Redigerer Naturressurs (avsnitt)

== Miljøproblemer relatert til ressursutnyttelse ==
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
[[Fil:PBs2023.png|mini|Visualisering av planetære grenser og dagens (2024) status for utvalgte elementer. Grønt område indikerer sikre rammer, mens rødtoner markerer grad av risiko. {{byline|Potsdam Institute for Climate Impact Research|kildedata}}]]
[[Fil:Smog_in_Beijing_CBD.JPG|mini|Smog i Beijing, Kina {{Byline|螺钉}}]]

Naturressurser er grunnlaget for alle økonomier og samfunn, og [[Bærekraftig utvikling|bærekraftig]] forvaltning av disse er vesentlig for å redusere fattigdom og redusere ulikhet,{{sfn|Bruyninckx|2024|p=ix}} og således direkte eller indirekte knyttet til alle [[FNs mål for bærekraftig utvikling]].{{sfn|Bruyninckx|2024|p=3–4}}

Ifølge ''Global Resources Outlook 2019'' er utvinning og første gangs bearbeiding av naturressurser årsak til 50 % av verdens klimagassutslipp og årsak til 90 % av tapet av [[biologisk mangfold]] som følge av arealendringer og press på vannressursene.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}

Noen av de største miljøutfordringer er uttømming av naturressurser, klimaendringer, vannknapphet, tap av [[Biologisk mangfold|biomangfold]] og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøforringelse]]. Disse problemene er sammenvevd og forsterker hverandre, og FN snakker derfor om en trippel planetær krise: [[Global oppvarming|klimaendringer]], tap av biologisk mangfold og [[forurensning]]. Flere av disse problemene har også [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]], hvilket vil si at konsekvensene kan akselerere og restaurering deretter blir mye vanskeligere. Med fremtidsscenarier basert på «business as usual» og befolkningsvekst, vil økte inntekter og økt ressursbruk gi så store miljøskader at det er risiko for katastrofale konsekvenser.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=80}}<ref>{{Kilde www | url= https://www.stockholmresilience.org/research/research-news/2023-12-06-new-report-tipping-point-threats-and-opportunities-accelerate.html | forfatter= | tittel= New report: Tipping point threats and opportunities accelerate | besøksdato= 28. november 2024 | utgiver= Stockholm Resilience Centre | arkiv_url= | dato = 6. desember 2023}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.pik-potsdam.de/en/output/infodesk/tipping-elements | forfatter= | tittel= Tipping Elements – big risks in the Earth System | besøksdato= 28. november 2024 | utgiver= Potsdam Institute for Climate Impact Research | arkiv_url= | dato = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere =  Armstrong McKay, David I. m.fl. | tittel = Exceeding 1.5°C global warming could trigger multiple climate tipping points | publikasjon = Science | år = 2022 | bind = 377 | hefte = 6611 | sider =  | doi = 10.1126/science.abn7950 | url = https://www.science.org/doi/10.1126/science.abn7950 | format= | ISSN = }}</ref>

=== Degradering av naturmiljøet og konsekvenser for verdens befolkning ===
Miljøkonsekvenser oppstår ved uttak, foredling og prosessering av naturressurser. Forurensing og utslipp av skadelige gasser er spesielt omfattende for utvinning av metaller. Bruk av fossile energikilder gir utslipp av klimagasser og luftforurensning. Fossile energikilder som brukes til plastproduksjon eller kjemikalier assosieres med forsøpling og skadelige utslipp av giftstoffer. Utvinning, prosessering og bruk av mineraler gir mange forskjellig problemer, et eksempel er bruk av kunstgjødsel som gir vannforurensning. Byggevirksomhet gir på sin side store utslipp av klimagasser. Stort uttak biomasse fra landbruk, fiske og jakt har sammenheng med problemer som landskapsendringer, reduserte [[økosystemtjenester]], tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av jordsmonn. Avskoging kan gi jorderosjon, ødeleggelse av habitater, tap av biologisk mangfold, samt bidra til global oppvarming.{{sfn|Bibas|2018|p=182–183}}{{sfn|Bibas|2018|p=184–185}}

