Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

== Harriet Arbuthnot ==
[[Fil:Harriet Arbuthnot.jpg|thumb|right|upright|Harriet Arbuthnot, maleri av John Hoppner, ca. 1805.<ref> John Hoppners portrett av Harriet Arbuthnot er nå i Fundación Lázaro Galdiano, [[Madrid]].</ref>]]

Kitty døde av kreft i 1831, men Wellington fant trøst for manglende kontakt med en rekke andre kvinner han hadde kortere og lengre intimt forhold til. Den mest berømte var [[Giuseppina Grassini]], en italiensk operasanger, som ved ulike tider var elskerinnen til både Napoléon Bonaparte og Wellington.<ref> Gavoty, André (1947): ''La Grassini'', Paris</ref><ref> Selin, Shannon [https://shannonselin.com/2018/01/giuseppina-grassini-napoleon-wellington/ «Giuseppina Grassini, Mistress of Napoleon & Wellington»]</ref>

Den kvinnen som i løpet av 1820-tallet ble beskrevet som hans «nærmeste kvinnevenn» var [[Harriet Arbuthnot]], hustru av hans venn [[Charles Arbuthnot]],<ref> Longford (1972), s. 95</ref> men alt tyder på at dette forholdet var utelukkende intellektuelt og platonisk. Hun hadde en langvarig korrespondanse og tilknytning til hertugen som ble dokumentert i hennes dagbokskriving. Hennes dagbøker, utgitt i 1950 som ''The Journal of Mrs Arbuthnot'', har siden blitt omfattende benyttet som kilde i alle senere biografier av hertugen. Wellington, som var ulykkelig i sitt ekteskap, fant i selskapet med Harriet Arbuthnot «det behag og lykke hans hustru ikke kunne gi ham.»<ref> [http://historicalbellesandbeaus.blogspot.no/2011/08/number-one-london.html «Number One London»], ''Historical Belles and Beaus''</ref>

Harriet Arbuthnot døde brått av [[kolera]] i 1834, og det var åpenbart et like stort slag for Wellington som det var for hennes ektemann.<ref> Longford (1972), s. 296</ref> Etter hennes død forlot Charles Arbuthnot deres hjem i Woodford House og bodde med sin nære venn Wellington. De to aldrende enkemennene tilbrakte sine siste år sammen i Apsley House.<ref> Longford (1972), s. 297</ref> Her sørget de over tapet av Harriet Arbuthnot og klaget på splittingen innenfor Tory.<ref> Mullen, Richard (Juli 1995): [http://www.thefreelibrary.com/Wellington+and+the+Arbuthnots%3A+A+Triangular+Friendship.-a017281275 «Review of ‘Wellington and the Arbuthnots: A Triangular Friendship’»] i: Contemporary Review.</ref> Charles døde i Apsley House i 1850, 83 år gammel.<ref> New, Chester W. (1942): «Review of ‘The Correspondence of Charles Arbuthnot’ by A. Aspinall» i: ''The Journal of Modern History''. '''14''' (3): 384–385. doi:[https://doi.org/10.1086%2F236648 10.1086/236648]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1874548 1874548], s. 384–385</ref> Wellington bodde alene i ytterligere to år før han døde og ble gravlagt med stor pomp og prakt i [[St. Pauls katedral]] i London.