Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

== Frederik VI overtar ==
{{Utdypende artikkel|Regjeringsforandringen 14. april 1784}}
[[Fil:Bernstorff and Frederick VI.JPG|mini|300px|[[A.P. Bernstorff|Andreas Peter Bernstorff]] og kronprins [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik]].]] 
En av grunnene til Bernstorffs avskjedigelse var frykten for at han sammen med kronprins Frederik, skulle ta makten i statsrådet ved et kupp. Kronprinsen ble ifølge Kongeloven myndig i 1781 da han fylte 13 år, men ved å utsette konfirmasjonen hans, kunne Høegh-Guldberg utsette det uunngåelige litt. Etter Bernstorffs avgang ledet Høegh-Guldberg også de utenrikspolitiske sakene.

[[4. april]] [[1784]] ble [[Frederik VI av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] omsider konfirmert og ti dager senere deltok han i statsrådet. Høegh-Guldberg og to av hans støttespillere ble utnevnt til medlemmer av statsrådet samme dag for å hindre en eventuell maktovertakelse, men like lite hjalp det. Da de nye medlemmene ville overrekke Christian VII sin embetsed, leste kronprinsen i stedet for opp et utkast til beslutning; kabinettstyret ble nedlagt og nye ministre utnevnt. Han fremla det til underskrift for sin far, som alltid automatisk underskrev det som ble lagt foran ham, og samtidig fikk kronprinsen et enda viktigere dokument underskrevet; som innebar at alle kongelige befalinger heretter skulle bære både kongens og kronprinsens underskrift for å ha gyldighet.

[[Arveprins Frederik]] protesterte voldsomt, men da kongen også underskrev det andre dokumentet, så han ingen annen utvei enn først å prøve å fravriste dokumentet fra sin nevø (altså kronprins Frederik). Da det ikke lyktes, løp han etter den flyktende kongen og låste ham inne i et gemakk. Da arveprins Frederik noe senere ville følge kongen ned til sin mor, Juliane Marie, ble han innhentet av kronprins Frederik i Eremitagesalen, hvor kronprinsen etter et kort slagsmål kunne trekke kongen med seg.

De avsatte makthaverne fikk en mildere skjebne enn den som ble Struensee og Brandt til del 12 år tidligere. Ove Høegh-Guldberg ble stiftamtmann i Århus, mens andre ble pensjonert. Enkedronningen forble ved hoffet, men levde  tilbaketrukket resten av livet. Arveprinsen forlot også politikken, men hans eldste sønn ble senere konge av Danmark under navnet [[Christian Frederik|Christian VIII]].<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=190–191.}}</ref>