Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

== Gravminner ==
=== Kirkegården ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen memorial.jpg|thumb|Den ukjente konsentasjonsleirfanges grav. Minnestøtten er utført av [[Kaare Klint]].{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Etter omleggingen til sognekirke fikk man behov for en kirkegård og den lå først syd for kirken ned til Fisketorvet (nå Strøget). I 1607 overlot Christian IV klosterets urtegård til kirken og kirkegården ble utvidet på nordsiden, så langt at det etter brannen i 1728 ble skåret noe bort ved gjennomføringen av Kokkegade (nå Valkendorfsgade). 

På 1700-tallet omtales de forskjellige delene av kirkegården med egne navn og de har forskjellig status. Vestre kirkegård lå mellom Helligåndshuset og den vestre muren. Søndre kirkegård mellom kirken og Strøget. Vinkelen mellom koret og bygningene i sydøstre hjørne av området som tilsynelatende alltid har ligget der, kaltes sprøytehuskirkegården. Østre kirkegård var stripen fra korgavlen, langs Lille Helliggeiststræde (nå Niels Hemmingsensgade) opp til Valkendorfgade. Endelig var nordre kirkegård den gamle urtegården og området nord for og fra 1710 dog omtalt som søndre hhv. nordre afdeling. Østre kirkegård var forbeholdt fattigbegravelser, mens sprøytehuskirkegården og nordre avdeling av urtegården var forbeholdt «honette borgerfolk».

Kirkegården ble nedlagt i 1851 da det ble forbudt å foreta begravelser innenfor vollene og området var lukket for offentligheten bortsett fra under gudstjenester frem til 1895, hvor det ble et offentlig anlegg, noe det fortsatt er.

=== Kirken ===
Av Helligåndskirkens tidligere rikdom av gravstener og epitafier er det ikke mye igjen. I selve kirkerommet er det ikke bevart noe, i Helligåndshuset finner man en håndfull epitafier langs veggene og noen gravstener i gulvet. I den gamle urtegården er området langs kirkens nordmur mellom Griffenfelds kapell og Helligåndshuset gjerdet inn med det gamle smijernsgitteret som satt på tårnet før rekonstruksjonen av Valkendorfs spir og det sees et snes gravstener og noen mindre epitafier, dels på jorden, dels murt inn i kirkens og Helligåndshuset murer.

Takket være [[Peder Hansen Resen]] vet man imidlertid litt om hva det var å se i kirken før brannen. I hans ''Atlas Danicus'' er det gjengitt tegninger av noen epitafier og i ''Inscriptiones Hafnienses'' er det inskripsjoner fra noen av gravstenene. Man kan lese at den eldste stenen som Resen har skrevet av lå over [[Peder Villadsen]] (stavet ''Per Willatzen'' i avskriften), borgermester i København. Resen har skrevet dødsåret som M.D.XXXV (1535), men senere historikere mener at Resen må ha lest feil og at dødsåret må være 1539. Teksten er på dansk og ikke på latin som var vanlig i katolsk tid. Den slutter ikke med et skriftsted, som man tidligere brukte, men med Villadsens munnheld:«Den som vel lefver hand ikke ilde døer.» 

De eneste minnene i kirkerommet om de mange begravelsene under gulvet er to tavler med navnene på i alt ni standspersoner som døde mellom 1544 og 1697. De henger på hver side av inngangen fra våpenhuset. Blant gravminnene er en minneplate over Ejnar Asbø, kordegn ved kirken, som døde i 1944 «som offer for Danmarks sag». Det henger på vestveggen i søndre sideskip. Et annet minnesmerke fra okkupasjonen står på plassen syd for kirken: Den ukjente konsentationsleirfanges grav. Støtten er tegnet av [[Kaare Klint]] og innskriften er av [[Halfdan Rasmussen]]. Asken av to ukjente konsentrationsleirfanger er nedsatt under den. Den ble avduket i 1950.

