Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

==Prognose==
For mange personer med bipolar lidelse er en god prognose resultatet av god behandling, som i sin tur er resultatet av en nøyaktig diagnose. Fordi bipolar lidelse kan ha en høy grad av både underdiagnostikk og feildiagnostikk kan det ofte være vanskelig for personer med tilstanden å motta kompetent behandling til rett tid.

Bipolar lidelse kan være en alvorlig invalidiserende tilstand. Imidlertid kan mange personer med bipolar lidelse leve fulle og tilfredsstillende liv. Det sies at forholdsvis ofte er medisinering nødvendig for å muliggjøre dette. Personer med bipolar lidelse kan ha perioder med normalt eller nær normalt funksjonsnivå mellom episoder.<ref>{{cite book |title=Riding the Roller Coaster: Living with Mood Disorders |author=Bergen M |year=1999 |publisher=Wood Lake Publishing Inc.|url=http://books.google.com/?id=s4dVLeND9l0C&lpg=PP1&dq=riding%20the%20roller%20coaster%2C%20living%20with%20mood&pg=PA26#v=onepage&q= |isbn=9781896836317}}</ref>

Det er selvsagt mange faktorer som fører til en god prognose, slik som å være bevisst på små forandringer i  energinivå, humør, søvn og spiseatferd, samt å ha en plan sammen med lege for hvordan man håndterer subtile endringer som kan indikere starten på en episode. Noen mennesker opplever at det å føre en logg over sine stemninger kan hjelpe dem med å forutsi endringer.<ref>{{cite web|title=Introduction|url=http://www.cs.umd.edu/class/spring2004/cmsc434/teams/rise/Introduction.htm|publisher=cs.umd.edu|accessdate=16. februar 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081205200011/http://www.cs.umd.edu/class/spring2004/cmsc434/teams/rise/Introduction.htm|archivedate=2008-12-05|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-02-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081205200011/http://www.cs.umd.edu/class/spring2004/cmsc434/teams/rise/Introduction.htm|arkivdato=2008-12-05|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.cs.umd.edu/class/spring2004/cmsc434/teams/rise/Introduction.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-05 |arkiv-dato=2008-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081205200011/http://www.cs.umd.edu/class/spring2004/cmsc434/teams/rise/Introduction.htm |url-status=unfit }}</ref>

===Funksjonsnivå===
En nylig gjennomført 20-års prospektiv studie om bipolar lidelse type I og II fant at funksjonsnivå varierer over tid langs et spekter fra godt, til rimelig bra, til dårlig. I perioder med alvorlig depresjon eller mani ble funksjonsnivået i gjennomsnitt dårlig, og depresjon ble mer vedvarende forbundet med uførhet enn mani. Funksjonsnivå mellom episoder var i gjennomsnitt bra – mer eller mindre normalt. Subterskelsymptomer var imidlertid fortsatt generelt vesentlig svekkende for funksjonsevne med unntak for hypomani (under eller over terskel) som ble assosiert med bedret funksjon.<ref>Judd Lewis L.; Aksikal Hagop S.; Schettler Pamela J.; Endicott Jean, Leon Andrew C.; Salomo David A.; Coryell William, Jack D. Maser; Keller Martin B. (2005) [http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/reprint/62/12/1322.pdf Psychosocial disability in the course of bipolar I and II disorders : A prospective, comparative, longitudinal study] Archives of General Psychiatry, vol. 62, no12, ss. 1322-1330</ref>

En annen studie bekreftet alvoret i lidelsen ved at «den standardiserte mortalitetsfrekvensen hos pasienter med bipolar lidelse er om lag doblet». Bipolar lidelse er for tiden ansett som «muligens den mest kostbare kategorien av psykiske lidelser i USA». Episoder av abnormalitet er forbundet med ubehag og forstyrret atferd, og en forhøyet risiko for selvmord, spesielt i depressive episoder.<ref>{{Cite journal | last = Ösby | first = U | last2 = Brandt | first2 = L | last3 = Correia | first3 = N | last4 = Ekbom | first4 = A | last5 = Sparén | first5 = P | title = Excess Mortality in Bipolar and Unipolar Disorder in Sweden | journal = Archives of General Psychiatry | volume = 58 | issue = 9 | pages = 844–850 | year = 2001 | url = http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/abstract/58/9/844 | doi = 10.1001/archpsyc.58.9.844 | pmid = 11545667}}</ref>

