Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Krigføring ==
[[Fil:Replicas of Mycenaean swords and cups.jpg|thumb|left|Kopier av mykenske sverd og beger]]
[[Fil:Mycenaean armour from chamber tomb 12 of Dendra 1.JPG|thumb|Rustning i bronse, fra [[Dendra]]]]

Den militære karakter til de mykenske grekerne er tydelig fra de mange våpnene som ble avdekket, representasjoner av kriger- og kamp i samtidskunsten, og de bevarte greske opptegnelsene i Linear B.<ref>Cline (2012), s. 315.</ref><ref name="Cline_313">Cline (2012), s. 313.</ref> Mykenerne investerte i utviklingen av militær infrastruktur, med militær produksjon og logistikk som ble overvåket direkte fra palass-sentrene.<ref name="Cline_313">Cline (2012), s. 313.</ref>
<ref> Palaima (1999), s. 367–368.</ref> Ifølge skriftlige opptegnelsene i palasset i Pylos, var hvert bygdesamfunn (''damos'') forpliktet til å forsyne et visst antall menn som måtte tjene i hæren. Lignende tjeneste ble også utført av aristokratiet.<ref> D'Amato & Salimbeti (2011), s. 10.</ref>

Mykenske hærer var opprinnelig basert på tungt [[infanteri]], utstyrt med spyd, store skjold og ved noen anledninger også rustning.<ref>Howard (2011), s. 7.</ref> Senere på 1200-tallet f.Kr. gjennomgikk mykensk krigføring store endringer både i taktikk og våpen, og væpnede enheter ble mer ensartede og fleksible, mens våpen ble mindre og lettere.<ref name="Cline_313"/> Spydet forble hovedvåpenet blant mykenske krigere, mens sverdet spilte en sekundær rolle i kamp.<ref name="Howard_50"> Howard (2011), s. 50.</ref> Andre offensive våpen som ble brukt var buer, køller, økser, slynger og spyd.<ref name="Howard_50"/><ref>Schofield (2006), s. 306; D'Amato & Salimbeti (2011), s. 13.</ref> Den nøyaktige rollen og bidraget til [[Hestestridsvogn|hestetrukne stridsvogner]] på slagmarken er uavklart grunnet mangelen på tilstrekkelig bevis.<ref> Howard (2011), s. 63.</ref> Det ser ut til at vogner opprinnelig ble brukt som stridsvogner i løpet av 1500- til 1300-tallet f.Kr., mens senere, på 1200-tallet f.Kr., var deres rolle begrenset til kun transport til og på slagmarken.<ref>Fields (2004), s. 22.</ref>

Hjelmen, dekorert med hoggtenner fra villsvin, var den mest karakteristiske og identifiserbare delen av mykensk rustning fra begynnelsen, skjønt allerede en etterlevning fra selv eldre tider, men tidvis i bruk fram til sammenbruddet av mykensk kultur. Den er også kjent fra flere skildringer innen samtidskunst i Hellas og Middelhavet.<ref> Schofield (2006), s. 119.</ref><ref> D'Amato & Salimbeti (2011), s. 23.</ref> Et representativt stykke mykensk rustning er dendrarustningen (kjent fra det arkeologiske funnstedet [[Denda]], ca. 1450–1400 f.Kr.) som besto av en heldekkende rustning av flere bronseplater som dekket hele overkroppen. Det er den eldste formen for kroppsrustning av metall som ble brukt i det østlige Middelhavet og Det nære østen.<ref>D'Amato & Salimbeti (2011), s. 27.</ref> Generelt var de fleste trekk ved det senere standardiserte rustningen [[hoplitt]]ene til den gresk antikke hær allerede kjent og praktisert i det mykenske Hellas.<ref> Kagan & Viggiano (2013), s. 36. Sitat: «In fact, most of the essential items of the "hoplite panoply" were known to Mycenaean Greece, including the metallic helmet and the single thrusting spear.»</ref> Skjold av typen åttetall (engelsk: «Figur-of-8»)<ref>[https://www.salimbeti.com/micenei/shields1.htm The Greek Age of Bronze], ''Salimbeti.com''</ref> var den vanligste typen mykenske skjold.<ref>D'Amato & Salimbeti (2011), s. 20.</ref> I løpet av den sene mykenske perioden ble mindre typer skjold tatt i bruk, enten av helt sirkulær form, eller nesten sirkulær med en del skåret ut fra den nedre kanten.<ref>Cline (2012), s. 312; Schofield (2006), s. 123.</ref>