=== Helligåndshuset ===
{{Utdypende artikkel|Helligåndshuset i København}}
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen epitaph juul.jpg|thumb|left|Peder Juuls epitafiums inskripsjon:<br />ANNO 1667<br />LEGEREDE AFGANGNE PEDER IUULS ARVINGER<br />TIL KIRKEN FOR DETTE EPITAPHII OPSÆTTELSE<br />500 SLETTEDALER ANNO 1695<br />BLEV TIL DETS REPARATIONS VEDLIGEHOLDELSE<br />ENDVIDERE GIVET 300 SLETTEDALER<br />ANNO 1728 BLEV DET AF ILDEBRANDEN<br />BESKADIGET OG GANDSKE FORBRÆNDT<br />ANNO 1747 ER DET IGIEN AF STADENS<br />
MAGISTRAT BESORGET ISTANDSADT{{byline|Ib Rasmussen}}]]I Helligåndshuset er det i dag seks epitafier på veggene og syv gravstener i gulvet samt to mindre stenplater i vinduesnisjene under de to sydligste vinduene, som ble avdekket ved avrensingen av den gamle kalken i april/mai 2008. Platen i østveggens nisje er et epitafium over Eggert Rasmussen som hadde grav nr. 15 under stenplaten. I vestveggens nisje er inskripsjonsplaten fra Peder Juuls epitafium, som hang foran vinduet. I ''Danmarks Kirker'' beskrives platen. 

I ''Danmarks Kirker'' redegjøres det for 13 epitafier hvorav tre er utenfor i urtegården og resten i Helligåndshuset. Tre epitafier er altså gått tapt siden. Av de gjenværende er det eldste i Helligåndshuset fra 1779 og satt over Agnete Lunding. De øvrige er også fra siste del av 1700-tallet på nær ét fra 1896 og satt over justitsråd Christian Hee-Wadum og hustru Margrethe Lange, som hadde testamentert sin formue til et fond for utdannelse av «unge søkrigere». Det er satt av Søofficersskolen.

Nationalmuseet redegjør også for syv gravstener i kapellet som ikke var tilgjenglige på det tidspunkt, da de lå under et plankegulv fra 1918. Storck har imidlertid tegnet dem inn på en plan over huset fra 1882, hvor de ligger i det systemet av fire nord-syd-gående rekker av graver som kapellet var oppdelt i. 

I dag er plankegulvet erstattet av et flisegulv og det ligger syv store gravstener ned langs rommets midtlinje, fordelt mellom søylene. Nationalmussets identisering av stenene stemmer med seks av de stenene som ligger i gulvet i dag, men den siste, som de mener er over Eggert Rasmussen, bærer i dag innskriften:

"<small>HER UNDER HVILER ERLIG OC VELACHT MAND HEINDRICH MOTTOL MED SIN KIERE HUSTRU IEHANNE TERKELS DATTER OC TILHØRRER DENNE STEN OC BEGRAVELSE STED ERLIG OG VELACHT MAND IØRGEN BIRMAN BORGER OC KOBERSCHMID HER UDI KØBENHAVEN MED SIN KIERE HUSTRUE MARIA WOGENERS SAMBT DERIS BØRN OC ARFVINGER. ANNO 1669</small>". 

Hvis årstallet står til troende, er stenen med god margin den eldste av de seks stenene som har bevart innskrift. De øvrige er fra 1757–1786.

=== Urtegården ===
Ved inngjerdingen langs kirkens nordvegg finnes de resterende av de 27 gravstenene som ''Danmarks Kirker'' beskriver, men flere av dem er så forvitret at de ikke lenger lar seg identifisere. Den eldste som kan identifiseres – ikke på grunn av dens tilstand, men på dens plassering – er lagt over borger og skomaker Hans Federsen og hustru i 1758.

Den nyeste stenen er fra 1865 over Johan Gabriel Linde, sønnesønns sønn af Arved Christian Linde, hvis sten fra 1762 også sitter i kirkemuren. Lindefamilien er forøvrig representert med hele seks medlemmer. De to eldste epitafier fra 1590 og 1602 er murt inn i Helligåndshusets østvegg, mens det tredje, hvor bare innskrifttavlen er bevart, sitter mellom gravstenene i kirkens nordmur.

<gallery>
image:Helligaandskirken Copenhagen epitaph01.jpg|Det eldste bevarte epitafium, antakelig over Heindrich Potthof van Felen (o.1580).
image:Helligaandskirken Copenhagen gravestone05 09.jpg|Gravsten over Arvid Christian Linde (1762) og Gabriel Linde (1791).
image:Helligaandskirken Copenhagen gravestone11.jpg|Gravsten over Hans Kofoed (1795).
image:Helligaandskirken Copenhagen gravestone13.jpg|Gravsten over Sara Jensen Liebenberg (1801).
image:Skule Thordsen Thorlacius (Helligåndskirken).jpg|Gravsten over justisråd og rektor [[Skúli Thorlacius|Skule Thordsen Thorlacius]] (1815).
</gallery>