Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

==== Arnhem ====
Klokken 03.00 møttes offiserene for 2. bataljon og 1. og 11. fallskjermbataljon for å planlegge angrepet. Kl. 04.30, før daggry,<ref>Harvey, A.D. (2001): ''Arnhem''. London: Cassell & Co. ISBN 0304356999; s. 106.</ref> begynte 1. fallskjermbrigade sitt angrep mot Arnhem-broen,<ref>[https://www.liberationroute.com/pois/692/de-verkeersbrug-bij-arnhem «The road bridge at Arnhem»], ''Liberation Route Europe''</ref> med 1. bataljon som ledet, støttet av restene fra 3. bataljon, med 2. South Staffordshires på 1. bataljons venstre flanke og 11. bataljon som fulgte etter. Så snart det ble lyst ble 1. bataljon oppdaget og stanset av beskytning fra den fremste tyske forsvarslinjen. Fanget i åpen mark og under kraftig ild fra tre sider gikk 1. bataljon i oppløsning og det som var igjen av 3. bataljon falt tilbake. 2. South Staffordshires ble på samme måte avskåret og, bortsett fra rundt 150 mann, ble de overvunnet ved middagstid.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 90–91.</ref> Den 11. bataljonen, (som hadde holdt seg unna store deler av kampene) ble deretter overveldet i utsatte posisjoner mens de forsøkte å erobre høy bakke mot nord. Uten håp om å slå gjennom, trakk de 500 gjenværende mennene fra disse fire bataljonene seg vestover i retning hovedstyrken, 5 km unna i Oosterbeek.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 95.</ref>

2. bataljon og tilknyttede enheter (omtrent 600 mann) hadde fortsatt kontroll over den nordlige innfartsrampen til Arnhembroen. De hadde blitt ustanselig bombardert av fiendtlige stridsvogner og artilleri fra to kampgrupper ledet av SS-Sturmbannführer Brinkmann og en kommandert av major Hans-Peter Knaust. Tyskerne innså at de ikke ville bli angrepet av infanteriangrep som de som hadde blitt slått blodig tilbake dagen før, så i stedet ble de beskutt de britiske bombekastere fra kort avstand, foruten artilleri og stridsvogner. De systematisk ødela hvert hus for å fordrive forsvarerne. Selv om britene var i kamp mot enorme odds, klamret de seg til sine posisjoner og mye av omkretsen ble holdt.<ref>Harclerode, Peter (1994): ''Arnhem: A Tragedy of Errors''. London: Caxton Editions. ISBN 1840671467; s. 95–96.</ref>