Redigerer Blackburn Rovers FC (avsnitt)

=== Årtusenskiftet ===
==== Jack Walker går bort ====
Like etter ligastart, nærmere bestemt [[18. august]] [[2000]], fikk fansen den beskjeden de hadde fryktet. Mannen som hadde forvandlet Blackburn til et storlag igjen, Jack Walker, var gått bort. Han ble beskrevet som klubbens største supporter, og det hadde han siden overtakelsen i 1990-årene, vist gjennom sine store investeringer i klubben. Et av de beste treningsfasilitetene i England, forbedret stadion, nytt lag og ligagull. Alt dette på grunn av én mann. Han sikret også klubbens fremtid økonomisk etter sin bortgang ved å testamentere verdiene sine til en [[stiftelse]], ''Walker Trust'', som eide klubben frem til det nye eierskiftet høsten 2010.

Sesongen til Blackburn tok ikke helt av før [[Craig Hignett]] kom tilbake fra skade. Souness handlet også inn [[Mark Hughes]] for å få mer rutine i laget. Hughes kunne ikke fått en bedre start, da han scoret to mål i 3–2 seieren mot [[Tranmere Rovers]]. Med Hignett tilbake på laget, vant laget seks kamper på rad, klatret opp på play-off og tettet luka opp til plassene som ga direkte opprykk. Et av høydepunktene var den overbevisende 5–0 seieren over erkerival [[Burnley FC|Burnley]] på Ewood Park. Av spillerne som virkelig viste seg frem denne sesongen var toppscorer [[Matt Jansen]] og den svært talentfulle egenproduserte midtbanespilleren [[David Dunn]], som også visste hvor målet stod. Det var Jansen som headet inn vinnermålet borte mot [[Preston North End FC|Preston]] som sikret 2.-plassen og opprykk. Dessverre for Jansen, var han året etter innblandet i en ulykke med motorsykkel da han var på ferie. Han ble alvorlig skadet, og fotballspilleren Matt Jansen fant aldri tilbake til sitt sanne jeg.

==== Ligacup-triumf ====
Klubbens gjensyn med [[Premier League]] var svært respektabel; 10.-plass. Enda mer imponerende; for første gang i klubbens historie vant klubben [[Ligacupen]]. En spennende finale ble spilt mot [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]] på [[Millennium Stadium]] i [[Cardiff]]. Souness valgte å plassere Mark Hughes i en litt uvant rolle som defensiv midtbane. Han storspilte, Cole og Jansen scoret hvert sitt mål og kaptein [[Henning Berg]] kunne løfte troféet.

Den såkalt vanskelige 2. sesongen, ble ikke så vanskelig som historien tilsier. Klubben kapret 6.-plassen og gjorde seg fortjent til UEFA-cupspill. Som Blackburn har vist og gjort før, spill i Europa og seriespill lar seg ikke kombinere. Først skuffet Blackburn i første kampen i [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]]. De tok imot [[CSKA Sofia]] hjemme på Ewood Park og spilte 1–1. Returmøtet gikk bra i starten. [[David Thompson (fotballspiller)|David Thompson]], [[Damien Duff]] og [[Egil Østenstad]] scoret for Blackburn, og fansen trodde det skulle bli enkelt. Men i sedvanlig Blackburn-ånd, gjorde de det om til en thriller for fansen. Bulgarerne maktet å score tre mål på de siste 20 minuttene. Blackburn-tilhengerne slapp med skrekken, og Rovers gikk videre på bortemåls-regelen.

I neste runde ble Blackburn satt opp mot [[Celtic FC]]. Første møte ble spilt i [[Skottland]] og Blackburn spilte fremragende fotball. Dessverre er ikke fotballen alltid rettferdig, og Celtic scoret vinnermålet like før slutt. Returmøtet på Ewood, ble en gedigen nedtur. Skottene kunne reise hjem med 2–0 seier, noe som betydde exit i UEFA-cupen.

På dette tidspunktet, oktober, gikk det faktisk bra i ligaen. [[Arsenal FC|Arsenal]] ble slått 2–1 på [[Highbury]] og førte Rovers opp på en foreløpig 7.-plass. Avslutningen av sesongen stod ikke helt i stil, og Rovers måtte ta til takke med 15.-plass.

15.-plassen ble kopiert i året etter. Dette var Souness' siste sesong som manager i klubben. Han hadde i sin managerperiode i Blackburn kommet på kant med flere Blackburn-spillere. [[David Dunn]], [[Keith Gillespie]], [[Henning Berg]] samt [[Andy Cole]], som han selv hentet inn, var noen av spillerne som så seg nødt til å forlate klubben etter å ha kommet på kant med Souness.

