geometri]]ske former, som minner om de i den [[Indonesia|indonesiske]] kulturen. Treet i kokospalmene blir også brukt i kunst og håndverk.

Tradisjonen med å drikke [[kava]] blir sett på som en skikk kun for menn, men i dag kan kvinner også delta. Nattlivet på Nauru tar for det meste sted på barer og restauranter. Den eneste kinoen er i [[Aiwo]].

=== Idrett ===
{{Utdypende artikkel|seogså=Australsk fotball på Nauru}}
[[Australsk fotball]] er Naurus nasjonalsport, og meget populær. I popularitet blir det etterfulgt av vektløfting, [[softball]], [[basketball]] og [[tennis]]. Annen sport praktisert i Nauru er [[cricket]], [[golf]], [[seiling]], [[svømming]] og [[fotball]]. Regjeringa støtter i hovedsak vektløfting, fordi landet har oppnådd gode resultater internasjonalt i den sporten. Australsk fotball og golf får også noe støtte. I klubben East End i Meneng er det [[biljard]]bord for spilling av biljard og [[snooker]].

Australsk fotball har stor betydning for befolkninga på Nauru, siden det ikke er så mye annet å gjøre på fritiden. De fleste nauruere enten spiller, eller er tilskuere. Noen nauriske lag spiller i den australske fotballigaen. Et [[Naurus landslag i fotball|fotballandslag]] finnes, men det blir ikke anerkjent av [[OFC]] eller [[FIFA]] ennå, på grunn av mangel på profesjonelle spillere og fotballstadioner.

Det er noen idrettsplasser i Nauru. Det eneste stadioner står i Aiwo, men er gammelt, og møter ikke internasjonale standarder. Et større og mer moderne stadion, [[Meneñ stadion]], er under bygging i Meneng, men byggingen har stoppet opp på grunn av pengemangel. De tre idrettsplassene er:

* [[Linkbelt Oval]], eller Aida Oval, i [[Aiwo]]
* [[Meneñ stadion]] i [[Meneng]]
* [[Denig stadion]] i [[Denigomodu]]

Naurus største sportslige suksess er i [[vektløfting]]. [[Marcus Stephen]]s sensasjonelle gullmedalje i [[Samveldelekene]] [[1990]] førte til etableringen av Den nauriske [[OL]]-komiteen. Vektløfter [[Reanna Solomon]] har også vunnet flere medaljer i Samveldelekene.

I [[1992]] deltok Marcus Stephen i OL første gang, og fra [[1996]] var Nauru offisielt representert i OL. Disse første offisielle utøverne var foruten Stephen hans vektløftingskollegaer [[Gerard Garabwan]] og [[Quincy Detenamo]].

I [[1998]] ble det bestemt at VM i vektløfting i [[2001]] skulle holdes i Nauru. I Nauru ble denne dagen kalt «den største dagen i vårt folks historie» av innbyggerne. Nauru hadde kjempet med den tyske motstanderen [[Riesa]] gjennom forberedelsene, og vant fordi de selv ville finansiere det meste; feiringer og medaljer og premier. Dette var også første gang man skulle utdele pengepremier til vinnerne, ca. 3300 [[euro|€]] hver. Det ble imidlertid avlyst så å si i siste minutt, fordi de ikke hadde nok penger, og [[Guam]] overtok arrangementet.

I OL i [[Sydney]] [[2000]] deltok Marcus Stephen for tredje og siste gang, sammen med vektløfter [[Sheba Peo]]. I [[Aten]] [[2004]] forsvarte [[Yukio Peters]], [[Itte Detenamo]] og [[Reanna Solomon]] nasjonens ære.