Redigerer Biom (avsnitt)

=== Innsjøer ===
[[Fil:Evening on Kathleen Lake.jpg|mini|Innsjøer kan fremstå som lukkede økosystemer med stedegne arter. Her fra den høytliggende innsjøen Kathleen Lake, Kluane National Park and Reserve, Yukon, Canada. {{byline|Jakub Fryš}}]]

En stor del av verdens ferskvann finnes i noen få store [[innsjø]]er. De største av disse er [[De store sjøer]] mellom USA og Canada og [[Bajkalsjøen]] i Sibir. Etter dette kommer de store innsjøene i Afrika, som [[Victoriasjøen]] og [[Tanganyikasjøen]]. I tillegg finnes det tusenvis av mindre innsjøer i områder som nordre [[Minnesota]], [[Skandinavia]], [[Canada]] og [[Sibir]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}

Lysforholdene varierer fra mørk blå, brun og i noen tilfeller rødt, noe som avgjøres av kjemiske og biologiske forhold. Innsjøer med høy primærproduksjon har oftest dypt grønt lys. Når vannet i en innsjø er varmt oppstår lagdeling av vannmassene, slik at de øverste delene får høy temperatur, mens det lenger ned er vesentlig kjøligere.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}

Omrøring av vannet på grunn av vind er den mekanismen for vannstrømning som har størst økologisk betydning. I temperert klima oppstår lagdeling av vannet ([[sprangsjikt]]) om sommeren, og omrøring kan derfor ikke skje. Det samme skjer om vinteren når innsjøer i slikt klima fryser til på overflaten. Dermed er det om våren og høsten at omrøring av vannet foregår, slik at oksygen kommer ned i dypet og næringstoffer kommer opp i de øverste vannmassene. I tropiske områder er innsjøene permanent lagdelt, og bare de øvre vannlagene har omrøring.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}

Gjennomsnittlig er det kun {{nowrap|12 ‰}} salt i verdens innsjøer, men variasjonen er stor. Innsjøer i ørkener har ofte svært høyt saltinnhold, i noen tilfeller større enn i havet. Oksygeninnholdet er også meget variabelt, spesielt har innsjøer med mye omrøring og lite næring mye oksygen i vannet. Derimot kan innsjøer med høy biologisk produksjon vært helt uten oksygen, stort sett avhengig av sesongvariasjoner og om vannet er lagdelt.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}

Oksygentilgangen i en innsjø avgjør når og hvor fisk kan oppholde seg. Tropiske innsjøer kan ha mange forskjellige fiskeslag. For eksempel finnes det over 700 fiskearter i Victoriasjøen, [[Malawisjøen]] og Tanganyikasjøen. Virvelløse dyr og alger i innsjøer er mindre studert, særlig i tropiske områder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}} I innsjøer er det hele 14 dyrerekker.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}