===Tilfriskning===
En naturalistisk studie med opptak fra første episode med mani eller blandet episode (med døgninnlagte pasienter, og derfor de mest alvorlige tilfellene) fant at 50 % oppnådde syndromal tilfriskning (ikke lenger møter kriteriene for diagnose) innen seks uker og 98 % innen to år. 72 % oppnådde symptomatisk å bli friske (ingen symptomer i det hele tatt) og 43 % oppnådde gjenvinning av tidligere funksjonsnivå (tidligere yrkesmessig og bo-status). Imidlertid opplevde 40 % å få en ny episode av mani eller depresjon i løpet av 2 år, og 19 % skiftet sykdomsfaser uten å bli friske i mellom skiftene.<ref>Tohen M, Zarate CA jr, Hennen J, Khalsa HM, Strakowski SM, Gebre-Medhin P, Salvatore P, Baldessarini RJ. (2003) [http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/160/12/2099 The McLean-Harvard First-Episode Mania Study: prediction of recovery and first recurrence] Am J Psychiatry. Desember 2003, 160 (12) :2099-107.</ref> Mange terapeuter behandler personer med bipolar type I og II ved å hjelpe dem å identifisere tilbakefall av symptomer, og lære atferd som vil forhindre at symptomene blir forverret.<ref>Basco, Monica Ramirez,The Bipolar Workbook: Tools for Controlling Your Mood Swings, ISBN 1-59385-162-6 2006. p2</ref>

===Tilbakefall===
Følgende adferd kan bidra til depressive eller maniske tilbakefall: {{Trenger referanse|date=november 2008}}
*Seponering eller senking av ens dose medisiner.
*Å være under- eller over-medisinert. Vanligvis kan en lavere dosering av en stemnings stabilisator føre til tilbakefall til mani. Å ta en lavere dose av antidepressiva kan føre til tilbakefall til depresjon, mens høyere doser kan føre til destabilisering til blandede episoder eller til mani.
*Et inkonsekvent søvnmønster kan forverre symptomene. For mye søvn kan være en indikator på at en depresjon er på vei tilbake. Det har blitt funnet at for lite søvn kan føre til blandede tilstander eller mani.
*[[Koffein]] kan føre til destabilisering av humør mot irritabilitet, dysfori og mani. Anekdotisk dokumentasjon synes å tyde på at lavere doser av koffein kan ha effekter alt fra antidepressiv til mani-induserende.
*Mangelfull stressmestring og dårlig livsstilsvalg. Uten medisinering kan overdrevent stress føre til at enkelte får tilbakefall. Medisinering øker stressmestringsterskelen noe, men for mye stress forårsaker fortsatt tilbakefall.
*Selvmedisinering med stoffer som [[alkohol]], [[diazepam]], [[hypnotika]] og [[cannabis]]. Studier viser at tobakksrøyking induserer en beroligende effekt på de fleste bipolare mennesker. En meget høy andel av personer med bipolar lidelse kan røyke på grunn av dette.<ref>[http://adam.about.com/reports/000066_3.htm Bipolar Disorder webpage from ADAM Illustrated Health Encyclopedia at About.com ] {{Wayback|url=http://adam.about.com/reports/000066_3.htm |date=20090723093413 }}</ref>

