Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

=== Stue og loft ===
Det var ikke mulig å ha overetasje i [[årestue]]r eller [[røykstue]]r, og før skorsteinen ble innført, var oppvarmede bygg vanligvis på én etasje. Loftet var da gårdens eneste bygning med mer enn én etasje. På slutten av 1700-tallet ble det på Østlandet vanlig med stuebygninger i to etasjer og til dels med svalgang foran begge etasjer og  trapp i svalen.<ref name="kulturhistorisk" /><ref name="Bjerke" /><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes | utgivelsessted = Tingvoll | forlag = Bygdeboknemnda | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648523 | side = }}</ref><ref name="Engen1992" /> Da gårdens hovedbygning fikk to etasjer eller mer, mistet loftene som særskilt hus sin funksjon.<ref name="Skirbekk" /> Det er bevart enkelte loft i Østerdalen, og de kalles der bu. Loft fantes også på gårdene på flatbygdene. På [[Romerike]] var det på 1700-tallet vanlig med både loft og stabbur, men loftene er senere forsvunnet og blitt erstattet av moderne hovedbygninger.<ref name="Hjulstad" /> 

På 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene på stabber eller stolper, samtidig begynte bruksmåten å endre seg ved at loftene sjeldnere ble brukt som soverom eller gjesterom. Stuebygningene ble i større grad brukt som soverom og gjesterom, og loftene ble etterhvert rene lagerrom, særlig for mat, og de ble etterhvert ofte omtalt som stabbur.<ref name="Berg1998" />

Det er ikke bevart middelalderske loft med ildsted, men blant andre et loft på Oppheim ([[Voss]]) fra 1600-tallet er konstruert med tanke på ildsted i overetasjen. Skriftlige kilder tyder på at det i middelalderen fantes loft med ildsted.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600013|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 2 : Hus for hus : i Buskerud, Vestfold og Oppland|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913784|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Loft med ildsted omtales også som loftstuer (loftstover).<ref name="Vage" /> I [[Romsdal]] og på Sunnmøre omtales toetasjers bolighus med ildsted og skorstein som loftstuer, i kontrast til lave røykstuer med eller uten skorstein; disse to var ofte sammenbygd til et langstrakt bygg med høy og lav del.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021004027|tittel=Byggeskikk i Romsdal|forlag=Romsdalsmuseet|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021|tittel=Hus og husbygging i Romsdalen|forfatter=Stokke, Løve|forlag=Romsdalsmuseet|isbn=8290251610|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> 

På 1700–1800-tallet forekom det (særlig på Jæren og nordover på Vestlandet) at loft og enetasjes stue ble satt sammen til et langstrakt bygg med tak i to høyder. Dette var teknisk sett to uavhengige byggverk  som kunne fornyes hver for seg. Senere (fra midten av 1800-tallet) kunne loftet (også kalt nystue) få oppvarming i form av ettermontert jernovn. Lenger nord kan [[trønderlån]] og [[romsdalslån]] ha oppstått på lignende måte ved at toetasjers bygg har blitt satt sammen i lengden.<ref name="vestnordisk" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700002|tittel=Røykstova: bustad gjennom tusen år|forfatter=Lærum, Ole Didrik|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200210448|side=|utgivelsesår=}}</ref>