Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes økonomi|Fiskeri på Færøyene|Havbruk på Færøyene}}
[[Fil:Sandur harbour.JPG|thumb|Trålere på Sandur på Sandoy. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Færøsk havbrug.1.jpg|thumb|[[Merd]]er for fiskeoppdrett ved Vestmanna. {{byline|Erik Christensen}}]]
Frem til tidlig på 1900-tallet var Færøyene et bondesamfunn, basert på fåreavl, kystfiske og fangst av fugler. Med industrialiseringen av fiskeriet og investering i havgående fiskefartøyer har Færøyene blitt en fiskersamfunn. Med endringer i fiskerigrensene i 1970-årene utviklet Færøyene en særegen økonomisk modell av [[korporativisme|korporatistisk]] og [[planøkonomi]]sk tilsnitt. Finanskrisen i 1990-årene førte til et oppgjør med denne, og subsidiene og regjeringsgarantiene ble avviklet, fiskeriet regulert, og fiskerettighetene kapitalisert.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.buskap.fo/resources/2/Greinar%20og%20kronikkir/Faeroerne%20-%20fra%20planokonomi%20til%20markedsokonomi.pdf|forfatter=Hansen, Jørn Astrup|tittel=Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi|publikasjon=Samfundsøkonomen|utgivelsesår=2007|nummer=1|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140106034544/http://www.buskap.fo/resources/2/Greinar%20og%20kronikkir/Faeroerne%20-%20fra%20planokonomi%20til%20markedsokonomi.pdf|arkivdato=2014-01-06}}</ref> Færøyene har en moderne skipsflåte, foredlingsindustri og [[havbruk]]snæring.

Eksport av fiskeprodukter utgjør ca. 98 % av Færøyenes samlede eksportverdi. Øyenes avhengighet av fiskeriet er ikke uproblematisk, fordi økonomien er sårbar for svingninger i fangst og priser. Overfiske og innskrenkninger i kvoter er en vedvarende trussel for samfunnet. Innskrenkninger i fiskerettigheter i fremmede farvann i 1970-årene gav støtet til havbruket i Færøyenes indre farvann.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|side=111|forlag=Tek-Sam forlag|utgivelsessted=Roskilde|år=1997|isbn=87-7753-142-6|språk=dansk}}</ref> Den største oppdretteren er [[Bakkafrost]], etterfulgt av [[Marine Harvest]] og Luna (Hiddenfjord).<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/fisk/norge-var-verdensledende-pa-laks-sa-kom-faeroyene/|tittel=Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene|forfatter=Aarre, Einar og Sævig, Rune|verk=Sysla|dato=14. januar 2018|besøksdato=14. januar 2018}}</ref> Knyttet til fiskeriene og havbruket finnes det også viktige bransjer som rederier, [[skipsmegler|skipsmegling]], skipsverft, [[grossist]]er, [[spedisjon]] og redskapsproduksjon.

Hensynet til fiskerinæringen veide tungt da Færøyene valgte å stå utenfor EU, og dermed ikke være underlagt EUs felles fiskeripolitikk. Færøyene har et tett samarbeid med Island i fiskeripolitiske spørsmål.

Budsjettilskuddene fra Danmark gjør at Færøyene kan finansiere en stor offentlig sektor. Det finnes også et betydelig offentlig eierskap, for eksempel i selskaper som [[Posta]], [[Føroya Tele]] og [[Atlantic Airways]]. Ettersom levekostnadene er høyere enn i Danmark, har begrenset økningen i budsjettilskuddet til lønns- og prisveksten.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lecercle, Doranne (red.)|tittel=OECD Territorial Reviews. NORA Region 2011: The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway|side=44|forlag=OECD Publishing|utgivelsesår=2011|språk=engelsk|isbn=978-92-64-09761-2}}</ref> Tilskuddets andel av Færøyenes budsjetter har sank fra 28,7 % i 2000 til 13 % i 2017. Som andel av Færøyenes BNP sank tilskuddet fra 11,2 til 3,3 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faroeislands.fo/the-big-picture/news/faroese-economy-more-independent-than-ever/|forfatter=Nolsøe, Eir|dato=3. mai 2017|tittel=Faroese economy more independent than ever|utgiver=faroeislands.fo|besøksdato=8. juni 2020|språk=engelsk|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128082259/https://www.faroeislands.fo/the-big-picture/news/faroese-economy-more-independent-than-ever/|url-status=yes}}</ref>

