Redigerer Kvæfjord (avsnitt)

=== Samisk bosetning i Kvæfjord ===

Fram til [[1775]] forteller protokollene også hvor mange [[Samer|samiske]] familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen ga bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767.<ref name="heide" /> Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden.<ref name="storjord">{{ Kilde artikkel
| forfatter = Skoglund, Leif
| tittel = Kulturlandskap Storjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2002
| nummer = 16
| side = 55–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Det har vært [[sjøsamer|sjøsamiske]] gårder i Austerfjorden, indre Gullesfjord, Salen, Ytre Aspenes og i Molvik.

En avhandling fra 2001<ref>Markussen, 2001</ref> påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i [[1701]] til 28 i [[1763]].<ref>{{kilde www
 |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-20072008-14/58/5.html?id=490934
 |tittel= Samisk bosetting og folketall i Kvæfjord. Utdrag fra NOU 2007: 14, Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms
 |besøksdato= 2009-06-17
}}</ref> En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter = Trondsen, Atle
| tittel = Samene i Kvæfjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2006
| nummer = 20
| side = 54–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra [[Vesterålen]].

På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 1700- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av [[sjøsamer]]. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.<ref name="storjord" />