I tillegg til Cole, hentet Souness inn viktige bidragsytere som [[Brad Friedel]], [[Tugay]], [[Lucas Neill]], [[Steven Reid]], [[David Thompson (fotballspiller)|David Thompson]] og [[Andy Todd]]. Noe av det siste han gjorde, var å hente [[Morten Gamst Pedersen]] fra [[Tromsø IL|Tromsø]]. I august [[2004]] forlot han Ewood Park til fordel for den ledige managerjobben i [[Newcastle United]].

==== «Sparky» tar over ====
Nestemann i sjefstolen på Ewood Park ble den tidligere [[Manchester United]]-helten [[Mark Hughes]], eller «Sparky». Han trakk seg som landslagssjef for {{F|Wales}} for å kunne ta jobben like etter Souness forlot klubben. Hughes spilte i klubben fra [[2000]] til [[2002]], og fikk med seg opprykk og ligacupseier. Hughes fikk en tøff førstesesong. Forsvaret var lekk, og han måtte rydde opp etter sin forgjenger. Men som regelen var og er, måtte han vente til overgangsvinduet åpnet i januar før han kunne forsterke forsvarsrekka. Han hentet inn forsvarsklippen [[Ryan Nelsen]] og defensive midtbanespillere i [[Robbie Savage]] og [[Aaron Mokoena]]. Selv om det ble 15.-plass, viste laget tegn på forbedringer i forsvarsspillet.

Sesongen etter høstet Hughes frukter av det hardet arbeidet. Blackburn gjentok bedriften fra 2003 med sjetteplass i 2005/2006 og nok en gang spill i UEFA-cupen.

Klubben kom seg gjennom gruppespillet i UEFA-cupen den påfølgende sesongen, men Bayer Leverkusen ble akkurat for sterke, vant 3–2 sammenlagt, i utslagsrunden. De slo også ut Luton, Everton, Manchester City og Arsenal før de møtte Chelsea i semifinalen i FA-cupen. Blackburn hang godt med, og det måtte ekstraomganger til for at Chelsea skulle få seiersmålet. En tiendeplass i ligaen gjorde at det ble en sesong på det jevne. Men Rovers deltok i Intertoto-cupen den påfølgende sommeren, og sikret seg gjennom den ny deltakelse i UEFA-cupen.

I sesongen 2007/2008 gjorde klubben det langt bedre i ligaen enn ute i Europa. Larissa fra Hellas vant over to kamper, og det var ikke nevneverdig suksess i de hjemlige cupene. Rovers lå på øvre halvdel gjennom hele sesongen. Innkjøpet av [[Roque Santa Cruz]] gjorde sitt til at klubben havnet foran mer pengesterke lag som Tottenham, Newcastle og West Ham. Store deler av sesongen stilte Mark Hughes med en 11`er som tilsammen kostet det Tottenham betalte for benkesliter Darren Bent. Hughes beviste sin kløkt på overgangsmarkedet, ved å hente billige og gode spillere. Midtstopperne Ryan Nelsen og Christopher Samba kostet £&nbsp;{{formatnum:400000}} tilsammen. Begge ble ved flere anledninger koblet til storklubber i Europa, bl.a. AC Milan.

Mark Hughes forlot Blackburn og tok over [[Manchester City]] i juni 2008, da han uttalte at han hadde oppnådd det han kunne i klubben med tanke på hvilke midler han hadde til rådighet. Etter en runde på jakt etter ny manager, med bl.a Michael Laudrup og Henning Berg blant de aktuelle, endte man opp med Mark Hughes` tidligere lagkamerat i Manchester United; Paul Ince.

==== Nedtur under Ince ====
Ince ble ansatt etter å ha hatt suksess i de lavere divisjoner. Han reddet bl.a Macclesfield fra nedrykk og førte MK Dons til opprykk fra League 2. En av spillerne på opprykkslaget, Keith Andrews, tok han med seg til Blackburn Rovers. Et billig, men mye kritisert kjøp av Ince, men det viste seg at Andrews taklet divisjonsforskjellen mye bedre enn Ince selv og Andrews fikk også mye spilletid etter at Sam Allardyce tok over.

Ince fikk sparken [[16. desember]] 2008 etter elleve kamper uten seier. Det toppet seg med 3–0 tapet for Wigan 13. desember. Dagen etter, [[17. desember]], ble tidligere [[Bolton Wanderers|Bolton]]- og [[Newcastle United|Newcastle-manageren]] [[Sam Allardyce]] ansatt som ny sjef. Rovers tapte seks kamper på rad før Allardyce ble ansatt. I de seks påfølgende kampene ble det ingen tap.