Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

=== Påstander om konspirasjon ===
[[Fil:Martin Luther King Jr Coretta Scott King Tomb.jpg|thumb|Martin Luther King og Coretta Scott Kings grav, lokalisert på eiendommen til Martin Luther King, Jr. National Historic Site i [[Atlanta]], Georgia]] 
Rays advokater opprettholdt påstanden at han var en syndebukk tilsvarende som Lee Harvey Oswald, den utpekte morderen av John F. Kennedy, ble sett på av [[konspirasjon]]steoretikere.<ref>[http://edition.cnn.com/US/9804/03/james.ray.profile/ «From small-time criminal to notorious assassin»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/US/9804/03/james.ray.profile/ |date=20121025032408 }}. ''CNN''.</ref> En av påstandene som ble fremmet for å støtte dette er at Rays tilståelse ble gitt under tvang, og at han hadde blitt truet med [[dødsstraff]].<ref name="cbs" /><ref>Knight, Peter (2003): ''Conspiracy Theories in American History: An Encyclopedia''. ABC-CLIO. ISBN 1-57607-812-4. s. 402</ref> Ray var en tyv og innbruddstyv, men hadde ingen tidligere historie av å ha begått voldelige forbrytelser med et våpen.<ref name="davis" />

De som mistenkte en konspirasjon, viste til at to etterfølgende ballistiske prøver viste til at en rifle tilsvarende til Rays Remington Gamemaster hadde vært mordvåpenet, ikke samtidig kunne bevise at hans bestemte rifle faktisk hadde vært benyttet i mordøyeblikket.<ref name="cbs" /><ref name="BBC-WEB1"> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/82893.stm «Questions left hanging by James Earl Ray's death»]. ''BBC''. 23. april 1998.</ref> Vitner ved tidspunktet for Kings død forteller at for dem ble det opplevd som om skuddet kom fra en annen retning, hvilket indikerte fra bak en tykk buskas i nærheten av hotellet — og buskaset hadde blitt fjernet i dagene etter attentatet — og ikke fra hotellets vindu.<ref>Frank, Gerold (1972): ''An American Death: The True Story of the Assassination of Dr. Martin Luther King, Jr., and the Greatest Manhunt of our Time''. Doubleday. s. 283.</ref>

I [[1997]] hadde Kings sønn [[Dexter King]] et møte med Ray, og gikk offentlig ut med sin støtte for Rays anstrengelser i å skaffe seg en ny rettssak.<ref>[http://edition.cnn.com/US/9804/23/ray.obit/#2 «James Earl Ray, convicted King assassin, dies»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/US/9804/23/ray.obit/#2 |date=20061029154237 }}. ''CNN''. 24. april 1998</ref> To år senere vant [[Coretta Scott King]], Kings enke, sammen med resten av familien, den sivile saken om urettmessig dødskrav mot Loyd Jowers og «andre ukjente medkonspiratorer». Jowers, eier av en restaurant i nærheten av hotellet, hevdet å ha mottatt 100 000 dollar for å sørge for at King ble myrdet. En jury på seks hvite og seks svarte fant Jowers skyldig og agenter fra myndighetene hadde innvirket i attentatet.<ref> [https://web.archive.org/web/20080506041106/http://www.thekingcenter.org/tkc/trial/Volume14.html «Trial Transcript Volume XIV»]. ''The King Center''. Arkivert fra [http://www.thekingcenter.org/tkc/trial/Volume14.html originalen].</ref> [[William F. Pepper]], en advokat fra New York, mest kjent for å ha håndtert saken å bevise Rays uskyld, representerte familien King.<ref>Smith, Robert Charles; Seltzer, Richard (2000): ''Contemporary Controversies and the American Racial Divide''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-0025-X. s. 97.</ref>

I [[2000]] fullførte det amerikanske [[Justisdepartementet (USA)|justisdepartementet]] en undersøkelse om Jowers' påstander, men fant ikke bevis som støttet påstandene om en sammensvergelse. Undersøkelsens rapport anbefalte ikke ytterligere etterforsking om ikke nye, troverdige fakta ble presentert.<ref> [http://www.justice.gov/crt/about/crm/mlk/part2.php#over «Overview»]. [http://www.justice.gov/crt/about/crm/mlk/part1.php ''United States Department of Justice Investigation of Recent Allegations Regarding the Assassination of Dr. Martin Luther King, Jr.''] U.S. Department of Justice. Juni 2000.</ref> I [[2002]] rapporterte ''[[The New York Times]]'' at presten Ronald Denton Wilson hevdet at hans far, Henry Clay Wilson — ikke James Earl Ray — hadde stått bak mordet på Martin Luther King. Han hevdet at «Det var ikke en rasistisk greie; han mente at Martin Luther King var knyttet til kommunisme, og han ville ha ham fjernet.» Wilson kom ikke med noen bevis som underbygget hans påstander.<ref> Canedy, Dana (5. april 2002): [http://www.nytimes.com/2002/04/05/us/a-minister-says-his-father-now-dead-killed-dr-king.html «A Minister Says His Father, Now Dead, Killed Dr. King»]. ''New York Times''.</ref>

Kings biograf David Garrow er uenig i William F. Peppers påstander at myndighetene myrdet King. Han er støttet av forfatteren Gerald Posner som drev undersøkelser og skrev om mordet.<ref>Sargent, Frederic O. (2004): ''The Civil Rights Revolution: Events and Leaders, 1955–1968''. McFarland. ISBN 0-7864-1914-8. s. 129.</ref> I [[2003]] utga William Pepper en bok om den langvarige etterforskningen og rettssaken, foruten også hans representasjon av James Earl Ray i forsøket på en ny rettssak, la fram bevisene og gjendrev andre redegjørelser. Han holdt fast på sin påstand om at myndighetene sto bak.<ref>Pepper, William (2003): ''An Act of State: The Execution of Martin Luther King''. Verso. ISBN 1-85984-695-5. s. 182.</ref>

James Bevel, en venn og kollega av King, har bestridt argumentet at Ray opptrådte alene og hevdet: «Det er ikke mulig at en ti cent hvit gutt kunne ha kommet opp med en plan om å drepe en million dollar svart mann.»<ref>Branch, Taylor (2006): ''At Canaan's Edge: America in the King Years, 1965–68''. Simon & Schuster. ISBN 978-0-684-85712-1. s. 770</ref> I [[2004]] bemerket [[Jesse Jackson]], som hadde vært til stede ved Kings død: «Det er et faktum at det var sabotører for å forstyrre marsjen. Og innenfor vår egen organisasjon fant vi en nøkkelperson som var betalt av myndighetene. Så, infiltrasjon innenfor, sabotører utenfor, og pressen angrep... Jeg vil aldri tro at James Earl Ray hadde motiv, penger og mobiliteten til å ha gjort det selv. Vår regjering var meget involvert i å sette scenen for og jeg tror rømningsvegen for James Earl Ray.»<ref> Goodman, Amy; Gonzalez, Juan (15. januar 2004): [http://www.democracynow.org/2004/1/15/rev_jesse_jackson_on_mad_dean «Jesse Jackson On 'Mad Dean Disease', the 2000 Elections and Rev. Dr. Martin Luther King»]. ''Democracy Now!''</ref>