Redigerer Irak-krigen (avsnitt)

=== Amerikansk tilbaketrekning ===
[[Fil:USCasualtiesC130DoverAFB.jpg|thumb|Krigen i Irak ble svært upopulær etter hvert som de amerikanske kostnadene og tapene økte]]
I løpet av 2006 ble det klart at Bush-administrasjonens mål om å overlate ansvaret for sikkerheten i Irak til den folkevalgte regjeringa fortsatt var langt unna realisering, situasjonen hadde forverret seg i løpet av året og det var små tegn til forbedring. Amerikanerne og andre utenlandske styrker måtte for en stor del holde seg innenfor «Den grønne sonen» i Bagdad og andre befestede områder. I flere av de sjiadominerte  provinsene I Sør-Irak var kontrollen overlatt til irakiske regjeringsstyrker, men noen av disse områdene  ble i praksis kontrollert av lokale militser som bare formelt sto under regjeringskontroll. Sunnigrupper i opposisjon til regjeringen sloss med hverandre om kontrollen i store områder i de vestlige provinsene.

Det kurdiske området opplevde stort sett rolige forhold, med sterk økonomisk vekst og ubestridt kontroll fra de samarbeidende partiene KDP og PUK som også var viktige deltakere i regjeringa i Bagdad.

I USA var situasjonen i Irak  medvirkende til at [[Det republikanske parti]]et tapte kontrollen over begge husene i [[Kongressen (USA)|kongressen]], og medvirket til at republikanerne tapte [[Presidentvalget i USA 2008|presidentvalget i 2008]]

[[Fil:Iraqi girl smiles.jpg|thumb|right|Irakisk jente. {{Byline|Christiaan Briggs}}]]
Den [[6. desember]] la den såkalte ''Bakerkommisjonen'' frem en rapport med en handlingsplan på 79 punkter som skulle gi USA og dets allierte muligheten til trekke en betydelig del av sine styrker ut innen første kvartal i 2008.<ref>http://www.msnbc.msn.com/id/16073562/site/newsweek/</ref> Et hovedpunkt i rapporten var at USA burde presse den sjia-/kurdiskdominerte regjeringen/styret i Irak til å komme de sunniarabiske opprørene i møte,  reversere de-baathifiseringen av statsapparatet og garantere sunni-dominerte  provinser  en forholdsmessig andel av de statlige oljeinntektene. En annen anbefaling var å dra tidligere «ondskapens akse»-medlemmer som [[Syria]] og [[Iran]] inn på den diplomatiske siden, siden disse har innflytelse på henholdsvis sunni- og sjiagrupper i Irak. Rapporten påpekte også at fremgang i arbeidet med å løse den [[Midtøsten-konflikten|israelsk-arabiske konflikten]] var kritisk for situasjonen i Irak.

President Bush hadde stått for en «stø kurs» i Irak, men på pressekonferansen i forbindelse med fremleggingen av Baker-kommisjonens rapport innrømmet han at det «er problemer». Han avviste å innlede dialog med Iran og Syria, mens Iran og Syria skulle være villig til å hjelpe USA med «å trekke seg ut med æren i behold».<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1568431,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-12-12 |arkiv-dato=2006-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061211205602/http://www.time.com/time/world/article/0%2C8599%2C1568431%2C00.html |url-status=død }}</ref><ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/6214962.stm</ref>

Presidenten i Irak, PUK-lederen [[Jalal Talabani]]<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6165943.stm</ref>, og presidenten i den kurdiske regionen, KDP-lederen [[Massoud Barzani]]<ref>http://english.aljazeera.net/NR/exeres/0EB739BD-DAD0-42F7-8B05-7288F211EE5E.htm</ref>, avviste begge hovedpunktene i Bakerkommisjonens forslag. De avviste at utenforstående skulle kunne endre den grunnloven som var vedtatt gjennom en omfattende politisk prosess som munnet ut i en folkeavstemning.