Redigerer Barokken (musikk) (avsnitt)

===Religiøs vokalmusikk===
{{Listen|
|filnavn=Bach - cantata 140. 1. chorus.ogg
|tittel= Bach: Førstesatsen fra ''Wachet auf, ruft uns die Stimme'', kantate 140 (5:47)
|beskrivelse=MIT Concert Choir
|pos=left}}

Rundt århundreskiftet ble den lutherske vokale kirkemusikken stadig mer lik opera. Deler av dette skyldtes Erdmann Neumeister, en poet og teolog som kombinerte opera og luthersk kirkemusikk. Inspirert av ham begynte også Bach å benytte teknikker fra opera, som resitativ og arier, men også kor, koralmusikk og orkesterakkompagnement.<ref>Side 341, Taruskin</ref> Fra han ble utnevnt til [[Thomaskantor]], altså mer eller mindre musikalsk ansvarlig for alle kirkene, til han mistet interessen for kirkemusikk, utviklet Bach kirkemusikken kraftig.<ref>Side 277-280, Stauffer</ref> Man la særlig merke til dette i hans to pasjoner. Bach hadde ingen erfaring som operakomponist utover et par kaffehus-''dramma per musica'' uten nevneverdig suksess, men likevel er særlig ''[[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]'' lik operaene, blant annet med dramatiske trekk mellom Pontus Pilatus og koret som insisterer på at Jesus skal korsfestes. I tillegg benyttet Bach seg også av koret som kommentarer til handlingen som i gresk drama.<ref>Side 454, Burkholder, Grout, Palisca</ref> ''[[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]]'' er mer kompletativ, og kordelene spiller en større rolle i fremføringen.<ref>side 378, Taruskin</ref>

Bach mistet interessen for kirkemusikk rundt 1730, men i løpet av hans siste leveår fullførte han  ''[[Messe i h-moll]]'', em slags antologi over kirkemusikkens utvikling.<ref>Side 455-456, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Verket ble til over 20 år og antatt gjenbruk (kalt ''parodier'') av tidligere verk eller ufullstendige verk. Blandingen gjør at messen varierer fra gammelbarokk til [[den galante stilen|galant]] i framføring.<ref>Side 375, Taruskin</ref> Også i kantatene hadde Bach lånt fra opera, men det var ellers stor variasjon mellom dem.<ref>Side 72, Nesheim</ref> Kantatene var, som ''Matteuspasjonen'', reflektive og kompletative, og derfor fremført med stemmer uten at det foregikk skuespill i noen større grad, og kan heller forstås som en musikalsk preken.<ref>Side 342, Taruskin</ref> Kantatene spredte seg også utover 1730, men gikk kraftig ned i antall.

Rundt da Bach forlot vokal kirkemusikk, begynte Händel virkelig å interessere seg for dem. Rundt 1730 begynte han også å skrive oratorier. Han forandret imidlertid på de tradisjonelle italienske oratoriene ved å legge inn store kor, inspirert både av tysk og engelsk kormusikk. Han ga dem forskjellige roller, fra å fortelle historien videre til å kommentere den, også han inspirert av gresk drama. Også den tyske pasjonen og den engelske masque spilte en rolle i Händels nye oratorier. Dette understøttet at kirken var en fellesopplevelse og ikke en individuell en. Händel benyttet seg sterkt av operateknikken, og kunne derfor låne resitativ-teknikker fra opera og følge dem opp, ikke av en arie, men av et korverk.<ref>Side 464-65, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Likevel dukker det også opp arier og dramatiske scener i oratoriene. I tillegg lagde Händel også oratorier som ikke var kristne, men hørte til gresk mytologi, deriblant ''Semele'' og ''Hercules''.<ref>Side 194, Herresthal</ref>