Redigerer Baskisk (avsnitt)

=== Verbalbøyning ===
Substantivbøyninga i baskisk er ganske klar, til tross for de mange kasusene; verbalbøyninga er imidlertid beryktet for sine mange forskjellige og kompliserte former. Grammatikere i det 18. århundre fant intet mindre enn 30&nbsp;952&nbsp;forskjellige former av ett enkelt verb. Dette er fordi endelige verb i baskisk ikke bare inneholder referanser til hvem som utfører handlingen (som er vanlig i indoeuropeiske språk, som for eksempel tysk: ''ich lieb'''e''''', ''du lieb'''st''''', ''er lieb'''t''''' og så videre), men også til direkte og indirekte objekt for handlingen, og av og til den som svarer.

Her en noen former av verbet ''ukan'' «å ha» i presens (3sg = 3. person entall, og så videre).

{| class="wikitable"
|-
!Baskisk
!Oversettelse
!Subjekt
!Direkte objekt
!Indirekte objekt
|-
|''du''
|«hun/han har den»
|3sg
|3sg
| -
|-
|''gaitu''
|«hun/han har oss»
|3sg
|1pl
| -
|-
|''zaitugu''
|«vi har deg»
|1pl
|2sg
| -
|-
|''diot''
|«jeg har det for ham/henne»
|1sg
|3sg
|3sg
|-
|''dizut''
|«jeg har det for deg»
|1sg
|3sg
|2sg
|-
|''dizkizut''
|«jeg har dem for deg»
|1sg
|3pl
|3sg
|-
|''dizkigute''
|«de har dem for oss»
|3pl
|3pl
|1pl
|}

Man gjenkjenner øyeblikkelig hvilke former denne markeringa av verbalformene hører til. En oversiktlig representasjon av paradigmet måtte ha vært tredimensjonal.

==== Enkel bøyning ====
Baskisk skiller mellom en såkalt enkel (eller syntetisk) bøyning, med former som kommer direkte fra verbet (som i den norske presenssetninga «han elsker»), og en sammensatt (analytisk) bøyning med hjelpeverb (for eksempel den norske perfektumsetninga «han har elsket»).

Den enkle bøyninga gjelder kun for noen få, vanlige verb. Verb som bruker denne bøyninga er ''izan'' «være», ''ukan'' «ha», ''egon'' «være», ''etorri'' «komme», ''joan'' «gå (målretta)», ''ibili'' «gå omkring», ''eduki'' «ha, holde», ''jakin'' «vite» og ''esan'' «si». I skriftlig baskisk er det også noen andre verb som bøyes enkelt, som ''ekarri'' «bringe», ''erabili'' «bruke», ''eraman'' «bære», ''etzan'' «ligge» og ''iraun'' «vare». Andelen enkle verb var større tidligere, og tekster fra det 16. århundre inneholder rundt 50&nbsp;slike verb. I dag brukes de i opphøyd språk. Alle andre verb bøyes ved hjelp av hjelpeverb. Enkel bøyning inneholder i dag kun to tider &ndash; presens og preteritum, samt en [[imperativ]]sform.

Eksempel: Presens av verbet ''ekarri'' «bringe», med noen forskjellige varianter av subjekt, direkte og indirekte objekt (3sg = 3. person entall, og så videre):

{| class="wikitable"
|-
!Baskisk
!oversettelse
!subjekt
!direkte objekt
!indirekte objekt
|-
|''dakart''
|«jeg bringer det»
|1sg
|3sg
| -
|-
|''dakarna''
|«du (hunkjønn) bringer det»
|2sg
|3sg
| -
|-
|''dakark''
|«du (hankjønn) bringer det»
|2sg
|3sg
| -
|-
|''dakar''
|«hun/han bringer det»
|3sg
|3sg
| -
|-
|''dakarte''
|«de bringer det»
|3pl
|3sg
| -
|-
|''dakartza''
|«hun/han bringer dem»
|3sg
|3pl
| -
|-
|''nakar''
|«hun/han bringer meg»
|3sg
|1sg
| -
|-
|''hakar''
|«hun/han bringer deg»
|2sg
|2sg
| -
|-
|''dakarkiote''
|«de bringer det til ham/henne»
|3pl
|3sg
|3sg
|-
|''dakarzkiote''
|«de bringer dem til ham/henne»
|3pl
|3pl
|3sg
|}

En fullstendig tabell over presens av det mye brukte hjelpeverbet ''ukan'' «ha» med fast direkte objekt i tredje person, «det», og variable dativ-objekter blir slik:

{| class="wikitable"
|-
!subjekt
!colspan="9"|person i indirekte objekt
|-
!&nbsp;
!uten
!1sg<br />
(meg)
!2sg<br />
(deg hunkjønn)
!2sg<br />
(deg hankjønn)
!3sg<br />
(ham/henne)
!1pl<br />
(oss)
!2sg<br />
(Dem)
!2pl<br />
(dere)
!3pl<br />
(dem)
|-
!1sg<br />
(jeg)
|''dut''
|''-''
|''dinat''
|''diat''
|''diot''
|''-''
|''dizut''
|''dizuet''
|''diet''
|-
!2sg<br />
(du hunkjønn)
|''dun''
|''didan''
|''-''
|''-''
|''dion''
|''digun''
|''-''
|''-''
|''dien''
|-
!2sg<br />
(du hankjønn)
|''duk''
|''didak''
|''-''
|''-''
|''diok''
|''diguk''
|''-''
|''-''
|''diek''
|-
!3sg<br />
(han/hun)
|''du''
|''dit''
|''din''
|''dik''
|''dio''
|''digu''
|''dizu''
|''dizue''
|''die''
|-
!1pl<br />
(vi)
|''dugu''
|''-''
|''dinagu''
|''diagu''
|''diogu''
|''-''
|''dizugu''
|''dizuegu''
|''diegu''
|-
!2sg<br />
(De)
|''duzu''
|''didazu''
|''-''
|''-''
|''diozu''
|''diguzu''
|''-''
|''-''
|''diezu''
|-
!2pl<br />
(dere)
|''duzue''
|''didazue''
|''-''
|''-''
|''diozue''
|''diguzue''
|''-''
|''-''
|''diezue''
|-
!3pl<br />
(de)
|''dute''
|''didate''
|''dinate''
|''diate''
|''diote''
|''digute''
|''dizute''
|''dizuete''
|''diete''
|}

For eksempel betyr ''diguzue'' „dere har det for oss” (subjekt 2pl, indirekte objekt 1pl, direkte objekt 3sg «det»). De korrekte formene for et direkte objekt i 3. person flertall blir danna ved å sette inn /-zki-/ etter første stavelse /di-/, for eksempel ''di'''zki'''ot'' „jeg har dem for ham/henne”, mens ''diot'' er „jeg har det for ham/henne”.

Refleksive former (for eksempel «jeg har meg») finnes ikke i dette skjemaet, og må formes ved omskrivinger.

==== Sammensatt bøyning ====
Alle ikke-enkle verb bøyes ved hjelp av sammensatt bøyning, og formes ved en av stammeformene til verbet sammen med en form av en av hjelpeverbene ''izan'', ''ukan'', ''edin'' eller ''ezan''. De forskjellige stammeformene er stammen av verbet selv, perfektum partisipp, futurum partisipp og gerundium (egentlig et verbalsubstantiv i inessiv). ''Ukan'' og ''ezan'' brukes med transitive verb, ''izan'' og ''edin'' med intransitive. Videre detaljer finnes her; se litteraturliste.