Redigerer
Jupiter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Måner == [[Fil:Jupiter and Galilean moons.jpg|right|thumb|Jupiter med de galileiske månene]] {{Utdypende artikkel|Jupiters måner|seogså=Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}} Jupiter har 95 kjente [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]].<ref>{{Kilde avis|utgiver=ABC Nyheter| tittel=Forskere har oppdaget flere måner rundt gassplaneten Jupiter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/07/17/195416402/forskere-har-oppdaget-flere-maner-rundt-gassplaneten-jupiter|besøksdato=2018-07-17|dato=2018-07-17|språk=no}}</ref><ref>{{kilde www | tittel=A DOZEN NEW MOONS OF JUPITER DISCOVERED, INCLUDING ONE “ODDBALL” | url=https://carnegiescience.edu/node/2367 | dato=16. juli 2018 | besøksdato=17. juli 2018 | utgiver=Carnegie Science | språk=en-US }}</ref> Av disse er 79 mindre enn 10 km i diameter og er blitt oppdaget siden 1975. De fire største er [[de galileiske månene]] [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]].<ref name="Carter2015" group="L"/> === Galileiske måner === {{Utdypende artikkel|Galileiske måner}} [[Fil:The_Galilean_satellites_(the_four_largest_moons_of_Jupiter).tif|thumb|De galileiske månene. Fra venstre til høyre, i rekkefølge etter avstand fra Jupiter: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.]] Banene til Io, Europa, og Ganymedes danner en [[Baneresonans#Laplace-resonans|Laplace-resonans]]; for hvert fjerde omløp Io fullfører rundt Jupiter, fullfører Europa nøyaktig to omløp og Ganymedes nøyaktig ett omløp. Resonansens [[Tyngdekraft|gravitasjonseffekter]] forvrenger deres baner til en elliptisk form siden hver måne mottar et ekstra rykk fra sine naboer på det samme punktet i hvert omløp. [[Tidevannskraft]]en fra Jupiter gjør derimot banene mer sirkulære.<ref name="Musotto2002" group="L"/> [[Baneeksentrisitet|Eksentrisiteten]] til banene forårsaker variasjon i de tre månenes former. Jupiters gravitasjon strekker dem ut når de nærmer seg og tillater dem å gå tilbake til en mer sfærisk form når de svinger bort. Denne tidevannsforandringen [[Tidevannsakselerasjon#Tidevannsoppvarming|varmer opp]] månenes indre ved [[friksjon]]. Dette ses mest dramatisk ved den ekstraordinære [[Vulkanisme på Io|vulkanske aktiviteten]] på den innerste månen Io (som utsettes for de sterkeste tidevannskreftene), og i mindre grad på den unge geologien på [[Europa (måne)#Overflateformasjoner|Europas overflate]] (som indikerer nylig gjenoppbygging av månens overflate). {| class="wikitable" style="float:center; text-align:center" |- ! colspan=10|De galileiske månene, sammenlignet med [[månen|jordens måne]] |- ! rowspan=2|Navn ! rowspan=2|[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] ! colspan=2|Diameter ! colspan=2|Masse ! colspan=2|Baneradius ! colspan=2|Omløpstid |- ! km ! % ! kg ! % ! km ! % ! dager ! % |- ![[Io (måne)|Io]] |{{IPA|ˈaɪ.oʊ}} |{{formatnum: 3643 }} |105 |8,9{{E|22}} |120 |{{formatnum: 421700 }} |110 |1,77 |7 |- ![[Europa (måne)|Europa]] |{{IPA|jʊˈroʊpə}} |{{formatnum: 3122 }} |90 |4,8{{E|22}} |65 |{{formatnum: 671034 }} |175 |3,55 |13 |- ![[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] |{{IPA|ˈɡænimiːd}} |{{formatnum: 5262 }} |150 |14,8{{E|22}} |200 |{{formatnum: 1070412 }} |280 |7,15 |26 |- ![[Callisto (måne)|Callisto]] |{{IPA|kəˈlɪstoʊ}} |{{formatnum: 4821 }} |140 |10.8{{E|22}} |150 |{{formatnum: 1882709 }} |490 |16,69 |61 |} === Klassifisering av måner === [[Fil:Europa-moon.jpg|thumb|right|Foto av Europa, tatt av [[Galileo (romsonde)|''Galileo'']] 7. september 1996 i en avstand av 677 000 km.]] Før Voyager-programmet ble Jupiters måner fordelt på fire grupper, basert på likhet i deres [[baneelement]]er. Oppdagelsen av flere små ytre måner kompliserte bildet, og det opereres nå med åtte hovedgrupper. Åtte indre regulære måner har nesten sirkulære baner nær planet til Jupiters ekvator og antas å ha blitt dannet sammen med Jupiter. Resten er små [[irregulær måne|irregulære måner]] med elliptiske og inklinerte baner som antas å være innfangede [[asteroide]]r eller fragmenter av slike. Irregulære måner som tilhører en gruppe, har like baneelementer og kan ha et felles opphav, kanskje som en større måne eller et innfanget legeme som brøt opp.<ref name="Jewitt2004" group="L" /><ref name="Nesvorný" group="L"/> {| class="wikitable" |- !colspan="2"|Regulære måner |- |[[Jupiters måner#Regulære måner|Indre gruppe]] |Fire små måner som alle har en diameter på mindre enn 200 km. De går i bane i en radius på mindre enn {{formatnum:200000}} km. Baneinklinasjonen er mindre enn en halv grad. |- |[[Galileiske måner|Galileiske måner]]<ref name="Showman1999" group="L"/> |Disse fire månene, oppdaget av Galileo Galilei og av Simon Marius i parallell, går i bane mellom {{formatnum:400000}} og {{formatnum:2000000}} km og inneholder noen av de største månene i solsystemet. |- !colspan="2"|Irregulære måner |- |[[Themisto (måne)|Themisto]] |En enkelt måne som går i bane halvveis mellom de galileiske månene og Himaliagruppen. |- |[[Himaliagruppen]] |En tett klynget gruppe måner med baner rundt {{formatnum:11000000–12000000}} km fra Jupiter. |- |[[Carpo (måne)|Carpo]] |En måne som går i bane rundt Jupiter i en prograd retning ved den indre kanten av Anankegruppen . |- |[[Anankegruppen]] |Gruppe med [[retrograd bevegelse]] og uklare grenser. Den går i snitt {{formatnum:21276000}} km fra Jupiter med en gjennomsnittlig inklinasjon på 149 grader. |- |[[Carmegruppen]] |En distinkt retrograd gruppe som i snitt går {{formatnum:23404000}} km fra Jupiter med en gjennomsnittlig inklinasjon på 165 grader. |- |[[Pasiphaëgruppen]] |En spredt retrograd gruppe som omfatter alle de ytterste månene. |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 12 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon