Redigerer Hera (avsnitt)

=== Paris' bedømmelse ===
[[Fil:Mengs, Urteil des Paris.jpg|thumb |right |375px |Dette er ett av mange bilder av de yndet motiv som viser Paris' dom. Hera er gudinnen i midten, bærer krone. ''Das Urteil des Paris'' av [[Anton Raphael Mengs]], ca. 1757]]
Alle gudene og gudinnene, foruten også en rekke dødelige, ble invitert til bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis|Tetis]], de kommende foreldrene til [[Akilles]]. Kun [[Eris (gudinne)|Eris]], tvistens gudinne, var ikke invitert for sikkerhets skyld. Hun var meget misfornøyd med dette, og kom likevel til bryllupet med et gulleple som hadde inskripsjonen καλλίστῃ (''kallistēi'', «for den vakreste»). Hun lot det trille inn blant gudinnene. [[Afrodite]], Hera og [[Athene]] krevde alle at de var den vakreste, og således den rettmessige eier av gulleplet.

Gudinnene valgte å få Zevs til avgjøre saken, men himmelguden ønsket ikke å velge blant dem og la isteden valget hos [[Paris (mytologi)|Paris]], en prins fra [[Troja]]. Etter at gudinnene hadde badet og stelt seg i en kilde på Idafjellet i nærheten av [[Troja]] kom de yndefullt fram for Paris og ba ham velge den vakreste blant dem. Gudinnene kledde seg av for ham, men Paris kunne likevel ikke å velge blant dem. De begynte da å bestikke ham hver for seg. Hera tilbød ham kontroll over hele [[Asia]] og [[Europa]]. Athene tilbød ham visdom, berømmelse og ære i krig, og Afrodite tilbød ham den vakreste kvinne blant menneskene i hele verden som sin hustru. Det siste tilbudet virket mest forlokkende på Paris, og han ga gulleplet til Afrodite, kjærlighetens gudinne. Den vakreste blant menneskene var [[Helena]], som ulykkeligvis for Paris, var allerede gift med kong [[Menelaos]], konge av [[Sparta]]. De andre to gudinnene som var blitt forsaket, ble rasende på Paris og ved at Helena ble bortført av Paris, fikk de utløst [[trojanerkrigen]].