Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

==Næringsliv==
[[File:Smøla vindpark 2.jpg|thumb|Den flate øya [[Smøla]] inngår i [[strandflaten]] mot havet og har vindmøller til produksjon av elektrisk kraft.]]

===Jordbruk===
Møre og Romsdal har {{formatnum:548806}} [[dekar]] jordbruksareal av dette er {{formatnum:449438}} fulldyrket (tall for 2012). Omkring {{formatnum:22000}} dekar brukes til åker og resten til slått og beite.<ref name="SSB2012">SSB: ''[https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordbruksareal/aar/2012-11-26 Jordbruksareal]'', tabell 3 (oppgitt i [[dekar]], avrundet), Publisert: 26. november 2012.</ref> Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking.<ref>Larsen (1977) s. 52, s. 248.</ref> En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.<ref>Larsen (1977) s. 22</ref>

===Kraftverk===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 [[GWh]] (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra [[vannkraft]] og 400 GWh fra [[vindkraft]] (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).<ref>https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2016-11-30?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285237</ref>
[[File:Grytten kraftverk.JPG|thumb|Inngangen til [[Grytten kraftverk]] ved foten av Romsdalshorn. Verket utnytter vann som ellers ville gått i [[Mardalsfossen]]. Utbyggingen utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.]]
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). [[O.A. Devolds Sønner|O.A. Devold]] fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i [[Langevåg]] i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser.<ref>Larsen (1977) s. 250</ref> De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 [[kW]]. Hotelleier Karl Mjelva i [[Geiranger]] satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne [[Hotel Union]]. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet [[Grepa og Mjelva Fabrikker]] under ledelse av [[Havtor Hovden]]. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 [[hestekrefter]] klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På [[Dyrkorn kraftverk|Dyrkorn]] ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut {{formatnum:200000}} hestekrefter på [[Sunndalsøra]]. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i [[Tafjord]] der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.<ref>Larsen (1977) s. 253</ref>

[[Aura kraftverk]] ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til [[Hydro Aluminium|Norsk Hydro]]s aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere [[Årdal og Sunndal Verk]]).

Senere store vannkraftverk er blant annet [[Tussa]] i Ørsta/Volda, [[Driva kraftverk]] i Sunndal og elven [[Bøvra (Surnadal)|Bøvra]] og [[Surna]] er også utnyttet. Utbyggingen [[Grytten kraftverk]] med overføring av vann fra [[Mardalsfossen]] utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.

===Olje og gass===
[[Ormen Lange-feltet]] er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i [[Nyhamna]] i [[Aukra]].

Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på [[Tjeldbergodden industrianlegg|Tjeldbergodden]] i Aure på Nordmøre.

===Industri===
[[File:Hvalbåter ved Hvalskytterskolen på Harøya.jpg|thumb|Hvalskuter ved hvalskytterskolen på Harøya, omkring 1939 {{byline|Sæbjørn Sæbjørnsen/Romsdalsmuseet}}]]
[[File:Klippfisktørking, Kristiansund, 11. august 1922, Anders Beer Wilse, NF.W 22925.jpg|thumb|[[Klippfisk]]tørking på svabergene i Kristiansund, 1922. {{byline|[[Anders B. Wilse]]}}]]
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/disse-fylkene-vinner-industrikampen-1.12456384|tittel=Disse fylkene vinner industrikampen|besøksdato=2019-10-20|dato=2015-07-15|fornavn=Lars Håkon|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Møre og Romsdal er Norges største [[fiskeri]]fylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner.<ref>http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/uploads/files/02_Eksport-av-fisk-etter-fylke-2015-og-2016_171013_124131.pdf</ref> Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon.<ref>https://www.ssb.no/fiskeoppdrett</ref> I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.<ref name="stat1950" />

Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og [[møbel]]produksjon. [[Petroleum]]sindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i [[Norskehavet]]. Sunndalsøra har Nord-Europas største [[aluminium]]sverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. [[Olav Oksvik]] var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.<ref>Larsen (1977) s. 262</ref>

Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal.<ref>Larsen (1977)</ref> [[P.I. Langlo]] på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004006|tittel=Stranda: industri og samfunn|forfatter=Gjærde, Asbjørn|fornavn=|forlag=Sunnmørsposten|år=1990|isbn=8299224918|utgivelsessted=Ålesund|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}} </ref> I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Til 50-års jubiléet i Møbelprodusentenes landsforening: 1909-1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreninga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048010 | side = }}</ref> I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gunvor (1932-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Møbeleventyret: historien om en pionerbedrift i Nordland | isbn = 8276310303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Messel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803046 | side = }} </ref> Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie | isbn = 8200059006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700036 | side = }} </ref> I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.<ref name="stat1950" />

I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Grytten]], Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden [[Sula]]) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i [[Bolsøy]], Kristiansund og Ulstein.<ref name="stat1950">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Møre og Romsdal: statistisk-økonomisk analyse | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401056 | side = }} </ref>

===Turisme===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (''Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway'').<ref name="Setnes" /> Breton ble svært imponert og brukte en tegning av [[Vengetindene]] på tittelbladet. Den tyske forfatteren [[Theodor Mügge]] besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per|utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup | isbn = 8250404653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906049 | side = }} </ref> [[Thomas Bennett]] ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.<ref name="Setnes" />
[[File:9401 Hotel "Union" i Geiranger, Søndmør - no-nb digifoto 20160308 00246 bldsa FAKnudsen 02 (cropped).jpg|thumb|Union Hotell i [[Geiranger]]. Hotelleier Mjelva satte også opp vannkraftverk, og han begynte produksjon av panelovner og komfyrer som etterhvert ble til [[Grepa]] i Ørsta.{{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)]]}}]]
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet.<ref name="Setnes" /> Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård.<ref>Larsen (1977) s. 252</ref> Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for [[Thomas Cook]].<ref name="Hohle" /> Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Caspari, Theodor | utgivelsesår = 1933 | tittel = Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301031 | side = }} </ref> Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken.<ref name="Hohle" /> Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: ''Norge - den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921.'' Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref> Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter.<ref>Larsen (1977) s. 61</ref> De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.<ref name="Setnes" />

Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med [[Trollstigvegen]] og [[Atlanterhavsveien]]. [[Geiranger]] er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og [[Geirangerfjorden]] står på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.<ref>''Nationen'' 7. oktober 2010 s.5</ref> I 2012 var tallet oppe i 312&nbsp;000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt {{formatnum:300000}} passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref> <ref>Aftenposten 8. mai 2014.</ref> I 1906 var det totalt {{formatnum:12600}} besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger.<ref>Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag''. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.</ref> Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren [[Edward Backhouse]] (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schiøtz, Eiler H. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Utlendingers reiser i Norge: en bibliografi | isbn = 8200074196 | isbn = 8200181375 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071724001 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nag, Martin | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ryfylke-kvekerne! Utvandring!: essays og myter | isbn = 8280170014 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Kveldsbel-eika forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600031 | side = }} </ref>

I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.<ref name="stat1950" />

[[Hjørundfjorden]] er omkranset av fjellene som regnes som [[Sunnmørsalpene]]s kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til 
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også [[Hotel Union Øye]], bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av [[Wilhelmina av Nederland|Dronning Wilhelmina]] av Nederland, [[Keiser Wilhelm II]] av Tyskland, [[Kong Oscar II]], [[Dronning Maud]] og [[Kong Haakon VII]].