Redigerer Klimaendring (avsnitt)

==== Pleistocene- og kvartær-istidene ====
[[Kvartær]] startet for 2,58 millioner år siden, og det var i denne periode at dannelsen isbreer på den nordlige halvkule begynte. Disse istidene er kjent som pleistocene- og kvartær-istidene. Siden da har jorden gjennomløpt sykluser av istider med isbreer som strakte seg ut, og trakk seg tilbake med tidsskalaer på 40 000 og 100 000 år. Disse kalles istider og mellomistider. Jorden er for tiden i en mellomistid, der den siste istiden ble avsluttet for rundt 10 000 år siden. Alt som er igjen av de store kontinentale [[isbre]]ene er [[Grønlandsisen]], isen over [[Antarktis]] og mindre isbreer, som på [[Baffin Island]].<ref name=UT/><ref>{{snl|istid|istid}}</ref>

Definisjonen på kvartær-istiden er dannelsen av den arktiske iskappe. [[Den antarktiske innlandsisen]] begynte sin dannelse tidligere, for om lag 34 millioner år siden, i midten av [[kenozoikum]]. Begrepet [[kenozoiske istid]] brukes for å inkludere denne tidlige fasen.<ref name="UHCL">University of Houston-Clear Lake - Disasters Class Notes - Chapter 12: Climate Change sce.uhcl.edu/Pitts/disastersclassnotes/chapter_12_Climate_Change.doc</ref>

[[Paleoklimatologi|Paleoklimatologene]] mener at det for 110 000 og 15 000 år siden var flere perioder med nedkjøling og oppvarming på den nordlige halvkule. Disse hendelsene kalles [[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]r, oppkalt etter [[Willi Dansgaard]] og [[Hans Oeschger]]. Kunnskapen om dette har en fra iskjerneprøver fra [[Grønlandsisen]] samt sedimentprøver fra Atlanterhavet. Karakteristisk for disse hendelsene er at en oppvarming på 10 °C skjer over noen tiår, etterfulgt av et årtusen med gradvis redusert temperatur.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}} Samtidig med oppvarming på den nordlige halvkule skjedde en nedkjøling på den sørlige, mens det motsatte inntraff ved nedkjøling på den nordlige halvkule.{{sfn|Grønås|2011|p=355}}

Den norske klimaforskeren Morten Hald har sammen med kolleger gjort undersøkelser av fortidens klima basert på sedimenter i [[Andforden]] i Troms. Ut fra dette har en funnet at temperaturen om sommeren for rundt {{nowrap|13 000}} år siden var på cirka 8 °C, noe lavere enn i dag. På denne tiden var [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]] på hell. Mye av isdekket over dagens Skandinavia smeltet, således var fjordene og kysten isfrie. Resten av Europa hadde temperaturer som i dag. Så kom det en nedkjøling for rundt 12 800 år siden, med temperaturer ved havnivå ved Andfjorden på rundt 3 °C. Dette førte til at innlandsisen igjen vokste. Enda en gang kom en oppvarming for rundt 11 800 år siden, da temperaturen økte til 10 °C på kort tid. Nye sterke variasjoner fulgte de neste 300 årene, der temperaturen varierte i intervallet 2–10 °C. For cirka 11 500 år siden stabiliserte klimaet seg, og disse ustabilitetene opphørte.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}}

Isbreer etterlater [[morene]]r som inneholder et vell av materiale, blant annet organisk materiale, kvarts og kalium som kan brukes for å datere periodene der en isbre vokste og trakk seg tilbake. Tilsvarende kan [[tefrokronologi]] brukes til å analyser områder der breen har trukket seg tilbake. Her kan tilstedeværelse av jord eller vulkansk [[tefra]] benyttes for å fastslå årstall for når denne deponeringen inntraff.