Redigerer Beijing (avsnitt)

==== Gamlebyen og keiserpalasset ====
[[Fil:Peking Tempel in der Verbotenen Stadt.jpg|thumb|Audienshaller i Den forbudte by {{Byline|Wolfgang Beyer}}]]
[[Fil:Hydrant Verbotene Stadt.jpg|thumb|Hydrant i Den forbudte by]]
{{Utdypende|Den forbudte by|Keiserbyen}}

Gamlebyen, som opprinnelig var omgitt av [[Beijings bymur|en meget kraftig bymur]], ble ansett som et bilde på [[kosmos]] (fra [[gresk]] ''kósmos'' = Verden[sorden]). Den hadde fire firkantede distrikter. Langs byens hovedakse, i nord-sør-retning, var det portbyggverk, palasser og seremonielle byggverk. [[Den forbudte by]], som lå innenfor Keiserbyen og som opprinnelig var forbudt område for vanlige borgere, er fremdeles omgitt av sin mur. Innenfor er det tidligere keiserpalasset, som i [[1987]] ble oppført på [[UNESCO]]s liste over [[verdens kulturarv]]. Her hadde alt i alt 24 kinesiske keisere fra [[Ming-dynastiet|Ming-]] og [[Qing-dynastiet|Qing-dynastiene]] sin residens sammen familie og slekt. I dag er anlegget offisielt designert som [[Beijings palassmuseum]], men ettersom det er en helt overlappende størrelse med Den forbudte by, er det for det meste denne betegnelsen som står sterkest.

Dette komplekset fra [[1400-tallet]] har mange store haller og palasser. Vest for dette er området [[Zhongnanhai]], en stor park med to sjøer. Den er også omsluttet av en mur. Zhongnanhai betyr «sentral- og sørsjøen», de to innsjøer som ligger innen området. De to sjøene er del av en serie av irrigasjonsprosjekter som ble gjennomført da Den forbudte by ble anlagt. En tredje og nordligere innsjø, «[[Beihai-parken|Nordsjøen]]», ligger rett utenfor [[Zhongnanhai]]. Disse tre innsjøene var opprinnelig del av en keiserlig lystpark, med parkanlegg, paviljonger og templer. De mer religiøst innrettede anleggene var rundt Nordsjøen, mens Sentralsjøen og Sørsjøen snarere hadde palasser ved sine bredder. De fleste av disse bygningene står fremdeles.

Gamlebyen bestod av den ytre by, og den kvadratiske nordligere indre by som ble bygd mellom 1409 og 1420 og omgitt av en bred og 15 meter høy mur med ni porter. Den indre bys omfang tilsvarer for det meste [[Yuan-dynastiet]]s hovedstad Dadu (1271–1368). [[Keiserbyen]] lå i den indre by, med regjeringsbygg, palasser, templer, have- og parkanlegg og Den forbudte by. Utenfor Keiserbyen lå bydeler med markeder, templer og boliger. Muren var ca. 25 kilometer lang.

Den sørligere ''ytre by'' ble bygget under [[Ming-dynastiet]] mellom 1521 og 1566. Den var rektangulær og var omsluttet av en 23,5 kilometer lang mur. Her var det viktige tempelanlegg og dessuten boligområder for vanlig folk. Etter kommunistenes maktovertakelse i Kina den 1. oktober 1949 ble de gamle bymurer etterhvert revet, men flere steder er det mulig å se rester og bruddstykker.