Gjennom de forskjellige stadier i livsløpet til et materiale varierer miljøkonsekvensene stort. Uttak og fordeling av naturressurser krever generelt energi og vann, det gir forurensing, avfall og ofte vil det gi permanente eller forbigående miljøendringer i og rundt forekomsten. Bearbeiding og bruk gir forurensning og avfall, både på grunn av selve prosesseringen, men også ved uhell. Miljøproblemer kan også oppstå ved transport, for eksempel ved lekkasjer, og i seg selv er transport energikrevende, gir luftforurensning og utslipp av klimagasser. Når et materiale ikke lengre brukes kan det til slutt bli et avfallsproblem om det ikke håndteres fornuftig.{{sfn|Bibas|2018|p=184–185}}

Avskoging og etablering av jordbruksland har hatt en rekke miljøkonsekvenser for de opprinnelige økosystemene på [[landjord]]en. I de fleste tilfeller har primærproduktiviteten med nytt plantedekke vært lavere enn for de opprinnelige naturlige økosystemene. Der høyintensivt jordbruk fortrenger naturlig eng, kan produktiviteten bli høyere, men endringene skjer uansett i jordsmonnet. I motsetning til kulturplaner har naturlige gressletter mesteparten av sin biomasse under jorden, noe som gir gode forhold for vannlagring og reduserer jorderosjon. Konsekvensene av slike arealbruksendringer er endret lokalt og regionalt klima som følge av endringer av [[albedo]] (andelen av innkommende solstråling som blir reflektert av jordoverflaten), endret fordampning, [[evapotranspirasjon]] og jordfuktighet, samt utslipp av karbondioksid. I tillegg er det også flere andre mulige endringer relatert til biologisk mangfold og mikrofauna i jordsmonn.{{sfn|Smil|2013|p=87–90}}{{sfn|Smil|2013|p=317–327}}

Den globale økonomien har hatt en overgang fra stort uttak av biomasse og fornybare mineraler i 1970 til større uttak av ikke-fornybare ressurser i 2020. Dette har endret miljøbelastningen fra lokale problemer til utfordringer på global skala. Den globale materialutvinningen har blitt mer konsentrert, der de ti største økonomiene i 2020 stod for 70 % av utvinningen, mens disse stod for 64 % i 1970. Mer enn en tredjedel av alle materialer ble i 2020 utvunnet i Kina, deretter kommer USA, India og Brasil.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}

[[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] har estimert at 1,2 milliarder arbeidsplasser, hvilket vil si 40 % av verdens arbeidsstyrke, står i alvorlig fare for for tap av arbeid på grunn av naturforringelser. I tallgrunnlaget inngår mennesker sysselsatt i jordbruk, fiskeri og skogbruk. Disse menneskene er avhengig av naturressurser og [[økosystemtjenester]] som rensning av luft og vann, fornyelse av jordsmonnet, pollinering, skadedyrbekjempelse, utjevning av ekstreme temperaturer og beskyttelse som naturen, spesielt skog, gir mot uvær og flom. Et eksempel på menneskenes direkte avhengighet av naturen er Indias fattige utenfor byene som får 57 % av sin inntekt fra økosystemer i skog.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}

=== Trender for fremtidig usikkerhet og miljøkonsekvenser ===
Med OECDs prognoser for fremtidig uttak av naturressurser og materialbruk fra 2017 frem til 2060, forventes det minst en dobling av miljøkonsekvensene. Selv om det foregår en effektivisering av ressursutnyttelsen og dermed mindre miljøkonsekvenser per produsert enhet, så vil den totale økningen av produksjonsvolumet være dominerende for utfallet. Stor økning av ressursbruken vil også forårsake klimaendringer, fordi en stor del av klimagassutslippene kommer fra materialutvinning og -bearbeiding. De totale utslippene av klimagasser i 2060 er prognosert til 75 milliarder tonn CO<sub>2</sub>-evivalenter, av dette vil 50 milliarder tonn komme fra utvinning og bearbeiding av materialer. I tillegg vil det også være en økning av avfallsmengden.{{sfn|Bibas|2018|p=23–25}} Fremtidens utvikling av naturmiljøet og tilbakekoblinger vil bli sterkt påvirket av menneskelige handlinger og utvikling, som befolkningsvekst, tekniske innovasjoner, økonomisk utvikling og endringer i personlig forbruk.{{sfn|Smil|2013|p=327–342}}