Tilbakefall kan mestres av den lidende ved hjelp av en nær venn basert på forekomsten av idiosynkratiske prodromalhendelser.<ref>{{cite journal |author=Perry A, Tarrier N, Morriss R, McCarthy E, Limb K |title=Randomised controlled trial of efficacy of teaching patients with bipolar disorder to identify early symptoms of relapse and obtain treatment |journal=BMJ |volume=318 |issue=7177 |pages=149–53 |year=1999 |month=januar |pmid=9888904 |pmc=27688 |doi= |url=http://bmj.com/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9888904}}</ref> Dette forutsetter at en nær venn kan merke hvilke stemninger, aktiviteter, atferd, tankeprosesser, eller tanker som vanligvis oppstår i begynnelsen av bipolare episoder. De kan da gjennomføre planlagte tiltak for å bremse eller reversere utbruddet av sykdom, eller iverksette tiltak for å hindre at episoden blir ødeleggende.<ref>Kelly, M., ''Bipolar and the Art of Roller-coaster Riding'' Two Trees 2000 Media, 2005</ref>

===Sykelighet===
Ifølge en artikkel i ''Psychiatric Times''  av McIntyre et al. har:
:
::"Studier om dødelighet har dokumentert en økning i mortalitet hos pasienter med bipolar lidelse. En nyetablert og raskt voksende database viser at dødeligheten på grunn av kroniske sykdommer (for eksempel hjerte-og karsykdommer) er den største årsaken til tidlige dødsfall ved bipolar lidelse. Den standardiserte dødelighetsratioen fra selvmord ved bipolar lidelse er anslått til ca. 18 til 25, noe som videre understreker dødeligheten av lidelsen».<ref name="MortBio_2006">{{cite web|title=Bipolar Disorder: Defining Remission and Selecting Treatment| author=Roger S. McIntyre, MD, Joanna K. Soczynska, and Jakub Konarski|publisher=Psychiatric Times, October 2006, Vol. XXIII, No. 11|url=http://www.psychiatrictimes.com/article/showArticle.jhtml?articleId=193400986}}</ref>

De fleste mennesker med bipolar lidelse forsøker aldri å begå selvmord eller fullfører det aldri. Den årlige gjennomsnittlige selvmordsraten blant menn og kvinner med diagnostisert bipolar lidelse er 0,4 %. Dette er 10 til mer enn 20 ganger større enn raten i den generelle befolkningen.<ref>{{cite web |url=http://www.postgradmed.com/issues/2005/02_05/comm_citrome.htm |title=Bipolar disorder is a potentially fatal disease |author=Leslie Citrome, MD, MPH; Joseph F. Goldberg, MD |accessdate= |work= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080210061737/http://www.postgradmed.com/issues/2005/02_05/comm_citrome.htm |archivedate=2008-02-10 }} {{Kilde www |url=http://www.postgradmed.com/issues/2005/02_05/comm_citrome.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-05 |arkiv-dato=2008-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080210061737/http://www.postgradmed.com/issues/2005/02_05/comm_citrome.htm |url-status=unfit }}</ref>

Bipolar lidelse kan medføre selvmordstanker, spesielt i blandede tilstander som dysforisk mani og agitert depresjon.<ref>[http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Aktion=ShowAbstract&amp;ArtikelNr=88445&amp;Ausgabe=231392&amp;ProduktNr=224276 Psychopathologic Correlates of Suicidal Ideation in Major Depressive Outpatients: Is It All Due to Unrecognized (Bipolar) Depressive Mixed States?]</ref> Personer som lider av bipolar lidelse type II har høy forekomst av selvmord i forhold til personer som lider av andre psykiske lidelser, inkludert depresjon. Depressive episoder er en del av bipolar lidelse type II og det er dokumentasjon for at de som lider av denne forstyrrelsen bruker forholdsmessig mye mer av livet sitt i en depressiv fase av sykdommen, sammenliknet med dem som har bipolar lidelse type I (refKessler, 2007<ref name="Kessler &amp;Akiskal">{{cite journal | first = RC | last=Kessler | month=mars | year=2009 | title=Considering the costs of bipolar depression | journal=Behavioral Healthcare | volume=27 | issue=1 | pages=45-48 | pmid=17310917 | first2=H | last2=Akiskal}}</ref>).