Arbeidsledigheten og sykefraværet er lavt. Mellom 2000 og 2019 lå ledigheten for det meste under 5 %.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/9b407d70-3b7d-42c2-bec4-d963f52b4601|tittel=AM02011 Arbeiðsloysi í tali og % skift á kyn (1995M04–2020M03)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=8. juni 2020|språk=færøysk}}</ref>

=== Energiforsyning og oljeleting ===
{{Utdypende artikkel|Energi på Færøyene|seogså=Liste over vannkraftverk på Færøyene}}
[[Fil:Lisa Murkowski visits Faroe Islands - 2019 06.jpg|mini|Vindkraftverk på Færøyene.]]

Det interkommunale kraftselskapet [[SEV]] står for nesten hele kraftproduksjonen. Det meste av øygruppen er påkoblet et hovedkraftnett. Det er ingen kraftutveksling med utlandet.<ref name="fornybar">{{Kilde artikkel|forfatter=Katsaprakakis, Dimitris Al, Thomsen, Bjarti, Dakanali, Irini og Tzirakis, Kostas|år=2019|tittel=Faroe Islands: Towards 100% R.E.S. penetration|publikasjon=Renewable Energy|bind=135|side=473–484|doi=10.1016/j.renene.2018.12.042|språk=engelsk}}</ref> 

I 2018 var halvparten av SEVs produksjon basert på [[varmekraftverk|fyring med tungolje]], resten på [[vannkraft]] og [[vindkraft]].<ref name="energi">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/da69e0b2-48fb-41f4-8e45-19b1d865eb02|tittel=UO03020 El-framleiðslan hjá SEV skift á vatn, vind og termiska orku í MWh (1990–2018)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=6. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Andelen fra fornybare energikilder er økende.<ref name="fornybar" /><ref name="energi" /> All olje og gass som forbrukes, må importeres.<ref name="fornybar" />

Siden 1990-årene har en rekke selskaper, deriblant Statoil/[[Equinor]], blitt tildelt letelisenser for olje- og gassforekomster på færøysk sokkel. Den færøyske sokkelen er teknisk krevende, fordi store deler er dekket av et tykt, hardt lag med lavastein. Det er gjort flere funn, men så langt har ingen felt vist seg å være drivverdige. De færøyske, børsnoterte selskapene [[Atlantic Petroleum]] og [[Faroe Petroleum]] har virksomhet på færøysk, irsk, britisk, norsk og nederlandsk sokkel. Flere havner på Færøyene fungerer som servicehavner for olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen.

=== Tradisjonell småhvalfangst ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk hvalfangst}}
[[Fil:Hvalba beach whaling, Faroe Islands.jpg|thumb|''Grindadráp'' i Hvalba. {{byline|Erik Christensen}}]]
Den tradisjonelle [[grindhval]]fangsten, ''grindadráp'', foregår i øyenes indre farvann. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av [[sysselmann]]en. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, i all hovedsak om sommeren. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land. Fangsten antas å utgjøre 25–30 % av kjøttforbruket på øyene. Fangsten blir fordelt likt etter middelalderske regler mellom alle i bygdens [[manntall]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|år=2009|tittel=Pilot Whaling in the Faroe Islands. History, Ethnography, Symbol|forlag=Faroe University Press|utgivelsessted=Tórshavn|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kerins, Seán|år=2010|tittel=A Thousand Years of Whaling. A Faroese Common Property Regime|forlag=Canadian Circumpolar Press|isbn=978-1-896445-52-6|språk=engelsk}}</ref>