Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Hvem katolikkene var====
Det kan avgrenses fire distinkte gruppe katolikker i Kina i fransiskanergruppens tid: Italienske handelsfolk som bodde fast eller midlertidig i handelsbyer, et lavere antall etterkommere av slaver som mongolene hadde tatt med seg tilbake fra sine erobringstokt i Øst-Europa, fransiskanermisjonærene selv, og konvertitter.<ref>Nicolas Standaert (red): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 68-78</ref>

'''Italienerne''': Reiseberetninger, kinesiske kilder og arkeologiske funn gjør at man kan fastslå italiensk nærvær for eksempel i Khan-Balyk, Zaitun, [[Yangzhou]], [[Shangdu]] (Xanadu) og langs [[Keiserkanalen]]. Det berettes om både [[Republikken Venezia|venetianske]] og [[Republikken Genova|genovesiske]] handelsfolk, og de kjente både [[Silkeveien]] og sjøveien til Vest-Asia og videre til Europa.

'''Europeiske slaver''' av første generasjon kjenner man først til fra mongoler-hoffet før erobringen av Kina, men de og deres etterkommere fulgte med på erobringen. Selv om de var fange i Ungarn eller lenger øst, er det vesteuropeere det for det meste dreier seg om. De fleste var franskmenn (Willem av Rubruck nevner flere), men der var også en engelskmann som var nevø til en normannisk biskop i Ungarn, og en tysk slave med barn født på steppene.
       
'''Fransiskanere, pavelige legater''': De fleste europeiske katolikker man kjenner med navn, er - på grunn av de rapporter og skildringer de selv sendte hjem - biskoper, misjonærer og pavelige utsendinger.

'''Konvertitter''': De som gikk over til katolisismen i Yuan-Kina kan deles i to: '''Utlendinger''' (særlig fra det '''mongolske''' herskerfolk og '''kinesere'''. Man vet med sikkerhet at de utenlandske dominerte; hva gjelder kinesiske katolikker blir de ikke nevnt direkte i noen kilder, men indirekte kan gir kildene grunnlag for å si at det må ha vært noen få. I det hele representerer Yuan-tidens lokale kilder en utfordring ved at alle kristne kalles det samme uansett trosretning, nemlig ''Yelikewen''.  Utlendingene var tildels fra de turkomongolske eller mongolske stammer som allerede var eksponert for kristendommen, men det er også kildefast at et stort antall ''armenere'' og ''bysantinere'' i hovedstaden (altså kristne grupper uten egne sjelesørgere) sluttet seg til katolikkenes rekker.

Fransiskanerne forkynte også blant jøder og muslimer, men uten at noen av dem lot seg døpe.