Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Feminisme og seksualitet ===
[[Fil:EmmaGoldmanQuote2000.JPG|thumb|Unge anarkistiske feminister på anti-globaliseringsmøte og protest i 2000 som siterer Emma Goldman.]]

Selv om hun var avvisende innstilt til målene om stemmerett for førstebølgen av moderne [[feminisme]]n, tok Goldman lidenskapelig til orde for kvinners rettigheter, og er i dag oppfattet som en grunnlegger av [[anarkafeminisme]]n, som utfordrer [[Patriarkat|patriarkatet]] som et [[hierarki]] som skal motarbeides ved siden av statsmakt og klasseskiller. <ref> Marshall (1992), s. 409.</ref> I 1897 skrev hun: «Jeg krever kvinnens uavhengighet, hennes rett til å forsørge seg selv; å leve for seg selv; å elske hvem hun vil, eller så mange hun vil. Jeg krever frihet for begge kjønn, handlingsfrihet, frihet i kjærlighet og frihet i morsrollen.»<ref> Sitert i Wexler (1984), s. 94.</ref>

Goldman, en sykepleier av utdanning, var en tidlig talskvinne for å utdanne og informere kvinner om [[prevensjon]]. Som mange feminister i sin tid så hun på [[abort]] som en tragisk konsekvens av sosiale forhold, og prevensjon som et positivt alternativ. Goldman var også en talsmann for fri kjærlighet, og en sterk kritiker av [[ekteskap]]et. Hun vurderte tidlige feminister som begrenset i sitt omfang og avgrenset av sosiale krefter fra [[puritanisme]] og kapitalisme. Hun skrev: «Vi har behov for uhindret vekst fra gamle tradisjoner og vaner. Bevegelsen for kvinnefrigjøring har så langt bare tatt det første skrittet i den retningen.»<ref> Goldman 1969, s. 224.</ref><ref> Se generelt Haaland (1993); Goldman (1970c); Goldman, «On Love».</ref>

Goldman var også en frittalende kritiker av fordommer mot [[Homofili|homofile]] og [[Transfobi|transmennesker]]. Hennes tro på at sosial frigjøring bør omfatte homofile menn og lesbiske var praktisk talt uhørt på den tiden, selv blant anarkister og andre radikale.<ref>Katz, Jonathan Ned (1992). ''Gay American History: Lesbians and Gay Men in the U.S.A.'', New York City: Penguin Books; s. 376–380.</ref> Som den tyske [[Sexologi|sexologen]] [[Magnus Hirschfeld]] skrev, «hun var den første og eneste kvinnen, faktisk den første og eneste amerikaneren, som tok opp forsvaret av homoseksuell kjærlighet foran allmennheten.»<ref name="Goldmansbrev">Goldman, Emma (1923): "Offener Brief an den Herausgeber der Jahrbücher über Louise Michel" med et forord av Magnus Hirschfeld. ''Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen''. '''23''': 70. Oversatt fra tysk av James Steakley. Goldmans originale brev på engelsk er ikke kjent for å eksistere.</ref> I en rekke taler og brev forsvarte hun rettighetene til homofile menn og lesbiske å elske som de vil og fordømte frykten og stigmaet knyttet til homofili. Som Goldman skrev i et brev til Hirschfeld, «Det er en tragedie, føler jeg, at mennesker av en annen seksuell type er fanget i en verden som viser så liten forståelse for homofile og er så grovt likegyldig til de forskjellige graderingene og variasjonene av kjønn og deres store betydning i livet.»<ref name="Goldmansbrev"/>