Redigerer
Johann Sebastian Bach
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Overlevering via sønner og elever === Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og [[Den galante stilen#Den følsomme stilen|«følsom» musikkstil]], og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord: :«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»''{{#tag:ref|Dieser große Mann würde die Bewunderung ganzer Nationen sein, wenn er mehr Annehmlichkeit hätte und wenn er nicht seinen Stücken durch ein schwülstiges und verworrenes Wesen das Natürliche entzöge und ihre Schönheit durch allzugroße Kunst verdunkelte. Weil er nach seinen Fingern urteilt, so sind seine Stücke überaus schwer zu spielen; denn er verlangt die Sänger und Instrumentalisten sollen durch ihre Kehle und Instrumente eben das machen, was er auf dem Klavier spielen kann. Dieses aber ist unmöglich. […] man bewundert […] die beschwerliche Arbeit und eine ausnehmende Mühe, die doch vergebens angewandt ist, weil sie wider die Vernunft streitet.|group=o}}<ref name="Scheibe" /> Heller ikke [[thomaskantor]]ene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere<ref group="f">Eksempelvis [[Johann Friedrich Reichardt]] i: ''Musikalisches Kunstmagazin'', 1782: „Es hat nie ein Komponist, selbst der besten, tiefsten Italiener, keiner, alle Möglichkeiten unserer Harmonie so erschöpft wie Johann Sebastian Bach. Es ist fast kein Vorhalt möglich, den er nicht angewandt, alle echte harmonische Kunst und alle unechten harmonischen Künsteleien hat er in Ernst und Scherz tausendmal angewandt mit solcher Kühnheit und Eigenheit, daß der größte Harmoniker, der einen fehlenden Thematakt in einem seiner größten Werke ergänzen sollte, nicht ganz dafür stehen könnte, ihn wirklich so ganz, wie ihn Bach hatte, ergänzt zu haben“. Fra: ''Über Bach. Anthologie''. Philipp Reclam junior, Stuttgart 1992, s. 41.</ref> ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier. <gallery> Fil:Wilhelm Friedemann Bach sketch.jpg|[[Wilhelm Friedemann Bach]] (1710–1784) Fil:Bach Carl Philipp Emanuel 1.jpg|[[Carl Philipp Emanuel Bach]] (1714–1788) Fil:Johann Christoph Friedrich Bach.jpg|[[Johann Christoph Friedrich Bach]] (1732–1795) Fil:Johann Christian Bach by Thomas Gainsborough.jpg|[[Johann Christian Bach]] (1735–1782) </gallery> En femte sønn, [[Johann Gottfried Bernhard Bach|Johann Gottfried Bernhard]], skapte stort sett bare bekymringer. Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene [[Johann Ludwig Krebs]] og [[Johann Philipp Kirnberger]]{{#tag:ref|Dette gjelder også [[Ernst Ludwig Gerber]] og [[Friedrich Wilhelm Marpurg]], men det er usikkert om de var Bachs elever.|group=f}} gav Bachs komposisjonslære og [[Temperert stemming|tempererte stemming]] videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge [[Ludwig van Beethoven]]. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon