Redigerer Fyr (avsnitt)

=== Livet på fyret ===
[[File:Childrens room Brønnøysund lighthouse.JPG|thumb|[[Barnerom]] på [[Brønnøysund fyr]] {{byline|Thomas Bjørkan}}]]
På nettstedet til [https://web.archive.org/web/20070927203625/http://www.norgesdokumentasjon.no/fyr.php?mode=vis&id=1 Norgesdokumentasjon] kan man lese et intervju med en fyrvokter på [[Færder fyr]]. Intervjuet er gjort på fyret av ''Jan Eidi'' [[5. juni]] [[2002]] med fyrvokter ''Jan Erik Hansen'' fra [[Tønsberg]]. Da hadde Hansen vært fyrvokter siden [[1973]]. Om livet som fyrvokter sier han: 
{{sitat|Turnusen på Færder var tre uker på jobb og en uke hjemme. En fyrvokter måtte forsake både mye av samværet med familien og det sosiale liv på land. Det var omtrent som å være til sjøs, men de er oftere i land. Av det positive med å jobbe på fyr er at man har god tid til å reflektere og tenke, havet gir både fred, ro og spenning i et åpent landskap. Mange synes jobben er for rolig og at man ikke får brukt seg selv og sine ressurser på en tilfredsstillende måte.'' ... ''Det var tre mann på fyret av gangen, men bare en på vakt.|Jan Erik Hansen, 2002}}

I tillegg til vedlikehold av fyrstasjonen og tilsyn/vedlikehold av lyktene omkring hadde fyrvokterne faste, daglige arbeidsoppgaver:
{{sitat|Det er en meteorologisk stasjon på øya. Hver tredje time skal det tas værobservasjoner som sendes til Oslo. Tidligere måtte alt dette gjøres manuelt, i dag går mye automatisk, men vær, skyer, bølgehøyde, nedbørmåling og sikt må fremdeles meldes manuelt.}}

Mange av fyrstasjonene i Norge var familiestasjoner. Det vil si at fyrvokterne bodde på fyrene med sine familier. I fyrdirektørens instruks hadde «fyrvokteren med sin husstand» ansvar for å vokte fyret (uten at husstanden fikk noe særlig kompensasjon for arbeidet). Fra samme nettsted som over kan man lese om Færders fyrs historie: 
{{sitat|Etter at bebyggelsen var på plass var det fire familier som bodde på fyret. I 1920-åra var det opp til 30 mennesker som bodde der fast og de hadde egen skole på øya med klasserom oppe i tårnet. Dette varte til begynnelsen av 1950-tallet da det var bare to elever igjen. Den siste guvernanta på Færder kom fra Hamar og hadde ikke sett annet vann enn Mjøsa, så det var en stor overgang for henne da hun skulle bo midt ute på havet. Det hersket en betydelig rangorden med stor klasseforskjell i det lille samfunnet. Fyrmesteren hadde den beste boligen og den fineste hageflekken med gjerde rundt.}}