I fremtiden forventes det stadig større usikkerhet for forsyningskjedene for ressurser, samtidig som behovet for materialer stadig øker. Dette er særlig utfordrende for kritiske materialer. Økende behov har sammenheng med en økende verdensbefolkning, med behov for varer, infrastruktur og tjenester. I tillegg til disse behovene kommer omstillingen til rene energikilder som igjen krever store mengder fossile energiressurser.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=4–6}} Det kreves blant annet en stor økning av metaller for vind- og solenergianlegg, samt for batterier for energilagring.{{sfn|Bibas|2018|p=25–26}}<ref name=HH>{{Kilde avis  |url = https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Ll9eo9/klimaomstillingen-staar-i-konflikt-med-naturen |tittel = Klimaomstillingen står i konflikt med naturen | avis = [[Aftenposten]] |fornavn = Håvard | etternavn = Haarstad | dato = 15. mars 2023 |type = kronikk |besøksdato = 9. mai 2024 }}</ref> En kartlegging viser at gruvevirksomhet potensielt vil kunne påvirke et areal på tilsammen 50 millioner km². Denne flaten utgjør {{nowrap|37 %}} av landjordens overflate om Antarktis ikke telles med. Det er da laget en oversikt over {{nowrap|62 381}} gruver som ikke enda er åpnet, som er i drift eller som er avviklet. Påvirkningsområdet sammenfaller i areal med 8 % vernede områder, 7 % nøkkelområder for biologisk mangfold og 16 % med villmarksområder.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Sonter, Laura  J.; Dade, Marie C.; Watson, James E. M.  m.fl. | tittel = Renewable energy production will exacerbate mining threats to biodiversity | publikasjon = Nature Communications | år = 1. september 2020 | bind =  11  | hefte = 4174 | sider =  | doi = 10.1038/s41467-020-17928-5 | url = https://doi.org/10.1038/s41467-020-17928-5 | format= | ISSN = }}</ref>

''Global Resources Outlook 2024'' viser at verdenssamfunnets sviktende evne til å gjøre endringer i henhold til de avtalene som har blitt inngått siden miljøproblemene ble satt på dagsorden i 1970-årene, har latt miljøproblemene tilta i styrke og etterlater menneskeheten med færre handlingsalternativer.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}

Menneskeheten overskrider jordens økosystemers antatte tålegrenser på flere områder, og det vil kunne fundamentalt endre livsvilkårene på planeten.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Fletcher, Charles m.fl. | tittel = Earth at risk: An urgent call to end the age of destruction and forge a just and sustainable future | publikasjon = PNAS Nexus | år = 2. april 2024 | bind = 3 | hefte = 4 | sider = 1–20 | doi = 10.1093/pnasnexus/pgae106 | url = https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgae106 | format= pdf | ISSN = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ripple, William J.  | tittel = World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice | publikasjon = BioScience | år = desember 2017 | bind = 67 | hefte = 12 | sider = 1026–1028 | doi = 10.1093/biosci/bix125 | url = https://doi.org/10.1093/biosci/bix125 | format= pdf | ISSN = }}</ref> «Bare ved å respektere […] grensene kan vi opprettholde det trygge virkeområdet for menneskelig sivilisasjon», fastslår Stockholm Resilience Centre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html|tittel=Planetary boundaries|utgiver=Stockholm Resilience Centre|besøksdato=8. desember 2024|språk=engelsk|sitat=Only by respecting all nine boundaries can we maintain the safe operating space for human civilization.}}</ref>