Redigerer
Biom
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Innsjøer === [[Fil:Evening on Kathleen Lake.jpg|mini|Innsjøer kan fremstå som lukkede økosystemer med stedegne arter. Her fra den høytliggende innsjøen Kathleen Lake, Kluane National Park and Reserve, Yukon, Canada. {{byline|Jakub Fryš}}]] En stor del av verdens ferskvann finnes i noen få store [[innsjø]]er. De største av disse er [[De store sjøer]] mellom USA og Canada og [[Bajkalsjøen]] i Sibir. Etter dette kommer de store innsjøene i Afrika, som [[Victoriasjøen]] og [[Tanganyikasjøen]]. I tillegg finnes det tusenvis av mindre innsjøer i områder som nordre [[Minnesota]], [[Skandinavia]], [[Canada]] og [[Sibir]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} Lysforholdene varierer fra mørk blå, brun og i noen tilfeller rødt, noe som avgjøres av kjemiske og biologiske forhold. Innsjøer med høy primærproduksjon har oftest dypt grønt lys. Når vannet i en innsjø er varmt oppstår lagdeling av vannmassene, slik at de øverste delene får høy temperatur, mens det lenger ned er vesentlig kjøligere.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} Omrøring av vannet på grunn av vind er den mekanismen for vannstrømning som har størst økologisk betydning. I temperert klima oppstår lagdeling av vannet ([[sprangsjikt]]) om sommeren, og omrøring kan derfor ikke skje. Det samme skjer om vinteren når innsjøer i slikt klima fryser til på overflaten. Dermed er det om våren og høsten at omrøring av vannet foregår, slik at oksygen kommer ned i dypet og næringstoffer kommer opp i de øverste vannmassene. I tropiske områder er innsjøene permanent lagdelt, og bare de øvre vannlagene har omrøring.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} Gjennomsnittlig er det kun {{nowrap|12 ‰}} salt i verdens innsjøer, men variasjonen er stor. Innsjøer i ørkener har ofte svært høyt saltinnhold, i noen tilfeller større enn i havet. Oksygeninnholdet er også meget variabelt, spesielt har innsjøer med mye omrøring og lite næring mye oksygen i vannet. Derimot kan innsjøer med høy biologisk produksjon vært helt uten oksygen, stort sett avhengig av sesongvariasjoner og om vannet er lagdelt.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} Oksygentilgangen i en innsjø avgjør når og hvor fisk kan oppholde seg. Tropiske innsjøer kan ha mange forskjellige fiskeslag. For eksempel finnes det over 700 fiskearter i Victoriasjøen, [[Malawisjøen]] og Tanganyikasjøen. Virvelløse dyr og alger i innsjøer er mindre studert, særlig i tropiske områder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} I innsjøer er det hele 14 dyrerekker.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler originallenke
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon