Redigerer
Litteraturens historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Japan === * ''Se hovedartikkel, [[Japansk litteratur]]'' [[Fil:Hyakuninisshu 062.jpg|thumb|Sei Shōnagon, illustrasjon fra Edoperioden.]] Den eldste japanske litteraturen var tungt påvirket av den kulturelle kontakten med Kina og kinesisk litteratur, ofte skrevet i [[Wenyan|klassisk kinesisk]]. Det var også innflytelse fra [[Korea]] og indisk litteratur via spredningen av [[buddhisme]] i [[Japan]]. Til sist begynte japansk litteratur å utvikle en adskilt og særegen stil da japanske forfattere begynte å skrive egne verker om Japan, skjønt den kinesiske innflytelsen var merkbar helt fram til [[Edoperioden]] som begynte i [[1603]]. Klassisk japansk litteratur refererer generelt til litteraturen som ble frambrakt i [[Heian-perioden]] mellom [[794]] og fram til [[1185]]. Det er betraktet som en fredelig og framgangsrik [[gullalder]] for kunsten og litteraturen. ''[[Fortellingen om Genji]]'', skrevet tidlig på 1000-tallet av den kvinnelige forfatteren [[Murasaki Shikibu]], har høy anseelse og er betraktet som et mesterverk innen epokens fiksjonslitteratur, og et tidlig eksempel på en [[roman]], tidvis karakterisert som verdens første roman, den første moderne roman, den første [[kjærlighetsroman]], eller den første roman som fortsatt betraktes som en [[klassiker]].<ref>Bryan, J. Ingram (1930): ''The Literature of Japan''. New York: Henry Holt and Company, s. 65.</ref> Andre betydningsfulle verker fra perioden er [[Kokin Wakashū]] fra 800-tallet (men det siste diktet ble lagt til i 905), en tidlig antologi av dikt i wakaformen, satt sammen for keiseren. ''Makura no Sōshi'' («Puteboken») er en bok med iakttakelser og funderinger som ble registrert av Sei Shōnagon i hennes tid som hoffdame hos Teishi på 990-tallet, og helt ferdigstilt i [[1002]].<ref>Oversatt til svensk som ''Kuddboken'' av Vibeke Emond, 2012</ref> Den er i vesentlighet et lengre [[essay]] om livet generelt, inkludert elskovslivet, og fortalte adelens underholdning og tidsfordriv ved keiserens hoff. ''[[Iroha]]diktet'' ble opprinnelig tilskrevet grunnleggeren av en esoterisk sekt innen japansk buddhisme, men moderne forskning har funnet ut at det ble skrevet ved en senere til i Heianperioden.<ref>Abe, Ryuichi (1999): ''The Weaving of Mantra: Kûkai and the Construction of Esoteric Buddhist Discourse''. Columbia University Press. ISBN 0-231-11286-6. s. 392, 398</ref> Dens første nedtegnelse av dets eksistens er fra [[1079]]. Det er berømt grunnet dets perfekte [[pangram]] (som på samme tid er et [[isogram]]) og inneholder nøyaktig hvert tegn i det japanske stavelsessystemet på en gang. På grunn av dette er det også benyttet for ordningen av stavelsene, på samme vis som sekvensen A, B, C, D... som benyttes i Vesten. Fortellingen ''[[Taketori monogatari]]'' («Fortellingen om bambuskutteren») fra 900-tallet er en av de eldste japanske [[folkeminne]]fortellinger. Den kan også bli betraktet som et tidlig eksempel på [[science-fiction]] og [[fantastisk litteratur]].<ref>''[[Fortellingen om Genji]]'' viser til den som «stamfar til alle romanser», jf. [http://www.globusz.com/ebooks/Genji/00000028.htm «Chapter 17 A Picture Contest»] {{Wayback|url=http://www.globusz.com/ebooks/Genji/00000028.htm |date=20110623031155 }}, ''The Tale of Genji''.</ref><ref>[http://www.isp.msu.edu/AsianStudies/wbwoa/eastasia/Japan/literature.html «Windows on Asia»] {{Wayback|url=http://www.isp.msu.edu/AsianStudies/wbwoa/eastasia/Japan/literature.html |date=20051203034125 }}, ''Isp.msu.edu''</ref> Hovedfiguren er den mystiske Kaguya-hime, en prinsesse fra Tsuki-no-Miyako, hovedstaden på Månen, og som er sendt til Jorden for å være trygg under himmelkrigen. Hun ble funnet og oppfostret av bambuskutter. Hun ble senere tatt med tilbake til Månen av sine virkelige foreldre. På denne tiden støttet keiserhoffet poetene, de fleste av dem var hoffmenn og hoffdamer. Å sette sammen og redigere poesiantologier var nasjonal fritidssyssel. I refleksjon av den aristokratiske atmosfæren var poesien elegant og sofistikert, og uttrykte følelser i en [[Retorikk|retorisk]] stil.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Språkvask 2025-06
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon