Redigerer Ferje (avsnitt)

==== 1800-tallet ====
[[Fil:Færge over Rösaaen-Ranen.jpg|miniatyr|Ferje over [[Røssåga]], 1928]]
[[Fil:Svelvikferja 1931.jpg|miniatyr|Svelvikferja, 1931]]
Ulykker var ikke uvanlig. Overfarten mellom [[Horten]] og [[Moss]] var spesielt problematisk på 1800-tallet, og dermed et yndet emne for klageskildringer av reisende som blant annet fortalte at man risikerer å drive til havs, og spesielt om vinteren var det meget farlig.<ref>Bjarne Rogan, s. 128</ref> Etter en ulykke ved Onstandsund i 1834 hvor en ferje sank med tap av menneskeliv, viste det seg at den var dårlig utstyrt og utsatt for vanskjøtsel av ferjemennene som helst ville unngå ekstra kostnader. Det var dyrt for ferjemenn å ha ferjer, ettersom de måtte skifte ut sine båter etter bare ti til tjue år. Dette ble ikke bedre av bestemmelsen om at de måtte legge ut flytebro på isen vinterstid, eller ha båtene i drift mellom isflak, da det måtte råkskjæring til.<ref>Bjarne Rogan, s. 133–135</ref>

Ferjevesenet ble underlagt statlig kontroll med veiloven av 1851, da amt og kommuner overtok organiseringen av sundmannsvesenet. Dette tvang ferjemennene til å gå over til det offentlige på åremål ettersom eiendomsretten opphørte.<ref>Bjarne Rogan, s. 143</ref> I friskysstiden var ''båtskyssen'' en viktig institusjon i kyststrøkene langs den norske kysten hvor det fantes båtskysskifter som muliggjorde reising fra sted til sted langs lokale ruter. Som med sundvannsvesenet ble båtskyssen eliminert i den første halvdelen av 1800-tallet.<ref>Bjarne Rogan, s. 176</ref>